Leo XIII og rosenkransen

Pave Leo XIII er kjent som sosiallærens far, men han var også rosenkransens pave. Med hele 12 encyklikaer om rosenkransen fremhevet han bønnens kraft i en tid med kriser, sekularisme og utfordringer for Kirken.

Av sr Anne Bente Hadland, 29. septmber 2025

Leo XIII har som vi vet skrevet seg inn i historien som sosiallærens far. I 1891 kom han med Rerum Novarum, om de nye ting. Den har jeg omtalt andre steder, men de færreste vet at pave Leo XIII skrev 88 ensyklikaer i alt og hele 12 av dem var om rosenkransen!

Siden vi nærmer oss rosenkransmåneden, kan det være på sin plass å si litt om en av dem, nærmere bestemt Fidentem piumque animum, (Tillitsfull og from sjel). Den kom ut i 1896.

Her minner han om at i tider med trengsel for kristendommen er bønnen til Guds mor en spesiell støtte: «For i tider med ulykke for kristendommen og fare for folkeslagene innså vi hvor klokt det er å anbefale dette middelet for å bevare lykke og fred […] på det sterkeste.»

«Mens den guddommelige troens dyd daglig utsettes for så mange farer og angrep, kan den kristne her hente næring og styrke til sin tro», skrev han. Betraktningen av de gledelige, smertefulle og herlighetsfulle mysterier lar Kristus selv fremstå som «troens begynner og fullender».

Ifølge paven styrker rosenkransen også troen i en tid preget av angrep på den kristne læren, og han anbefalte rosenkransebønnen til daglig bruk i familiene. 

Hans intense engasjement for marianisk fromhet var et svar på utfordringene i hans tid. I hans tid som pave (1878-1903) var pavestaten invadert og Kirkens suverenitet truet. Det 19. århundret var preget av sekularisme, modernisme og politiske omveltninger som stilte kirken overfor nye pastorale utfordringer, og rosenkransbønnen med dens repetisjoner og gjentagelser, bevirker en fordypning av troen og riktig fokus. 

Men vi nærmer oss ikke bare rosenkransmåneden. Før det, den 29. september, skal vi feire de hellige erkeengeler, Mikael, Gabriel og Rafael. Og pave Leo XIII er også opphav til bønnen til erkeengelen Mikael. “Hellige erkeengel Mikael, forsvar oss i striden, vern oss mot djevelens ondskap og snarer osv.” Den bønnen forfattet han etter at han i et syn hadde sett Satan forkynne at han ville ha makten i kirken. Denne sammen med flere andre bønner var de såkalte “leoninske bønnene” som troende ble bedt om å be etter messen for pavestolens uavhengighet. Foruten bønnen til erkeengelen Mikael, blant annet tre Hill deg Maria og Ære være Faderen –

Disse bønnene gikk ut av bruk i 1965, men senere paver, både Johannes Paul II og pave Frans har oppmuntret til bruk av denne bønnen til den hellige Mikael. 

Dagens pave, Leo XIV, har på sin side bedt alle katolikker om å be rosenkransen hver dag i oktober måned med fred som intensjon. 

Første gang publisert i Notert