Skip to content

Biskop etter deltakelse i frimurerarrangement: «Frimureri er uforenlig med katolisisme»

Biskop etter deltakelse i frimurerarrangement: «Frimureri er uforenlig med katolisisme»
Av Nicolás de Cárdenas

Presidenten for Det pavelige teologiske akademi, biskop Antonio Staglianò, har gjentatt at det er uforenlig med katolsk tro å tilhøre frimureriet. Hans uttalelse kom noen dager etter at han deltok på et arrangement i regi av den italienske Grand Orient-logen i Milano.

Til Vatican News sier Stagliano at frimureriet er en heresi som ligner den arianske vranglæren. Arius fornektet Kristi guddommelighet, mens han betraktet Jesus som en slags universets arkitekt. Frimurerne har den samme ideen når det gjelder Gud. «Denne ideen om en ‘universets arkitekt’ er uforenlig med den katolske troen fordi den er frukten av menneskelig fornuft som prøver å forestille seg en gud, mens Den katolske kirkes Gud en gang for alle har åpenbart seg for menneskene i Kristus Jesus!”, sier han.

“I bunn og grunn”, fortsetter prelaten, “er den katolske troen et resultat av en historisk hendelse der Gud ble kjød, nærmet seg menneskene, talte til alle mennesker og bestemte dem for sin frelse.”


Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio

For å forklare den totale uforeneligheten mellom det å være katolikk og frimurer nærmere, påpekte Staglianò at det innenfor frimureriet opprettes forbindelser med hemmelige krefter som ikke kan forenes med kristen praksis. «vi snakker altså om dyptgripende motsetninger», sier han.

Frimureriet vs. den katolske kirken

Staglianò peker videre på noen av de mest åpenbare forskjellene mellom frimureriet og den katolske læren: «Når det gjelder brorskapsbegrepet, er vårt brorskap basert på sakramentet om Guds kjærlighet i Jesus; det er grunnlagt på eukaristien, ikke bare på den generelle ideen om å være brødre.”

Når det gjelder nestekjærlighet, påpeker den italienske biskopen at kristen nestekjærlighet “ikke har noe med frimureriets nestekjærlighet å gjøre, fordi den kristne nestekjærligheten er basert på den historiske hendelsen til en Gud som døde og oppstod for oss, og som ber sine barn om ikke bare å være filantropiske, men å bli korsfestet for kjærlighetens skyld.”

I tillegg skiller frimureriet og katolisismen seg fra hverandre når det gjelder mysteriebegrepet. Mens esoterisme gjennomsyrer frimureriets lære (slik at den bare gis til de innvidde), opphører ikke det kristne mysteriet, som har vært skjult gjennom århundrene, å være et mysterium, men det opphører å være skjult, fordi mysteriet som tidligere var skjult er blitt åpenbart i Kristus”, forklarer Staglianò.

Mer om frimureri på EWTN Norge:
Katolikker kan ikke tilhøre Frimurerlosjen
Ukens samtale | Missale og frimurere | p. Arne Marco
Ukens nyheter | Håp og frimureriet
Inkvisisjonen | ‘Salomos tempel? | Episode 9


Denne saken ble først publisert av ACI Prensa, EWTN Norge spanskspråklige nyhetspartner. Den er oversatt og bearbeidet av EWTN Norge.

Nicolás de Cárdenas har vært korrespondent for ACI Prensa i Spania siden juli 2022. I sin journalistiske karriere har han arbeidet med sosiale og religiøse spørsmål.



 

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Biskop elekt Fredrik Hansen bispevies 18.januar

Oslo katolske bispedømme kunngjorde i dag at bispevielsen av monsignore Fredrik Hansen som koadjutorbiskop av Oslo den 18. januar 2025. Detaljer om tidspunkt, sted og andre praktiske opplysninger vil bli formidlet senere.

Kirkens vekst i de første århundrene

Hvordan kunne en obskur, marginal krets av jøder, som forkynte at Jesus var Kristus oppstått fra de døde, i løpet av noen århundrer utvikle seg til å bli den sterkeste religiøse kraften, først i det romerske imperiet, og senere i hele den vestlige verden? Dette spørsmålet blir stilt av den amerikanske religionssosiologen Rodney Stark i boken The Rise of Christianity som utkom for første gang i 1996. Starks fremstilling er fortsatt aktuell for alle som ønsker å forstå mer av hvordan Kirken kunne vokse så sterkt i de første århundrene.

Mer nyheter

Bidrag etter emne