Håp og utfordringer for Syrias kristne

Av Pål Johannes Nes, 14. desember 2024

Syrias kristne har gjennom århundrene spilt en viktig rolle i landets historie, men situasjonen for denne minoriteten er blitt stadig mer utfordrende etter alle årene med borgerkrig. Den amerikanske journalisten John Allen, som i 2013 kom med boken «Forfulgt – Den globale krigen mot kristne», beskriver hvordan de kristne som gruppe er blitt dramatisk redusert i hele Midtøsten. Utviklingen i Syria minner om Irak: Fra å utgjøre rundt 10 prosent av befolkningen i Syria i 2011 til å telle bare om lag 300 000 i dag. Mange har flyktet på grunn av økonomisk stagnasjon, vedvarende kamper og forfølgelse fra radikale jihadistgrupper.

Situasjonen var særlig kritisk rundt 2015, da IS nådde høyden av sin makt. I løpet av denne perioden utførte IS flere angrep på kristne samfunn, blant annet i byer som Maaloula og Qaryatain. Her ble kirker ødelagt, og mange kristne ble drept, kidnappet eller tvunget på flukt. I tillegg kjempet IS mot Assad-regimet i flere områder med kristne minoriteter, noe som gjorde situasjonen ytterligere usikker. For mange kristne opplevdes det som om de ble forlatt av det internasjonale samfunnet.

Til tross for denne mørke perioden finnes det håp. Pavelig nuntius, kardinal Zenari, har nylig fortalt at opprørerne i Aleppo har lovet å respektere religiøse trossamfunn og kristne, og oppfordrer til forsoning.

Vitnesbyrd fra en katolikk i Syria
Nicola, en katolikk i Syria, deler sine erfaringer med EWTN Norge:
– Det finnes en stor forskjell mellom det tidligere lederskapet, som var åpent for alle religioner og kulturer, og de islamistiske ekstremistene i det nye regimet. Mange kirker ble ødelagt allerede den første dagen revolusjonen startet. Frykten for å ikke kunne brødfø familien preger fortsatt hverdagen til de fleste syrere.

Nicola uttrykker bekymring for den ekstreme ideologien som fremdeles er til stede i landet:
– Krigere fra Jabhat al-Nusra og IS beveger seg fritt på gatene, særlig i kristne områder. Dette skaper en enorm frykt og uro for våre kvinner og barn.

Han avslutter med en appell til kristne ledere i Europa:
– Jeg ber de religiøse lederne i Europa om å hjelpe alle kristne grupper i Syria, i tilfelle en ny syrisk stat blir grunnlagt basert på ekstrem islamisme. En slik stat vil utgjøre en alvorlig trussel mot den lille kristne minoriteten som fortsatt er igjen.

Usikker fremtid for kristne i Syria

Souheil Lawand, journalist for ACI MENA, EWTNs nyhetsbyrå i Midtøsten, deler denne bekymringen:
– Til tross for forsikringer om beskyttelse til de kristne, er mange usikre på hva fremtiden vil bringe. Etter en planlagt overgangsperiode på tre måneder er det uklart hvilket styresett landet vil få. Vil det bli et sekulært eller et islamsk styresett? Og hvis det blir islamsk, vil vi bli pålagt jizya (en skatt for ikke-muslimer) eller restriksjoner på klær og religionsutøvelse?

Han påpeker også utfordringene med utbredt korrupsjon:
– Du kan ikke finne et større omfang av korrupsjon enn det som finnes i Aleppo og i Syria generelt. Av ti kristne i Syria har én blitt værende, mens ni har reist.

Caritas Norge
Generalsekretæren i Caritas Norge, Ingrid Rosendorf Joys, beskriver situasjonen i Syria som preget av stor usikkerhet. Hun forteller at de «nye styresmaktene» har tatt direkte kontakt med kristne samfunn og forsikret dem om sikkerhet og trygghet:
– Våre partnere, inkludert Caritas Syria, vurderer situasjonen med forsiktig optimisme. Vi vet også at det er dialog med lokalsamfunn, byråkratiet og embetsverket, sier hun.

Joys understreker samtidig at Syria fortsatt har store humanitære behov etter 14 år med krise:
– Den humanitære situasjonen har stadig forverret seg, drevet av konflikt, uløste politiske problemer og økende matusikkerhet. Klimaendringer og vannmangel forverrer situasjonen ytterligere, samtidig som landet opplever en dyp økonomisk krise. Tilgang, dialog og fokus på både kortsiktige og langsiktige behov er nødvendig for å hjelpe lokalbefolkningen.

Veien fremover
For å styrke lokalbefolkningen og sikre stabilitet i Syria peker Joys på samarbeid, inkludering, dialog og åpenhet som avgjørende faktorer:
– Forsoningsarbeid og langsiktig støtte til gjenoppbygging vil være viktig. Syria trenger at det internasjonale samfunnet bidrar til demokratisk utvikling gjennom langsiktig og fleksibel finansiering, avslutter hun.