Hvor finner vi fortellingen om Herrens Åpenbaring i Bibelen?
I Matteusevangeliet 2, 1-12 leser vi: Da Jesus var født I Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea», svarte de, for slik står det skrevet hos profeten: «Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel».  Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt eget land.

Jesaja 60,6 sier: Kameler i mengder dekker deg, kamelfoler fra Midjan og Efa. Alle fra Saba kommer, gull og røkelse har de med seg, de forkynner HERRENS pris.

Salme 72, 10-11: Konger fra Tarsis og fjerne kyster skal sende skatt til ham. Kongene i Saba og Seba skal komme med gaver. Alle konger skal kaste seg ned for ham, alle folkeslag skal tjene ham.

«I dag undrer de vise menn seg over det de skuer: himmel på jord, jorden i himmelen, mennesket i Gud, Gud i mennesket, en som ikke kan rommes i universet nå inneholdt i en liten kropp. Mens de ser, tror de uten å stille spørsmål, mens de symbolske gavene deres vitner: røkelse for Gud, gull for en konge, myrra til den som skal gå i døden.» (St. Peter Chrysologus, år 380-450).

Hva er opprinnelsen til festen for Herrens Åpenbaring?
I sin bok Liturgiens ånd skrev Joseph Ratzinger, den fremtidige pave Benedikt XVI: «Hvor langt tilbake vi kan finne røttene til julefesten, er vanskelig å tidfeste. I det 3. århundre hadde den definitivt funnet sin form. Festen for Herrens åpenbaring den 6. januar dukker opp i Østen omtrent på samme tid som julenattsfesten i Vesten den 25. desember. De to festene kunne ha ulike tyngdepunkt og stå i forskjellige religiøse og kulturelle sammenhenger. Men dypest sett hadde de en felles mening: Kristi fødsel som oppgangen for Det nye lys. Man skulle feire historiens Sanne sol.»

Hvilken betydning har Herrens Åpenbaring i Kristendommen?
Den katolske kirkes katekisme sier (§528): “Til Epifani åpenbares Jesus som Israels Messias, Guds sønn og verdens frelser. Epifani er feiringen av at Jesus tilbes av de ‘vise menn’ fra Østen, og av Jesu dåp og bryllupet i Kana. I disse ‘vise menn’ (magi), som står for de hedenske religioner i omverdenen, ser Evangeliet førstegrøden av folkeslagene som tar imot Det Glade Budskap om frelsen gjennom inkarnasjonen. Når de vise menn kommer til Jerusalem for å hylle ‘jødenes konge’, viser dette at det er i Israel, i det messianske lys fra Davids stjerne, de søker ham som skal bli konge. Deres ankomst betyr at hedningene ikke kan finne Jesus og tilbe ham som Gud sønn og verdens frelser, uten ved å vende seg til jødene og motta fra dem det messianske løfte, slik det finnes i Det Gamle Testamente. Epifani viser at ‘hedningenes fylde trer inn i patriarkenes familie, og får del i Israelitica dignitas (Israels verdighet).’»

«Si meg, hvordan kunne det gå til, at stjernen pekte ut et avgrenset sted så nøyaktig, en stall og en krybbe, hvis den ikke kom ned fra det høye og sto over hodet til det lille barnet? Det var dette evangelisten hentydet til når han sa (Matt 2, 9-10): ‘Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var’» (St. Johannes Krysostomos.

Hvem var «de vise menn»?
Ordet «magi» er av persisk opprinnelse og refererer til en gruppe menn som var en kombinasjon av prester, vitenskapsmenn og filosofer i ett. Oldtidssamfunn brukte forskjellige navn, men alle hadde en slik klasse av intellektuelle som hadde til oppgave å søke kunnskap og sannhet, selv om mye av det de ervervet seg kunne være feilaktig. Selv om de brukte «tegn» i naturen som en måte å vinne kunnskap om det åndelige, valgte Gud i dette tilfellet å bruke det til å åpenbare seg selv gjennom Kristus.

Ifølge tradisjonen het de tre Kaspar (fra India), Melkior (fra Persia) og Baltasar (fra Arabia).

Melkior kom med gull, Kaspar med røkelse og Baltasar med myrra til Jesusbarnet.

Når kom de hellige tre konger?
Vi vet ikke noe sikkert om dette, men vi vet at de ikke var til stede da Jesus ble født. Noen bibelforskere mener at Den hellige familie ble i Betlehem før de flyktet til Egypt. Siden Herodes ville at alle guttebarn fra to år og yngre skulle drepes, må Jesus ha vært under to år.

Er historien om de tre vise menn en sann historie?
Vi kan regne den som sann fordi evangelisten Matteus forteller den.

Hvorfor gir vi julegaver?
Forskjellige kulturer har forskjellige forklaringer på det å gi gaver til jul. Noen baserer det på historien om St. Nikolas, biskop av Myra, som i hemmelighet ga poser med gull til fattige familier for å dekke medgiften til døtrene deres. Hans fest er 6. desember, og flere steder gir man gaver til barna på denne dagen. St. Nikolas er opphavet til Santa Claus som tradisjonen etter hvert knyttet til selve julen.  Andre kulturer gir gaver til jul eller på Hellige tre kongers dag (Epifani) til minne om de tre vise menn og gavene de ga til Jesusbarnet. Uansett hvilken tradisjon en familie følger, bør vi alltid ha i tankene at det er vi som tar imot den største av alle gaver: Jesus Kristus og frelsen som kommer med Ham.

Hvilken gave kan vi gi til Jesus?
Jesus vil at vi skal komme til ham, så gavene våre bør reflektere dette. Vi kan be mer, lese Den hellige skrift, gå til skrifte, tilgi noen, eller bryte en syndig vane.

Hva betyr Epifani?
Epifania er gresk og betyr «åpenbaring» eller «lysende», og i det religiøse språket betyr det soloppgang eller en herskers ankomst. I forbindelse med festen for Herrens Åpenbaring betyr det at Gud-mennesket Jesus ble synlig for verden, representert ved de tre vise menn og folkene de representerte.

Er Epifani den 12. juledag?
Ja, men likevel ikke den siste dag i juletiden. De tolv dagene mellom Juledag og Epifani avslutter feiringen av Jesu fødsel og hendelsene som er direkte knyttet til den.

Når er julens siste dag?
Etter den nye liturgiske kalender fra 1969 avsluttes julen med Herrens dåp, da han begynte sitt offentlige virke. Dagen etter Herrens dåp begynner «det alminnelige kirkeår».

I den gamle liturgiske kalender fortsetter juletiden til 2. februar, til Herrens fremstilling i tempelet og Marias renselse. Dagen kalles også Kyndelsmesse i norsk katolsk tradisjon.

Hvilken mening har Epifani for oss?
Pave Frans sa dette på høytiden for Herrens åpenbaring i 2019: «Det er ikke nok å vite hvor Jesus ble født, som de vise menn gjorde, hvis vi ikke drar dit. Det er ikke nok å vite at Jesus ble født, som Herodes visste, hvis vi ikke møter ham. Når hans sted blir vårt sted, når hans tid blir vår tid, når hans person blir vårt liv, blir profetiene virkeliggjort i oss. Da blir Jesus født i vårt indre. Han blir den levende Gud for meg. I dag blir vi bedt om å etterligne de tre vise menn. De diskuterer ikke, de drar av sted. De stopper ikke for å undersøke, men trer inn i Jesu bolig. De setter ikke seg selv i sentrum, men bøyer seg i ærbødighet mot Ham som er det virkelige sentrum. De er ikke bundet av en plan, men forberedt på å finne alternative veier. Handlingene deres viser at de har nær kontakt med Gud, de er helt åpne og engasjert i Ham. De tre vise menn kommer til Herren for å gi, ikke for å få. La oss stille oss dette spørsmålet i julen: Kom vi med gaver til Jesus, eller ga vi bare gaver til hverandre?»

*

«Hva gjør dere egentlig, dere vise menn? Tilber dere et spebarn i en elendig stall, svøpt i fattigslige filler? Har dere gått fra forstanden? Ja, disse hellige tre konger har gått fra forstanden for gjennom det å finne visdom.» (St. Bernard av Clairvaux)

Fantes det virkelig en Betlehemsstjerne?
Skriften gir oss bare de historiske fakta og deres betydning, uten å forklare årsaken til det som skjedde. Var det en overnaturlig hendelse, eller brukte Gud en naturlig hendelse som veiviser for de hellige tre konger? Begge forklaringer er teologisk holdbare.

De fleste av de som har forsket på Betlehemsstjernen som fenomen, konkluderer med at det ikke dreide seg om en stjerne eller en supernova (stjerne som eksploderer). Den teorien som har størst oppslutning hevder at det kan ha vært en kombinasjon av planeter, som fra jordens synsvinkel så ut til å være ett stort lys.

Hvordan feirer vi Epifani, eller helligtrekongersdag?
I forbindelse med festen for Herrens åpenbaring, Helligtrekongersdagen, er det katolsk tradisjon å velsigne hjemmene i menigheten. Etter tradisjonen skulle presten gå fra hus til hus og skrive med kritt over døren til alle i menigheten, men dette lar seg naturlig nok bare gjøre i små landsbyer.

I våre dager er det vanlig at de som går til messe på denne dagen får utdelt en selvklebende seddel med bokstaver og tall, gjerne i gull, som er blitt velsignet i messen. Inskripsjonen for året 2023 ser slik ut: 20 *C+M+B+23 Forkortelsen CMB betyr Christus Mansionem Benedicat – Kristus velsigne ditt hjem. Den henges over døren hjemme, inne eller ute.

 Av EWTN | Teksten er oversatt og redigert av Eli Åm