Pave Leo XIV fordømmer «krigsiver» og svekket multilateralisme i tale til diplomater

Pave Leo XIV advarte fredag diplomatkorpset i Vatikanet mot en ny «krigsiver» og en svekkelse av internasjonal multilateralisme. Han oppfordret stater til å verne grunnleggende menneskerettigheter, særlig retten til liv, religionsfrihet og ytringsfrihet, og til å respektere internasjonal humanitær rett.

Av Hannah Brockhaus

Pave Leo XIV fordømte svekkelsen av internasjonal multilateralisme og en økende bruk av makt i en tale til diplomater i Vatikanet fredag. Talen var den lengste så langt i hans pontifikat.

«Et diplomati som fremmer dialog og søker konsensus mellom alle parter, blir erstattet av et diplomati basert på makt, enten av enkeltstater eller av grupper av allierte. Krig er igjen blitt gangbart, og en krigsiver sprer seg», sa han til ambassadører og andre diplomatiske representanter akkreditert ved Den hellige stol i Det apostoliske palass 9. januar. Per i dag har 184 stater diplomatiske forbindelser med Den hellige stol.

«Fred søkes ikke lenger som en gave og et ønsket gode i seg selv», fortsatte paven. «I stedet søkes fred gjennom våpen som en forutsetning for å hevde egen dominans. Dette utgjør en alvorlig trussel mot rettsstaten, som er grunnlaget for all fredelig sameksistens i samfunnet.»

Den hellige far sa at omsorgen for folkenes felles beste må gå foran «forsvaret av partiske interesser» i en tid med økende spenninger. Han pekte særlig på Venezuela, og gjentok en appell «om å respektere det venezuelanske folks vilje og å verne alles menneskelige og sivile rettigheter».

Leo rammet inn talen – en del av den årlige nyttårshilsenen til det diplomatiske korpset – med utgangspunkt i den hellige Augustin av Hippos kristenfilosofiske verk De Civitate Dei («Guds by»).

«Guds by foreslår ikke et politisk program. Den gir derimot verdifulle refleksjoner over grunnleggende spørsmål i sosialt og politisk liv, som søken etter en mer rettferdig og fredelig sameksistens mellom folk. Augustin advarer også mot de alvorlige farene for det politiske liv som følger av falske fremstillinger av historien, overdreven nasjonalisme og fordreining av idealet om den politiske leder», sa paven.

Han understreket at Guds by, skrevet på 400-tallet, er høyst relevant også i vår tid, som er preget av omfattende migrasjon og en «dyptgripende omstilling av geopolitiske balanser og kulturelle paradigmer».

Menneskerettighetene «kortsluttes»

Leo beklaget det han kalte en «kortslutning» i menneskerettighetene verden over i dag, særlig hva retten til liv angår.

«Vi gjentar med ettertrykk at beskyttelsen av retten til liv utgjør det uunnværlige fundamentet for alle andre menneskerettigheter. Et samfunn er sunt og utvikler seg virkelig bare når det ivaretar menneskelivets hellighet og arbeider aktivt for å fremme det,» sa han.

Han kritiserte også at retten til ytringsfrihet, samvittighetsfrihet, religionsfrihet og retten til liv begrenses til fordel for andre «såkalte nye rettigheter», slik at «selve menneskerettighetsrammeverket mister sin vitalitet og gir rom for makt og undertrykkelse».

«Dette skjer når hver rett blir selvrefererende, og særlig når den løsriver seg fra virkeligheten, naturen og sannheten», la han til.

Forfølgelse av kristne

Pave Leo sa at forfølgelse av kristne er en av de mest utbredte menneskerettighetskrisene i dag, med over 380 millioner kristne verden over som utsettes for høy eller ekstrem grad av diskriminering, vold og undertrykkelse.

Han mintes ofrene for religiøst motivert vold i Bangladesh, i Sahel-regionen og i Nigeria, samt dem som ble drept eller skadet i terrorangrepet mot St. Elias-menigheten i Damaskus i juni.

Paven fordømte også «en subtil form for religiøs diskriminering mot kristne» som finner sted selv i land med kristent flertall i Europa og Amerika.

«Der blir de noen ganger begrenset i sin mulighet til å forkynne evangeliets sannheter av politiske eller ideologiske grunner, særlig når de forsvarer verdigheten til de svakeste, de ufødte, flyktninger og migranter, eller fremmer familien», sa han.

Leo oppfordret dessuten til respekt for andre religionssamfunns frihet og til å avvise alle former for antisemittisme.

Ordenes betydning

Den hellige far tok også opp debatter om ordenes betydning, og hvordan dette henger sammen med angrep på ytringsfriheten.

«Å gjenoppdage ordenes betydning er kanskje en av vår tids viktigste utfordringer. Når ordene mister sin forbindelse til virkeligheten, og virkeligheten selv blir omstridt og til slutt umulig å kommunisere», sa han.

«Vi bør også merke oss det paradokset at denne svekkelsen av språket ofte påberopes i ytringsfrihetens navn. Ved nærmere ettersyn er det motsatte tilfelle, for ytrings- og meningsfriheten garanteres nettopp av språkets sikkerhet og av at hvert begrep er forankret i sannheten», bemerket han.

Han sa det er smertefullt å se at rommet for reell ytringsfrihet raskt krymper, særlig i Vesten.

«Samtidig utvikler det seg et nytt språk i orwellsk stil som, i et forsøk på å være stadig mer inkluderende, ender med å ekskludere dem som ikke tilpasser seg ideologiene som driver det frem», sa han.

En følge av dette, sa Leo, er at samvittighetsfriheten – en annen grunnleggende menneskerett – i økende grad blir satt spørsmålstegn ved av stater.

Samvittighetsfriheten, som «skaper en balanse mellom kollektive interesser og individuell verdighet», beskytter enkeltmenneskers rett «til å nekte juridiske eller profesjonelle forpliktelser som strider mot moralske, etiske eller religiøse prinsipper som er dypt forankret i deres personlige liv», som militærtjeneste, abort eller eutanasi.

«Samvittighetsreservasjon er ikke opprør, men et uttrykk for trofasthet mot seg selv», understreket han.

Livet og familien

Pave Leo oppfordret stater til å verne familien som «kallet til kjærlighet og liv», synliggjort i «den eksklusive og uoppløselige foreningen mellom en kvinne og en mann», og som innebærer en «grunnleggende etisk forpliktelse til å gjøre det mulig for familier å ta imot og fullt ut ivareta ufødt liv».

Han viste til en økende vekt på å heve fødselstallene, understreket livet som en gave som skal vernes, og sa: «Vi avviser kategorisk enhver praksis som benekter eller utnytter livets opprinnelse og utvikling», herunder abort og surrogati.

Han la til at Den hellige stol også er bekymret over prosjekter som tar sikte på å finansiere grenseoverskridende mobilitet for å øke tilgangen til abort, og at Den hellige stol «anser det som beklagelig at offentlige midler brukes til å undertrykke liv i stedet for å investeres i støtte til mødre og familier».

For syke og eldre har «sivilsamfunnet og statene også et ansvar for å reagere konkret på sårbare situasjoner, tilby løsninger på menneskelig lidelse, for eksempel palliativ omsorg, og fremme politikk som bygger på ekte solidaritet, i stedet for å oppmuntre til villedende former for medfølelse, som eutanasi», sa han.

Paven understreket dessuten hvert menneskes ukrenkelige verdighet, og at migranter – som mennesker – har «ukrenkelige rettigheter som må respekteres i enhver situasjon».

«Jeg fornyer Den hellige stols håp om at tiltak stater iverksetter mot kriminalitet og menneskehandel ikke blir et påskudd for å undergrave verdigheten til migranter og flyktninger», sa han.

Stolthet og egenkjærlighet

Leo minnet om at den hellige Augustin i Guds by tolker hendelser og historie ut fra en modell med to byer: Guds by, preget av Guds ubetingede kjærlighet og kjærlighet til nesten, særlig de fattige, og den jordiske byen, «som er sentrert om stolthet og egenkjærlighet (‘amor sui’), om tørsten etter verdslig makt og ære som fører til ødeleggelse».

«Mens den hellige Augustin fremhever sameksistensen mellom den himmelske og den jordiske byen frem til tidens ende, synes vår tid noe tilbøyelig til å nekte Guds by dens ‘rett til statsborgerskap’», sa paven.

«Men som Augustin bemerker: ‘Stor er dårskapen i stoltheten hos dem som tror at det høyeste gode kan finnes i dette livet, og at de kan bli lykkelige ved egne ressurser’», sa Leo. «Stolthet tilslører både virkeligheten og vår innlevelse i andre. Det er ingen tilfeldighet at stolthet alltid ligger ved roten til enhver konflikt.»

Denne saken ble først publisert av Catholic News Agency, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.