Notert: Akademikere, gravriddere, Eli og synoden

Denne uken spenner nyhetsbildet fra norske og internasjonale kirkehendelser til viktige utviklinger i synodens studiegrupper. Vi ser på møtet for katolske akademikere i Oslo, investituren for nye gravriddere, og EWTN Norges lansering av barne-TV med «Eli, nesten hellig». I tillegg omtaler vi nye rapporter fra synodalitetsprosessen, alvorlige angrep i Kongo, historiske endringer i Irland og andre aktuelle saker fra Kirken verden over.

Hør Notertpodkasten

Av sr Anne Bente Hadland, 21. november 2025

Siden siste ukes Notert har det som vanlig skjedd altfor mye til at vi kan redegjøre for det her, men med litt forskjellig vektlegging i podkasten og i denne skriftlige utgaven, rekker vi allikevel over en del. I podkasten snakker vi om sr. Anne Lise Strøm som ble bisatt i går, om biskop Stefan Oster i Tyskland, og om Vårt Lands reaksjoner på forrige ukes Notert. Én ting nevnes begge steder; interimrapportene fra studiegruppene som ble nedsatt under synoden som synodalitet. Her skal vi dessuten se på en samling av katolske akademikere som møttes sist lørdag i Oslo, gravridderne og -damene som samles denne helgen i Oslo for investitur – dvs ikledning – av fire nye medlemmer, og EWTN som lanserer barne-TV med sr. Karolina og eselet Eli som hovedpersoner: “Eli, nesten hellig”. Det vil si – sr. Karolina og Eli mener nok at hovedpersonen, det er Jesus, ikke dem.

Katolske akademikere

På festdagen for en av Kirkens store vitenskapsmenn, den hellige Albert den store, 15. november, samlet katolske akademikere seg til et første møte i noe som kanskje blir en tradisjon?

Ifølge en av initiativtagerne, sr. Katarina Pajchel OP, var det to initiativer som smeltet sammen til ett. Hun er selv fysiker, og sammen med to andre realister lekte de med tanken på å opprette en avdeling av “Society for Catholic Scientists”, da en annen akademiker – innenfor samfunnsvitenskap – meldte sin interesse for noe lignende, men faglig bredere. Sånn ble det. Katolikker ansatt ved høyere læreinstitusjoner og ulike forskningsinstitusjoner satte hverandre stevne. Seminaret startet med messefeiring og  fortsatte med et innlegg fra biskop Fredrik, samtaler i grupper og panelsamtale i god avveksling med uformelt samvær og sosial avslutning. Tanken er, ifølge sr. Katarina, å ta opp tema av felles interesse, dele erfaringer og støtte hverandre. Etter svært positiv respons fra deltagerne er tanken foreløpig å legge opp til en årlig seminardag.

Gravridderne

Ridderordenen av Den Hellige Grav i Jerusalem (Gravridderordenen) har vært representert i Norge fra tidlig 2000-tall og ledes i dag av Huan Nguyen. Om Ordenen skriver de selv:

“Ridderordenen av den Hellige Grav i Jerusalem er en katolsk orden som har i oppdrag å støtte Kirken i dens oppdrag i Det Hellige Land (særlig det latinske patriarkat i Jerusalem) gjennom forbønn og ved å gi vedvarende finansiell støtte. På verdensbasis har ordenen omlag 30.000 medlemmer. Den bidrar i vesentlig grad med økonomiske midler som sikrer drift av Den katolske kirkes mange aktiviteter i Det Hellige Land (primært i Det latinske patriarkat i Jerusalem, men støtter også prosjekter i regi av andre orientalske rituser i Den katolske kirke i Det Hellige Land).​”

Medlemmer inviteres til å komme inn i ordenen, og denne helgen er det fire nye medlemmer som tas imot i St. Olav Domkirke lørdag.

Om pavens myndighet

Biskop Fredrik holdt foredrag i Katolsk Grovbrød forleden med tema: pavens myndighet der han pekte på det bibelske grunnlaget og linjene fra Vatikan I til Vatikan II. Foredraget er lagt ut på youtube og finnes her:

“Eli, nesten hellig”

EWTN Norge slår til med katolsk barne-TV! Eselet Eli fører oss gjennom kirkeåret med sr. M. Karolina fra Elisabethsøstrene. Det ligger en betydelig innsats fra Elisabethsøstrene her; sr. M. Natanaela har skrevet manus og sr. M. Agnes har laget eselet. Eva Erika Nes låner forøvrig stemme til eselet Eli. “Eli, nesten hellig” er laget for barn fra mellom 5 og 9 år, sånn cirka, men anbefales til barn i alle aldre!

Første program sendes nå lørdag før Kristi Kongefest, og fortsetter hver lørdag i advent frem til jul.

Synodalitet og studiegrupper 

De som har fulgt med i vår rapportering om synoden om synodalitet, vet at en del kontroversielle spørsmål ble henvist til studiegrupper som skulle undersøke saken videre før de ble lagt frem. Fristen var opprinnelig nå i sommer, men pga pave Frans’ død og valg av ny pave, ble fristen forlenget til utgangen av 2025. 

Synodesekretariatet har nå offentliggjort de foreløpige rapportene fra studiegruppene. I utgangspunktet var det ti studiegrupper, men pave Leo føyet til to ekstra, en om liturgi og en kanonisk rett, så det er tolv i tallet. Vi bringer her en oversikt over gruppene og de spørsmål de skal besvare. 

Den første studiegruppen behandler aspekter ved forholdet mellom katolske østkirker og den latinske kirke, blant annet spørsmålet om hva som skjer når flyktninger og migranter fra øst-kirkelige regioner møter romersk-katolske kirkelige strukturer i Vesten. 

Den andre kommisjonen skal undersøke «de fattiges og jordens rop» og ta for seg situasjonen til marginaliserte, funksjonshemmede og fattige.

Den tredje gruppen, som arbeider med misjon på digitale kanaler, tar for seg resultatene fra møtet mellom katolske influencere og «digitale misjonærer», som var samlet i Roma i slutten av juli i forbindelse med jubelåret. 

En fjerde studiegruppe skal undersøke den grunnleggende ordningen «Ratio Fundamentalis Institutionis Sacerdotalis», som ble utgitt av Vatikanets kleruskongregasjon i 2016, med tanke på kvaliteten i presteutdanningen hva synodalitet og misjons-aktivitet angår. Hvor sterkt er presteutdanningen forankret i Guds folk, er et av spørsmålene som ekspertkomiteen skal se på. 

Den femte studiekommisjonen har allerede fått oppmerksomhet. Under det svært generelle temaet «Noen teologiske og kanoniske spørsmål om bestemte former for tjeneste» skjuler det seg kvinnens rolle i ledende stillinger og ikke minst spørsmålet om kvinnelige diakoner. 

Den sjette studiekommisjonen skal revidere dokumentene om forholdet mellom biskoper, ordensliv og kirkelige foreninger i synodalt og misjonerende henseende. Retningslinjene her er spørsmålene som oppstår i forholdet mellom biskoper og ordensfolk, samarbeidet mellom biskopskonferanser og ordensledere, samt forholdet mellom kirkelige sammenslutninger og lokale kirker.

Den syvende studiegruppen dreier seg om biskopembetets natur: Fokuset ligger først og fremst på utvelgelsen av kandidater til dette embete, biskopens dommerfunksjon samt arten og gjennomføringen av «ad limina»-besøkene. Det skal formuleres «teologisk begrunnede» utvalgskriterier for bispeembetet, som likevel er «praktiske og fleksible nok til å kunne tilpasses ulike kirkelige kontekster». 

Den åttende gruppen undersøker nuntienes rolle i en synodal og misjonerende kontekst og tar for seg utvelgelsen, utdannelsen og støtten til Vatikanets diplomatiske personale. 

Den niende studiekommisjonen skal belyse hvordan teologiske kriterier og synodale metoder kan være nyttige i avklaringen av omstridte doktrinære, pastorale og etiske spørsmål. 

Den tiende gruppen skal se etter fruktene av økumenikken for kirkelig praksis og arbeider med temaene synodalitet og primat, eukaristisk gjestfrihet og forholdet til karismatiske vekkelsesbevegelser.

Den ellevte studiegruppen, som ble opprettet i etterkant, om liturgi i synodalt perspektiv, koordineres av den australske kardinalen og erkebiskopen av Québec, Gérald Cyprien Lacroix ISPX. Hvordan man kan forbedre de troendes «aktive deltakelse» i kirkelige feiringer og særlig i eukaristien, eller hvordan man i liturgien kan fremheve kvinnens rolle i frelseshistorien tydeligere, er spørsmål som denne gruppen arbeider med.

Den tolvte kommisjonen er for biskopskonferanser, kirkemøter og partikulære konsiler, som ledes av erkebiskop Filippo Iannone, tidligere sjef for dikasteriet for lovtekster og nå prefekt for biskopdikasteriet. De står til rådighet for alle andre studiekommisjoner med ekspertise innen kirkerett, men har så langt ikke mottatt noen henvendelser.

I tillegg er det en kommisjon som ser på polygami, og en annen om statuttene for bispekonferanser, kirkelige forsamlinger og særskilte råd, men der foreligger det så langt ingen ting. 

Alle interimrapportene ligger ute på nett og kan leses her.

Oversikten er basert på en artikkel i Die Tagespost.

Kongo

Islamister angrep et helsesenter drevet av les Soeurs de la Presentation nord i Kongo, 14. november, der de drepte pasienter  – deriblant mødre og barn – og satte fyr på anlegget.

Irland

Irlands hovedstad Dublin har fått sin første offisielle katolske katedral på 500 år, etter at pave Leo XIV godkjente en forespørsel om å oppgradere St. Mary’s pro-katedral til katedral.

Frem til 2025 hadde byen Dublin to katedraler, men begge tilhørte minoritetskirken: Church of Ireland, den reformerte kirken. Majoritetsreligionen i Irland, den katolske kirke, hadde imidlertid ingen katedral i Irlands hovedstad fra tiden for den protestantiske reformasjon til november 2025. Som offisiell kirke tok Church of Ireland kontroll over det meste av kirkens eiendommer under reformasjonen, inkludert Cathedral of the Holy Trinity (kjent som Christchurch) og St. Patrick’s Cathedral. 

I november 2025 utpekte pave Leo XIV imidlertid St. Mary‘s katedralen til Dublins offisielle katolske katedral, den første i byen på over 500 år.

Belarus

I Hviterussland har president Alexander Lukashenko løslatt fr. Henryk Okołotowicz and fr. Andrzej Juchniewicz, O.M.I., som ble dømt til henholdsvis 11 og 13 års fengsel for statsfiendtlig virksomhet.

Ukraina

President Zelensky har bedt pave Leo XIV om å formalisere Vatikanets uformelle rolle som megler i saker om retur av ukrainske borgere som er tatt til fange av Russland. Russland har tvangsflyttet nesten 20 000 ukrainske barn til russiske områder, gitt dem russisk statsborgerskap, tvangsadoptert dem til russiske familier og skapt hindringer for deres gjenforening med foreldrene og hjemlandet.

Kanskje en helgen?

Snarere to, denne gangen, nemlig et ektepar: Luigi Beltrame Quattrocchi (12. januar 1880 – 9. november 1951) og Maria Corsini-Beltrame Quattrocchi (24 juni 1884 – 26 august 1965). De var det første ekteparet som ble saligkåret sammen i 2001. I følge pave Johannes Paul II levde de “et ordinært liv på en ekstraordinær måte”, de minnes den 25. november som er deres bryllupsdag.

Luigi, født i 1880 i Roma, studerte rettsvitenskap ved Sapienza-universitetet i Roma og ble uteksaminert i 1902 med en grad i jus. Etter eksamenen tok Quattrocchi en juridisk stilling i finansdepartementet og hadde senere en rekke stillinger i styrene til forskjellige banker.

Maria Luisa Corsini ble født i Firenze i 1884, men vokste opp i Pistoia, Arezzo og Roma på grunn av hennes fars hyppige forflytninger som militær. Maria Corsini fikk en god utdannelse fra ung alder. Hun fikk privatundervisning i litteratur, og hun fikk høyere utdannelse innen undervisning og pedagogikk. Hun skrev essays og bøker om utdannelse, religion, familien og barns åndelige oppdragelse.

De to møttes i Corsinis hjem i i Firenze og giftet seg 25. november 1905 i Cappella Corsini i Maria Maggiore-basilikaen i Roma. 

Maria Corsini var en svært troende person, men det var ikke hennes mann i de første årene av deres ekteskap. I løpet av de første tre årene av ekteskapet fødte Corsini tre barn: Filippo (født 1906), Stephania (født 1908) og Cesare (født 1909). Under det fjerde svangerskapet fikk hun en diagnose som gjorde at legene frarådet henne å bære barnet frem til termin. Corsini gikk imot dette, satte sin lit til Gud, barnet ble forløst for tidlig, men overlevde, og Enrichetta (født 1914) var sammen med to av sine søsken til stede ved foreldrenes saligkåring (i 2001). tre av barna ble prester og ordensfolk.

Familien tilhørte middelklassen, men var åpne for mennesker med forskjellige behov. Under første verdenskrig var deres leilighet i Roma et fristed for flyktninger. Deres barn forteller at de levde et enkelt liv, alltid karakterisert av en sans for det hellige. Luigi var ikke særlig praktiserende katolikk før han møtte Maria, men ble det etterhvert, og ekteparet engasjerte seg i en rekke katolske legorganisasjoner.

De engasjerte seg sterkt i sosiale spørsmål. Maria tjenestegjorde for  Røde Kors under den andre italiensk-etiopiske krigen og som frivillig sykepleier i italienske Røde Kors under andre verdenskrig. Paret åpnet sitt hjem for de som trengte hjelp under krigen. Paret var blant grunnleggerne av mange katolske organisasjoner:

ASCI den italienske katolske speiderforeningen, Katolsk Aksjon, den største lekmannsorganisasjonen for katolikker i Italia, og UNITALSI, en organisasjon som frakter syke mennesker på pilegrimsreiser til Lourdes og andre helligdommer. 

Begge var medlemmer av den hellige Frans’ tredje orden. De startet speidergrupper for barn i fattige bydeler i Roma. Under andre verdenskrig ble hjemmet deres i Roma et tilfluktssted for jøder og andre flyktninger.

Kardinal Jose Saraiva Martin bemerket at «de gjorde familien sin til en autentisk huskirke, åpen for livet, bønn, vitnesbyrd om evangeliet, sosialt apostolat, solidaritet med de fattige og vennskap… Intimt forenet i kjærlighet og kristne idealer, vandret de sammen på hellighetens vei.»

Saligkåringen ble innledet 18. oktober 1994. En lokal prosess ble gjennomført fra 25. november 1994 til 4. desember 1996 for å samle dokumentasjon og vitneutsagn. Prosessen ble godkjent 20. juni 1997.

Pave Johannes Paul II proklamerte dem som ærverdige den 7. juli 2001. I det samme dekretet anerkjente han også et mirakel som var blitt tilskrevet deres forbønn. Han saligkåret dem begge den 21. oktober 2001 i nærvær av tre av deres fire barn.

Les mer:
De salige Aloisius Beltrame Quattrocchi og Maria Corsini Beltrame Quattrocchi
Luigi Beltrame Quattrocchi and Maria Corsini