Strid om tilskuddsordning – katolikker går inn for lik sats

Striden om tilskuddsordning tros- og livssynssamfunn tilspisser seg etter at Den norske kirke ønsker uttrekk for «særskilte samfunnsoppdrag». Nå avviser Den katolske kirke særbehandling og krever full økonomisk likestilling for alle tros- og livssynssamfunn.

Av sr Anne Bente Hadland, første gang publisert i Notert.

Samfunnskontakt Ragnhild Aadland Høen går i Vårt land ut mot en særbehandling av Den norske kirke (DNK) hva tilskuddordningen angår.

I Notert 6. februar i år skrev vi om Norsk Katolsk Bisperåds høringsuttalelse hva tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn angår. I en kommentar til at DNK ønsker særbehandling, nærmere bestemt ved uttrekk av en del av tilskuddet til DNK fordi den ivaretar «særskilte samfunnsoppdrag», blant annet knyttet til feltpresttjeneste, sykehuspresttjeneste, fengselspresttjeneste og prestetjenester ved universiteter og høyskoler.

– Vi er også en landsdekkende kirke, sier Ragnhild Aadland Høen. Den katolske kirke «fungerer i praksis som en landsdekkende folkekirke for store deler av innvandrerbefolkningen». Videre påpeker hun at også Den katolske kirke har lokal tilstedeværelse, både i storbyer og på mindre steder. Selv på Svalbard er det medlemmer.

Den katolske kirke foreslår en tilskuddsordning som innebærer full økonomisk likestilling for tros- og livssynssamfunnene. Av tre ulike modeller, A, B og C, lander DNK på alternativ A, mens De katolske kirke går inn for modell C. 

• Modell A: Man viderefører i stor grad dagens ordning der støtten beregnes ut fra hva Den norske kirke får, men trekker ut felles samfunnsoppgaver fra grunnlaget. Dette vil redusere tilskuddet per medlem til andre. Eksempler på mulige uttrekk er Sjømannskirken, beredskap, fengselsprester, kirkevalg og forskning.
• Modell B: Tilskuddet låses for flere år av gangen, for eksempel for en stortingsperiode. Det skal gi økt forutsigbarhet og mindre byråkrati, men trossamfunn i vekst vil ikke få økt støtte for nye medlemmer før perioden er over. Modellen vil ikke påvirke Den norske kirkes tilskudd.
• Modell C: Stortinget vedtar en årlig sats eller felles pott som gis per medlem for alle tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke. Det fjerner dagens dynamikk der andres tilskudd øker når Den norske kirke mister medlemmer

«– Vi har prester i nord som kjører 400 kilometer én vei for å betjene troende. Vi har betydelig «marginal infrastruktur» selv. Dersom dette hensynet skal ha vekt, burde det gi tillegg til oss som har spredt medlemsmasse, fremfor å bli brukt som begrunnelse for uttrekk, sier hun.»