Kardinaler understreker fred, enhet og lytting når pave Leo XIV åpner ekstraordinært konsistorium

Kardinalene som snakket med Register da de kom inn i konsistoriet, sa alle at de ønsket pavens beslutning om å avholde det to dager lange møtet velkommen.

Av Edward Pentin, 8. januar 2025

Deltakerne på det ekstraordinære konsistoriet i Roma 7.–8. januar delte sine tanker med Register onsdag om pave Leo XIVs første store møte med kardinalkollegiet siden han ble valgt i mai.

«Det vil bli et øyeblikk av nåde, deling, fordypning og lytting om ulike temaer», spådde kardinal Francis Leo fra Toronto, da han gikk fra sin bolig i Roma til synodesalen i Paul VI-salen for å delta på åpningssesjonen. «Jeg går dit med et åpent hjerte, la oss se hvordan det utvikler seg.»

Til tross for noen bekymringer om at det ekstraordinære konsistoriet kanskje ligger for nær Epifani-høytiden og at tiden for innlegg i forsamlingen (bare 100 minutter totalt) kanskje er for kort, deltar et stort flertall av verdens kardinaler på møtet 7.–8. januar.

Det lukkede møtet vil fokusere på fire sammenhengende temaer: kardinalkollegiets rolle i Leo XIVs styre, synodalitetens fremtid, reformen av kurien og generelle spørsmål om liturgien. Diskusjonene vil for det meste foregå i små arbeidsgrupper.

Vatikanet har presentert samlingen som et strengt konsultativt, lukket møte, med fokus på bønn, refleksjon og «felles skjønn» for å støtte paven i hans «høye og krevende ansvar» med å styre den universelle Kirke.

De som snakket med pressen da de kom inn i konsistoriet, sa alle at de ønsket pavens beslutning om å være vert for det to dager lange møtet velkommen. Det kommer etter at nesten alle slike pavelige møter med det hellige kollegiet ble suspendert i 2014. Frans foretrakk å konsultere sitt råd bestående av ni kardinaler, det såkalte C9, som møttes regelmessig.

Kardinal Jean-Claude Hollerich fra Luxembourg sa at C9 ikke lenger eksisterer, men at han mente det ville være en «god idé» å gjenopplive det, og at det ville være «viktig at alle kontinenter er representert» i gruppen, slik de var da C9 ble opprettet.

Når det gjelder denne ukens konsistorium, sa den jesuittiske kardinalen, som gjennom ulike utnevnelser hadde betydelig innflytelse under det forrige pontifikatet: «Først bør vi lytte til hverandre og komme med våre meninger, og så er det opp til paven å bestemme.» Paven, sa kardinal Hollerich, «er en mann som lytter, han er en reflektert mann, som tenker mye og lytter mye.»

Kardinal Leo sa at han syntes konsistoriet var en «vakker gest», og la til at pavens «prioritering av fred og enhet, som vi ber om hver dag under messen, er viktig og sentralt for hans embete, og jeg tror det også bør være det for vårt».

Kardinalene blir delt inn i arbeidsgrupper for hver sesjon, og på slutten av hver sesjon rapporterer de tilbake til moderatorene, som inkluderer kardinal José Tolentino de Mendonça, prefekt for Dikasteriet for kultur og utdanning, og kardinal Luis Antonio Tagle, pro-prefekt for Dikasteriet for evangelisering.

Den dominikanske kardinalen Timothy Radcliffe, som holdt daglige meditasjoner under synodene om synodalitet, holdt åpningsmeditasjonen i ettermiddag.

Den burmesiske kardinalen Charles Bo fra Yangon sa at han forventet at diskusjonene ville fokusere på evangeliet, liturgien og «videreføringen av synoden, blant annet». Han sa at han ikke var sikker på hva kardinalene selv foreslår, siden de blir delt inn i grupper. «Mitt hovedanliggende vil være fred i verden», sa han.

Om den foreslåtte gjennomgangen av Frans’ dokumenter Evangelii Gaudium og Praedicate Evangelium – temaer som også står på dagsordenen – sa den burmesiske kardinalen at «vi ønsker en mer praktisk handlingslinje» når det gjelder disse pavelige læresetningene.

På spørsmål fra Register om temaet Kina og dets forhold til Vatikanet ville være et tema for diskusjon, sa kardinal Bo: «Sannsynligvis ikke, ikke om Kina, men om generelle ting.» Kardinalen, som tidligere har vært offentlig kritisk til Beijing, sa at han selv ikke ville ta opp spørsmålet – «ikke ennå, ikke på dette tidspunktet», svarte han.

På spørsmål om restriksjonene på den tradisjonelle romerske ritusen som ble innført etter Traditionis Custodes, svarte kardinal Bo at han var «likegyldig» til temaet, da han ikke feirer den tridentinske ritusen, selv om han husket å ha ministrert ved den som gutt.

Kardinal Hollerich sa til Register at han trodde TLM-spørsmålet ville bli diskutert under konsistoriet. «Jeg er ikke imot det», sa han, «men jeg liker ikke alltid verdiene som er knyttet til det – ingen interreligiøs dialog, ikke akseptere Det andre Vatikankonsil og så videre. Men liturgien i seg selv er ikke noe problem for meg. Hvis mange mennesker har tilgang til Gud gjennom denne liturgien, så er det greit for meg.»

På spørsmål om han trodde at konsistoriet kunne føre til en ny rolle for kardinalene, svarte kardinal Leo: «Jeg vet ikke. Kardinalene, som pavens senat, skal konsulteres, og pave Frans og pave Benedikt før ham konsulterte dem på forskjellige måter. Det er bra at [pave Leo] allerede etter bare noen måneder har samlet alle kardinalene. Så jeg liker denne siden ved å konsultere, men det er opp til Den hellige far å bestemme.»

Kardinal Leo sa at pavens «åpenhet for dialog og for å lytte og konsultere er noe veldig vakkert. For enhver leder, enten det er innenfor eller utenfor Kirken, er det å lytte noe grunnleggende.»

En vedvarende bekymring før det siste konklavet var at kardinalene knapt kjente hverandre, delvis fordi pave Frans nesten ikke holdt noen konsistorier under sitt pontifikat.

Kardinal Leo, som har vært kardinal i litt over ett år, sa at han allerede har blitt kjent med noen av sine kardinalbrødre og håper å bli kjent med flere etter hvert.

«Hvis Gud gir oss helse og år, kan vi bli bedre kjent med hverandre, samarbeide bedre og bli konsultert og være en støtte for pontifikatet og det petrinske embetet», sa han.

Denne saken ble først publisert av National Catholic Register, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.