Av Joseph Pronechen

Vatikanet kunngjorde at det i jubelåret 2025 – håpets jubelår – vil bli åpnet fem hellige dører. Den første blir åpnet på julaften, av pave Frans i Peterskirken.

Den hellige dør har en helt spesiell betydning, det ser vi ved at det er paven selv som åpner den. Hva er så en hellig dør, og hvor kommer betegnelsen fra?

Både pave Frans og pave Johannes Paul II har forklart tradisjonen i offisielle dokumenter.

«I katolsk tradisjon representerer Den hellige dør veien til frelse – veien til et nytt og evig liv, som ble åpnet for menneskeheten av Jesus», forklarte pave Frans i Spes Non Confundit (Håpet skuffer ikke), den pavelige bullen som offisielt proklamerte det hellige året 2025.

Et kvart århundre tidligere skrev Johannes Paul II om den hellige døren i Incarnationis Mysterium, hans bulle til det store jubelåret i år 2000. Han forklarer der hvordan den «minner om overgangen fra synd til nåde, som alle kristne er kalt til å fullføre. Jesus sa: ‘Jeg er porten.’ (Joh 10,7), for å gjøre det klart at ingen kan komme til Faderen uten gjennom ham. Denne betegnelsen som Jesus bruker på seg selv, vitner om at han alene er Frelseren som er sendt av Faderen. Det finnes bare én vei som åpner inngangen til et liv i fellesskap med Gud: Det er Jesus, den eneste og absolutte veien til frelse. På ham alene kan salmistens ord anvendes i full sannhet: ‘Dette er Herrens port, her går de rettferdige inn.’ (Salme 118,20).»

Johannes Paul II legger til at det er enhver troendes ansvar å gå over terskelen til denne «døren». Hvorfor er det slik? «Å gå gjennom denne døren betyr å bekjenne at Jesus Kristus er Herre; det er å styrke troen på ham for å leve det nye livet som han har gitt oss. Det er en beslutning som forutsetter frihet til å velge og også mot til å legge noe bak seg, i visshet om at det som vinnes er guddommelig liv (Matt 13,44-46).»

Han erklærte også at det var denne åndelige innstillingen han selv, som den hellige far, skulle ha når han som den første gikk gjennom den hellige dør. «Gjennom den hellige dør vil Kristus føre oss dypere inn i Kirken, sitt legeme og sin brud.»

I Skriften

I årenes løp har andre offisielle kirkelige referanser pekt på bibelske utsagn som kan forklare betydningen av den hellige dør i katolsk tradisjon.

«Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere» (Luk 11,9).

 «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg (Åp 3,20).

 Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite (Johannes 10,9).

 Budskapet som formidles gjennom Den hellige dør, er derfor at Guds barmhjertighet strekker seg ut til menneskehetens skrøpelighet.

Den hellige dørs historie

Den hellige dør utvides noen ganger til å omfatte Romas tre andre store basilikaer, slik det vil skje i forbindelse med jubileet i 2025, da det vil bli åpnet hellige dører i de pavelige basilikaene San Giovanni in Laterano, Santa Maria Maggiore, San Paolo fuori le Mura og San Lorenzo fuori le Mura. Pave Frans vil åpne dem alle.

Selv om pave Bonifatius VIII innledet tradisjonen med jubelår i 1300, tok det omkring 100 år før den hellige dør fikk en viktig plass i katolsk tradisjon. Ifølge dokumenter fra 1400-tallet åpnet pave Martin V den hellige dør for første gang i jubelårenes historie i Lateranbasilikaen i 1423. På den tiden ble det feiret hellige år hvert 33. år, til minne om de årene Jesus levde på jorden.

Først i julen 1499 bestemte pave Alexander VI at den hellige dør skulle åpnes ikke bare i Lateranbasilikaen, men også i Peterskirken, Santa Maria Maggiore og San Paolo fuori le mura.

Jubelår med åpning av den hellige dør inntreffer nå hvert 25. år. Paven kan også proklamere et hellig år eller jubelår på et annet tidspunkt, slik det skjedde i 1933 på årsdagen for Jesu død på korset og i år 2000, ved tusenårsskiftet.

Ritualer

Ritualet for åpningen av Den hellige dør var nesten uforandret mellom 1525 og 1950. Etter 1950 begynte det å skje små endringer. I de første århundrene slo paven på murveggen som omsluttet Den hellige dør med en sølvhammer; deretter fortsatte murerne å avdekke døren, som ved slutten av hvert hellige år ble forseglet med en murvegg når paven lukket året. I det hellige året 1975 ble oppmerksomheten rettet mot døren og ikke veggen. På dette tidspunktet var den hellige døren i Peterskirken ferdigstilt med skulpturerte bronsepaneler. Senere, i forbindelse med jubileet i 2000, forklarte Vatikanets pavelige seremonimester at disse var av «dyp bibelsk, teologisk, liturgisk og pastoral betydning knyttet til døren som bilde i frelseshistorien og i Kirkens historie; den blir dermed et av de mest kraftfulle tegnene på jubileet, slik paven [Johannes Paul II] påpekte.»

Ifølge seremonimesteren uttrykker disse nye elementene bedre den bibelske og liturgiske betydningen av den hellige dør. Panelene på forsiden av døren er synlige, men på innsiden er døren murt igjen frem til neste hellige år. Da blir muren fjernet, døren blir åpnet av den hellige far, og pilegrimene kan vandre gjennom den.

Panelene forkynner betydningen

Vatikanets guide til Peterskirken forklarer den hellige dørs 16 rektangulære paneler som er symmetrisk plassert i fire rader med fire paneler hver. De er inndelt etter våpenskjoldene til de 36 pavene som har feiret de ordinære hellige årene. Basrelieffene i bronse viser følgende scener fra Bibelen: Engelen ved paradisets port, syndefallet, Maria under bebudelsen, bebudelsesengelen, Kristi dåp i Jordan, den bortkomne sauen, den barmhjertige Faderen, helbredelsen av en lam, kvinnen som vasker Jesu føtter, behovet for tilgivelse (7 ganger 77), Peters fornektelse, den gode tyv, Jesu tilsynekomst for Tomas, Kristi tilsynekomst for disiplene, Saulus’ omvendelse og åpningen av den hellige dør.

«Budskapet den hellige døren gir til dem som krysser terskelen og går inn i basilikaen, er en del av evangeliets essens: Det er budskapet om Guds barmhjertighet som bøyer seg over menneskets elendighet», skrev den avdøde italienske kardinalen Virgilio Noè, erkeprest emeritus i Vatikanbasilikaen, i sin bok The Holy Door in St.Peter’s Basilica in the Vatican.  «Dørens seksten paneler er som versene i en salme, som synger Guds uendelige barmhjertighets pris», forklarer kardinalen. «De tar utgangspunkt i syndens realitet, som fornedrer mennesket, og går videre til boten, som rehabiliterer det. De lyser opp hvert eneste øyeblikk i enhver situasjon med vissheten om guddommelig tilgivelse.»

I tillegg forklarer pavens liturgimester at bønnen før døren åpnes kommer fra Lukasevangeliet når Jesus forkynner i synagogen i Nasaret: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren» Lukas 4,18-19.

Pave Frans uttrykte følgende ønske for de troende: «Måtte jubelåret for alle bli et øyeblikk av et ekte, personlig møte med Herren Jesus, døren til vår frelse, som Kirken har fått i oppdrag å forkynne alltid, overalt og for alle som vårt håp (1 Tim 1,1).»

Denne artikkelen var først publisert av The National Catholic Register, EWTN Norge sin nyhetspartern. Der er redigert og oversatt av EWTN Norge.