Kardinaler advarer SSPX mot bispevigsler uten pavelig mandat

Kanonisk rett foreskriver automatisk ekskommunikasjon for dem som deltar i bispevigsler som ikke er godkjent av Roma.

Av Kristina Millare, 24. februar 2026

Kardinal Gerhard Müller og kardinal Robert Sarah, to fremtredende støttespillere for den tradisjonelle latinske messen, har tatt til orde mot beslutningen fra det tradisjonalistiske Sankt Pius X-prestebrorskapet (SSPX) om å trosse Vatikanet og vigsle nye biskoper 1. juli.

Beslutningen om å gjennomføre bispevigslene uten pavelig godkjenning ble bekreftet i et brev datert 18. februar, skrevet av SSPX’ generalsuperior, pater Davide Pagliarani, én uke etter møtet hans 12. februar med kardinal Víctor Manuel Fernández, prefekt for Dikasteriet for troslæren (DDF).

I brevet opplyste den katolske tradisjonalistgruppen at den ikke kunne «akseptere perspektivet og målsettingene» for en gjenopptatt dialog slik DDF-prefekten hadde foreslått, og insisterte på at bispevigslene 1. juli «ikke vil utgjøre et brudd med enheten» med Kirken.

SSPX, som utelukkende feirer den tradisjonelle latinske messen, fastholder læremessige uenigheter med enkelte læreutsagn og reformer fra Det andre Vatikankonsil, særlig når det gjelder religionsfrihet og Kirkens tilnærming til andre trosretninger.

Etter kirkeretten pådrar en biskop seg automatisk ekskommunikasjon når han vigsler en annen biskop uten pavelig mandat. Det gjelder også den som mottar vigselen.

Müller, som var prefekt for Troskongregasjonen (CDF) fra 2012 til 2017, publiserte 21. februar en lengre uttalelse der han understreket at «personlige hensyn bør komme i andre rekke» av hensyn til Kirkens enhet.

«Hvis Sankt Pius X-prestebrorskapet skal ha en positiv innvirkning på kirkehistorien, kan det ikke kjempe for den sanne tro på avstand, utenfra, mot Kirken som er forent med paven», skrev Müller.

Med vekt på hvor viktig det er at SSPX anerkjenner den pavelige autoritet «ikke bare i teorien, men også i praksis», sa den tyske kardinalen at prestebrorskapet må underordne seg Kirkens læreembete «uten betingelser».

«Ingen rettroende katolikk kan påberope seg samvittighetsgrunner når han trekker seg bort fra pavens formelle autoritet over den sakramentale Kirkens synlige enhet – for slik å etablere en kirkelig orden som ikke er i full kommunion med ham», sa Müller.

I helgen uttrykte også Sarah, som var prefekt for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen fra 2014 til 2021, sin «dype bekymring og sorg» etter at SSPX bekreftet beslutningen om å vigsle nye biskoper uten pavelig mandat.

«Er det å ønske sjelenes frelse å rive i stykker Kristi mystiske legeme på en måte som kan være irreversibel? Hvor mange sjeler står i fare for å gå tapt på grunn av denne nye splittelsen?» skrev Sarah i en artikkel i Le Journal du Dimanche 22. februar.

«Vi blir fortalt at denne handlingen er ment å forsvare tradisjonen og troen», la han til. «Jeg vet hvor mye troens depositum iblant foraktes i dag av nettopp dem hvis oppdrag det er å forsvare det.»

Kardinalen appellerte sterkt til SSPX om å holde seg forent med Kirken som ble grunnlagt av Jesus Kristus og betrodd apostlenes omsorg – særlig den hellige Peter, den første pave, og hans etterfølgere.

«Kan vi virkelig klare oss uten å følge Kristus i hans ydmykhet helt til korset? Er det ikke et svik mot tradisjonen å søke tilflukt i menneskelige midler [og] opprettholde våre egne verk, hvor gode de enn måtte være?» sa han.

Den foreslåtte datoen 1. juli sammenfaller med årsdagen for ekskommunikasjonen i 1988 av SSPX-grunnlegger erkebiskop Marcel Lefebvre, som den gang vigslet fire biskoper uten tillatelse fra Roma.

SSPX besvarte ikke umiddelbart en forespørsel om kommentar fra EWTN News.