De hellige Kornelius og Kyprian

Den hellige Kornelius ble valgt til pave i år 251 under keiser Decius’ forfølgelser. Hans første utfordring, i tillegg til den vedvarende trusselen fra de romerske myndighetene, var å løse splittelsen som oppstod ved den første antipaven, Novatian. For å stadfeste sitt embete innkalte han en synode av biskoper, som bekreftet ham som den rettmessige etterfølger av den hellige Peter.

Et spørsmål som særlig preget tiden, var hvordan Kirken skulle forholde seg til dem som hadde falt fra troen under forfølgelsene. Noen mente at de aldri kunne tas tilbake, andre at de kunne mottas uten streng bot. PaveKCornelius fastslo at de måtte tas imot, men med pålagt og passende bot.

I 253 ble Kornelius sendt i eksil av keiser Gallus. Han døde under de harde vilkårene i landflyktighet, og æres som martyr.

Den hellige Kyprian av Kartago regnes som den viktigste skikkelsen i den afrikanske kirken etter den hellige Augustin. Han var en nær venn og støttespiller for pave Kornelius, både i kampen mot antipaven Novatian og i spørsmålet om gjenforening av frafalne.

Kyprian ble født omkring år 190 i en velstående hedensk familie. Han fikk en grundig utdannelse i klassiske fag og retorikk. Først i en alder av 56 år omvendte han seg til kristendommen. Året etter ble han presteviet, og to år senere ble han valgt til biskop.

Hans skrifter fikk stor betydning for Kirkens selvforståelse, særlig verket Om den katolske kirkes enhet, der han betoner at Kirkens enhet er forankret i biskopenes autoritet, og blant biskopene, i Romas primat.

Der skriver han:
«Du kan ikke ha Gud til Far hvis du ikke har Kirken til mor … Gud er én, Kristus er én, og Kirken hans er én; én er troen, og ett er folket, forent i kjærlighet til en sterk enhet som ett legeme … Er vi Kristi arvinger, så la oss forbli i Kristi fred; er vi Guds sønner, så la oss være fredens venner.»

Under Decius’ forfølgelser valgte Kyprian å gå i skjul for å lede sin menighet i hemmelighet. Denne beslutningen ble kritisert av hans motstandere. Den 14. september 258 ble han imidlertid martyr under keiser Valerians forfølgelser.