Pave Leo XIV oppfordrer Libanon til utholdenhet, håp og forsoning

Under et besøk i presidentpalasset i Baabda oppfordret pave Leo XIV Libanons ledere til utholdenhet, dialog og et fornyet engasjement for det felles beste. Talen fant sted mens landet fortsatt forsøker å komme seg etter politisk lammelse, økonomisk kollaps og krigen i 2023–2024.

Av Elias Turk, 1. desember 2025

Pave Leo XIV fortsatte sin ukelange apostoliske reise til Tyrkia og Libanon med en tale til landets politiske ledelse i presidentpalasset i Baabda søndag. Der ba han om utholdenhet, dialog og et fornyet engasjement for det felles beste.

Reisen, som er viet kristen enhet, regional stabilitet og Kirkens misjon i Midtøsten, har ført Den hellige far fra historiske møter i Istanbul til en nasjon som fortsatt er i ferd med å komme seg etter en politisk krise og krigen i 2023–2024.

«Salige er de som stifter fred», innledet paven, og la til at fred «krever utholdenhet» og «standhaftighet for å beskytte og pleie livet». Hans uttalelser kom mens Libanon søker stabilitet etter år med politisk lammelse, økonomisk kollaps og det langvarige traumet etter regionale konflikter.

Presidentpalasset, som ligger med utsikt over Beirut og ble bygget i 1956, var åsted for sin første pavelige tale siden parlamentet 9. januar valgte Joseph Aoun til Libanons 14. president, etter mer enn to år uten statsoverhode. Aoun, en maronittisk kristen og karriereoffiser i hæren, født i Beirut i 1964, ønsket pave Leo velkommen til en seremoni som inkluderte en tradisjonell dabke-dans og planting av et «vennskapets sedertre» i palasshagene sammen med ledere fra Vatikanet og den maronittiske kirke.

Pave Leo erkjente hvor krevende det er å styre «under omstendigheter som er svært komplekse, konfliktfylte og usikre», men roste samtidig det libanesiske folkets motstandskraft. «Dere er et folk som ikke gir opp», sa han, og pekte på de mange som hver dag arbeider stille for fred.

Han beskrev Libanon som «et fellesskap av fellesskap, forent av et felles språk: håp», i en tid da mange deler av verden preges av økende pessimisme, ustabilitet og beslutninger som tas «til skade for det felles beste». Til tross for krisens byrde og det han kalte «en økonomi som dreper», sa han at Libanon gjentatte ganger har vist sin evne til å «starte på nytt».

Paven oppfordret landets ledere til å holde seg nær folket, løfte frem ungdommens og sivilsamfunnets rolle og motstå fristelsen til å redusere det nasjonale livet til konkurrerende interesser. «Det felles beste er mer enn summen av mange interesser», sa han.

Forsoning, understreket han, er uunnværlig. Sår – personlige og kollektive – krever tid og mot for å leges, sa han, og advarte om at uten denne prosessen «ville vi forbli fastlåst, hver og en fanget av vår egen smerte». Dialog, selv midt i misforståelser, er «veien».

Pave Leo talte også om sorgen som følger med emigrasjon og motet som kreves for å bli eller vende tilbake. Han fremhevet kvinners bidrag, som han kalte unikt begavet i «fredsskapingsarbeidet».

Avslutningsvis minnet paven Libanon om at fred ikke bare er en menneskelig prestasjon, men også en gave som former hjertet og lærer mennesker å «harmonisere våre skritt med andres». Fred, sa han, «er et ønske og et kall; det er en gave og et pågående arbeid».

Etter seremonien i Baabda reiste pave Leo til Harissa, hvor han skal bo ved det apostoliske nuntiaturet. Mandag morgen begynner han begynne med å be ved graven til den hellige Charbel Makhlouf i St. Maroun-klosteret i Annaya.

Denne saken ble først publisert av Catholic News Agency, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.