Vatikanet: Samtalene med SSPX fortsetter før planlagte bispevigsler

Vatikanet sier at kontakten med St. Pius X-broderskapet (SSPX) pågår, i et forsøk på å unngå brudd eller ensidige beslutninger, etter at broderskapet varsler nye bispevigsler 1. juli uten Romas godkjenning.

Av Edward Pentin

Vatikanet har reagert på St. Pius X-broderskapets kunngjøring mandag om at det planlegger å bispevie nye biskoper – foreløpig uten Romas godkjenning – ved å understreke at dialogen fortsetter og har som mål å unngå brudd eller ensidige beslutninger.

I en kort uttalelse sendt til Register tirsdag sa Vatikanets talsmann Matteo Bruni at «kontakten mellom St. Pius X-broderskapet og Den hellige stol fortsetter, med sikte på å unngå splittelser eller ensidige løsninger på de problemene som har oppstått».

Det prestelige St. Pius X-broderskapet (SSPX), som befinner seg i en tilstand av «institusjonell uregelmessighet» eller «ufullkommen kommunion» med Den hellige stol, kunngjorde mandag at det planlegger å bispevie nye biskoper 1. juli, selv uten tillatelse fra Den hellige stol.

SSPX feirer utelukkende den tradisjonelle latinske messen og har doktrinære uenigheter med enkelte lærepunkter og reformer fra Det andre Vatikankonsil.

SSPX’ generalsuperior, pater Davide Pagliarani, sa at han i august i fjor ba om audiens hos pave Leo for, «i sønnlig ånd», å legge frem SSPX’ nåværende situasjon, inkludert behovet for biskoper.

Han fulgte deretter opp med et nytt brev, der han uttrykkelig beskrev SSPX’ behov for nye biskoper for å kunne fortsette sitt virke. Han sier imidlertid at svaret han mottok, ikke tok stilling til det de hadde bedt om. Pater Pagliarani besluttet da, med enstemmig støtte fra sitt råd, å gå videre med bispevigsler i juli.

Vatikanets uttalelse tirsdag gir håp om at det enten kan komme en form for avtale som avverger vigslene, eller at de kan finne sted innenfor et kanonisk rammeverk som partene blir enige om.

Siden erkebiskop Marcel Lefebvres ulovlige bispevigsel av fire biskoper i 1988, som førte til deres ekskommunikasjon, har forholdet mellom Vatikanet og SSPX vekslet mellom forsiktig tilnærming og fornyet spenning, uten at det har ført til full kanonisk regularisering.

Dialogen bedret seg merkbart fra rundt 2003, og forsoning med SSPX var en av Benedikt XVIs prioriteringer. I 2009 opphevet paven ekskommunikasjonene fra 1988 av de fire biskopene, og senere doktrinære samtaler forsøkte å sikre SSPX’ aksept av Det andre Vatikankonsil. Forhandlingene stoppet imidlertid opp i 2012.

Pave Frans gikk over til en mer pragmatisk, pastoral tilnærming da han i 2015 ga SSPX-prester fullmakt til gyldig og lovlig å gi absolusjon i skriftemålet, en ordning som senere ble gjort permanent. To år senere åpnet han for at bispedømmebiskoper kunne delegere SSPX-prester til å være vitner ved ekteskapsinngåelser, men dialogen stoppet igjen opp samme år.

Da pater Pagliarani ble valgt i 2018, innebar det en fastere doktrinær linje hva Vatikankonsilet angår, og større skepsis til enhver kanonisk ordning som kunne oppfattes som et kompromiss.

Observatører sier at det å gå videre ensidig med nye vigsler etter uttrykkelig å ha søkt – og ikke fått – Romas samtykke, signaliserer en tydelig uenighet i vurderingen. Dette kan hardne posisjonene på begge sider og gjøre en fremtidig kanonisk løsning vanskeligere.

Som gjennom hele dialogprosessen er hovedstridspunktet i hvilken grad SSPX vil gjøre innrømmelser eller stå fast på sine doktrinære posisjoner i forhold til Det andre Vatikankonsil. Spørsmålene gjelder særlig religionsfrihet, økumenikk og forholdet til ikke-kristne religioner.

Abbé Claude Barthe, en fransk bispedømmeprest som tidligere tilhørte SSPX og nå underviser ved det internasjonale seminaret til det tradisjonelle Institute of Christ the King Sovereign Priest, oppfordrer til varsomhet i møte med utviklingen.

«Jeg tror vi må være svært forsiktige når vi snakker om dette», sa han til Register tirsdag. «Det er klart at den mye omtalte saken om bispevigslene som SSPX har kunngjort, er en av konsekvensene av såret som ble åpnet i Kirken av det siste konsilet og av den liturgiske reformen som fulgte. Det ville være rimelig om dette førte til åpne og fredelige meningsutvekslinger mellom «de to partene» – Den hellige stol og SSPX.»

Denne saken ble først publisert av National Catholic Register, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.