«Historien er en stor lærer»: Meksikansk biskop om Cristerokrigen 100 år etter

Når hundreårsmarkeringen av Cristerokrigen, et væpnet opprør i Mexico mot strenge antiklerikale lover, innledes, peker hjelpebiskop Pedro Mena på hvilke lærdommer historien kan gi. Han understreker martyrenes vitnesbyrd og spør om evangeliseringen i dag former modne kristne.

Av David Ramos, 24. januar 2026

Når hundreårsmarkeringen av Cristerokrigen, også kjent som Cristiada, nå begynner, understreker hjelpebiskop Pedro Mena i erkebispedømmet Yucatán i Mexico at «historien er en stor lærer».

I et intervju med EWTN News fortalte Mena at Cristerokrigen ikke ble omtalt i mexicanske historietimer da han gikk på barne- og ungdomsskole.

Mena (70) fremhevet at kristne «fra troens perspektiv må kjenne hele historien» og «lære av denne hendelsen». Samtidig erkjente han at den «alltid vil være kontroversiell; den har sine dyder, sine feil og sine overtramp, men jeg mener vi må lære av denne hendelsen».

Fader Javier Olivera Ravas skal også holde et foredrag om Cristeromotstanden 6. februar på Foro Cine Colón i Mérida, Yucatán.

Med henvisning til temaet som ledsager kunngjøringen av foredraget, «Der det finnes kors og offer, fødes herlighet», fremhevet Mena, lik den tidligkristne teologen Tertullian, at «martyrenes blod er frøet til nye kristne».

Prelaten mintes at da pave Johannes Paul II besøkte San Juan de los Lagos i 1990, i regionen kjent som Altos de Jalisco, der cristeroene sto sterkt, var det «én ting som virkelig slo meg; at de på plassen foran katedralen hadde satt opp (banner med, red.anm.) ‘Martyrenes land’».

Ifølge Mena kan det store antallet kall i denne regionen, og i andre områder med en tydelig cristerohistorie, forklares med at foreldre ofte tar barna sine «med til ulike steder og sier: ‘Her bodde en slik og slik martyr, her var en slik og slik martyr sogneprest, her bodde denne lekmannen.’ Med andre ord: Helt fra de var små, ble de opptatt av dem som hadde gitt livet sitt for Kristus».

Forholdet mellom kirke og stat i Mexico

I tiårene etter Cristerokrigen, som offisielt fant sted fra 1926 til 1929, opphevet ikke myndighetene de undertrykkende lovene, som begrenset religionsfriheten og som utløste opprøret. I stedet sluttet de ganske enkelt å håndheve dem.

Mena fortalte at det under pave Johannes Paul IIs første reise til Mexico i 1979 «var noen som protesterte fordi han hadde på seg sutan, noe som var forbudt etter lovene som fortsatt gjaldt på den tiden».

I 1992 ble grunnloven av 1917, som var utgangspunktet for mange av restriksjonene som senere skulle utløse Cristerokrigen, reformert, og den såkalte «Callesloven» ble erstattet med dagens «lov om religiøse foreninger og offentlig gudstjeneste». Slik ble forholdet mellom Kirken og staten gjenopprettet.

Likevel erkjente prelaten at forholdet mellom Den katolske kirke og staten av og til kan være «litt anstrengt», selv om det finnes åpne kanaler der vi kan føre dialog med myndighetene.

Lærdommer fra Cristero-krigen for i dag

For hjelpebiskopen av Yucatán er en viktig lærdom fra Cristeroopprøret i Mexico, idag hundre år etter, at vi alltid må sette oss ned og skjelne hvordan vi som Kirke svarer.

«Det viktigste nå er å forstå denne store begivenheten i dybden, så langt det lar seg gjøre, og å sette oss ned og skjelne i lys av Guds ord og vårt oppdrag som Kirke», sa han, og pekte på et viktig spørsmål: «Skaper evangeliseringen vi driver i Kirken i dag modne kristne?»

Når det gjelder apostolatet blant dagens unge, som er oppslukt av sosiale medier, understreket prelaten hvor viktig det er å få dem til å tenke, trekke dem inn i en dynamikk der de opplever å bli utfordret, og oppmuntre dem til å stille spørsmål.

Denne saken ble først publisert av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.