Skip to content

Dagens refleksjon | Allehelgensaften

Dagens refleksjon 31. oktober, 2023: Allehelgensaften
Av Peder Josef Foss

I november lærer Kirken oss å overveie slutten. I advent og desember vil et nytt kirkeår begynne fokusert på forventningen i tiden før Immanuel-tegnet, Herrens komme iblant oss. Men i november retter Kirken blikket mot historiens og den enkeltes ende – det apokalyptiske, sjelenes evige skjebne og håpet om Kristi gjenkomst i gru og herlighet for å dømme levende og døde.

Derfor er det verdt å merke seg hvilken fest som innleder denne tiden: Allehelgensdag, dagen hvor vi ærer og ber om forbønn fra alle de hellige hos Gud, især dem vi ikke kjenner navnene på. En kanonisering eller helligkåring kan lett misforståes som en kirkelig prosess for å gjøre noen hellig. Slik er det selvsagt ikke – å gjøre noen hellig er Guds verk, selv om det skjer gjennom Kirken og med den enkeltes samarbeid med helliggjørende og understøttende nåde.

Samfunnet for øvrig er ikke så veldig interessert i slike ting som død og dom, himmel og helvete, salighet og fortapelse. Det er stress. Allehelgensaften – vigilien som fører oss inn i Allehelgensdag, som handler om den hvite skaren av vitner som har seiret ved Lammets Blod – ‘helligholdes’ av de fleste ved en merkelig sammenblanding av kostymer, filmer og dekorasjoner som dveler ved det grufulle, makabre, blodige og nifse med sukkertøy og snacks og gresskar. Kommersielle og kulturelle krefter, med opprinnelse i USA, har overskygget dagen, som er katolsk i sin opprinnelse (‘Halloween’ er engelsk, avledet av ‘All Hallows Eve’, Allehelgensaften), med et merkelig sammensurium av ulike katolske og ikke-katolske tradisjoner, beregnet først og fremst på profitt (dette vises av at juledekorasjoner gjerne erstatter skjelettene og flaggermusene noen få dager etter 31. okt.). Festen har blitt tappet for sitt egentlige innhold og står igjen som en anledning til å kle seg ut som noe skummelt, se en skummel film og spise godteri.

Med den observasjonen er det ikke sagt at katolikker ikke bør ha det gøy som en del av feiringen av kirkelige høytider, heller ikke at alt det som foregår på Halloween er tvers igjennom demonisk eller forkastelig. Det er likevel å si at hvis man skal ha fest, så må man ha noe det er verdt å feire og at feiringens konkrete former må henge sammen med og forstås i lys av bragdene, mysteriene eller personene som feires, ellers er det ikke annet enn forfengelighet og eksess.

Allehelgensdag og Allehelgensaften handler ikke først og fremst om døden, om livets slutt, om mørket og om onde makter, men om Kristus Kongens, den oppstandnes, herlige lys som beseirer og forvandler døden fra tap til vinning.

For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet.

Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven. Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!

(1 Kor 15,52-56)

 

Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Den hellige Antonius av Padova

Den hellige Antonius av Padova Kirken feirer den hellige fransiskanerpresten Antonius av Padova på hans dødsdag den 13. juni. Selv om han i dag gjerne

Mer nyheter

Bidrag etter emne