Den salige Eduard Profittlich: Forener Estland i tro og håp 

Estland, lenge omtalt som et av Europas mest sekulariserte land, opplever en stille fornyelse av troen. Landets lille, men voksende katolske fellesskap henter inspirasjon fra vitnesbyrdet til sin første salige — den salige Eduard Profittlich — en tyskfødt prest som gav sitt liv for Kirken under den sovjetiske okkupasjonen.

Født i Tyskland tjente Profittlich som apostolisk administrator for Estland og betjente katolikker over hele den baltiske nasjonen. Da sovjetiske styrker okkuperte landet, nektet han å forlate sin flokk og erklærte at en hyrde må dele sitt folks skjebne. Hans mot førte til arrestasjon og fengsling, og han døde i et sovjetisk fengsel i 1942.

Den 24. oktober besøkte en estisk delegasjon Vatikanet for en privat audiens hos pave Leo XIV, med seg hadde de minnet og arven etter den salige Profittlich. Møtet var både et øyeblikk av tro og et symbol på nasjonal enhet. Delegasjonen ble ledet av biskop Philippe Jean‑Charles Jourdan, biskop av Tallinn.

Biskop Jourdan mintes et av de mest rørende øyeblikkene i møte med Den hellige far:
 «Han snakket også om økumenisme, fordi det blant oss var en sterk gruppe mennesker som for det meste var lutheranere, og noen uten religion, men som hadde hjulpet til med å organisere saligkåringen av erkebiskop Profittlich. Og så sa paven: ‘Deres økumeniske forhold er den beste medisinen mot hat.’»

Pavens ord gjenspeilte en dyp sannhet for Estland, der historien lenge har vært preget av splittelse mellom katolikker og lutheranere. I dag ser denne splittelsen ut til å bli forvandlet til dialog og felles mål.

Biskop Jourdan forklarte at den salige Profittlichs liv og død har blitt en samlende kraft blant kristne: «Helgenene splittet oss i tiden for den lutherske reformasjonen på 1500‑tallet, og nå føler jeg virkelig at helgenene har potensial til å forene katolikker og lutheranere igjen.» Han la til at måten Profittlich døde på, er et symbol: I hver familie fantes det lignende ofre — ikke alle for Kristi navn — og det uttrykker traumet som det estiske folk led under sovjettiden, både estere og russere bosatt i Estland.

I et land der religion en gang ble undertrykt, finner troen ny grobunn. Ifølge den nasjonale folketellingen har andelen katolikker i Estland doblet seg på et tiår, fra 0,4 % i 2011 til 0,8 % i 2021.

Biskop Jourdan mener at veksten må ledsages av dypere trosopplæring og sjelesorg: «Det kan være mange som må døpes, og takk Gud, i Nord‑Europa kommer mange unge nå for å bli døpt. Men hvis du ikke danner dem, er det som å så frø uten vann og jord — det vokser ikke virkelig. I Estland er dette en livsnødvendighet. Fordi det ikke finnes ‘tradisjonelle’ katolikker hos oss, er det et arbeid med hver enkelt.»

Fra fengslene i sovjettiden til kirkebenkene i dagens Tallinn fortsetter arven etter den salige Eduard Profittlich å bære frukt. Hans vitnesbyrd minner estere — katolikker, lutheranere og ikke‑troende — om at troen kan overleve selv den hardeste forfølgelse og bli såkornet til ny enhet.

Når biskop Jourdan og de troende i Estland ser mot fremtiden, klinger pave Leo XIVs ord som både en utfordring og et løfte: «Deres økumeniske forhold er den beste medisinen mot hat.»