Notert: Jubelårskirker, pavereise, KI og en ny ærverdig

Jubelåret 2025 i Den katolske kirke preger både Norge og verden: nye jubelårskirker åpnes, Ansgar-jubileet forberedes, Pave Leo reiser til Tyrkia og Libanon, Vatikanet reformeres, KI diskuteres – og en australsk lege og ordenssøster løftes til ærverdig.

Jubelåret 2025

Vi er fortsatt inne i jubelåret, og nylig kunngjorde biskop Erik at samtlige sognekirker i Midt- og Nord-Norge er jubelårskirker fra 1. søndag i advent og ut året. Det gode med å komme sent på banen, er jo at jubelåret løftes frem igjen på ny! I OKB lanserte biskop Bernt St. Olav Domkirke, St. Svithun kirke i Stavanger og St. Paul i Bergen som jubelårskirker tidlig i år. Sjansen til å benytte seg av den særskilte nåden jubelåret gir, er fortsatt til stede. I Roma avsluttes året den 6. januar 2026.

Les mer:
Alle sognekirker i Trondheim og Tromsø blir Jubelkirker
Jubelåret 2025 – en oversikt

Ansgar-feiring i Danmark

I 2026 er det 1200 år siden Nordens apostel, den hellige Ansgar, kom til Danmark, og det skal naturlig nok feires. I København innledes feiringen den 25. januar 2026 med høytidelig messe presidert av kardinal Pietro Parolin, som pavelig utsending. 

Den hellige Ansgar var en misjonær og erkebiskop fra 800-tallet, ofte kalt “Nordens apostel” for sitt arbeid med å kristne Skandinavia. Han reiste til Danmark med den nylig døpte tronpretendenten Harald Klak i 826, og arbeidet for å spre kristendommen gjennom misjonering og undervisning, og ved å få bygget kirker i blant annet Slesvig og Ribe. Han regnes som den første kristne misjonæren i Norden.

I sin kunngjøring sier biskop Czeslaw Kozon:     
“Messen i domkirken den 25. januar bliver den højtidelige indledning til jubilæumsåret. Må resten af året – med pave Leos særlige udtryk for opmærksomhed på vort Bispedømme – tjene til fordybelse i vor tro og styrke vor glæde ved Kirken.”

+Czeslaw

Les mer:
Kardinal Pietro Parolin sendes som pavelig legat til Bispedømmets Sankt Ansgar-fejring
Den hellige Ansgar av Hamburg-Bremen

Opprydding i Vatikanet

Pave Leo rydder gradvis i formalitetene i Vatikanet. Nylig kom han med et apostolisk brev, et  “motu proprio“, hvor han bekrefter at Vatikanstaten kan ledes av andre enn kardinaler. Dermed konsoliderer han pave Frans’ utnevnelse av en ordenssøster, sr. Raffaella Petrini, som guvernør for Vatikanstaten og president for den pavelige kommisjon for samme. Pave Leo XIV har opphevet artikkel 8 nr. 1 i den tidligere grunnloven for Vatikanstaten, som kun tillot kardinaler å fungere som president for kommisjonen. 

I bispedømmet Roma skjer det også ting. Som kjent er paven biskop av Roma, men det er en oppgave han i stor grad overlater til andre. Inntil for et år siden var Roma delt inn i fem sektorer, hver ledet av en hjelpebiskop. Fire sektorer i utkantene av Roma, og en i det historiske sentrum av byen. Pave Frans la ned det historiske sentrum som egen sektor og fordelte den mellom de fire andre. Grunnene var at sentrum risikerte å bli et museum, og han ville knytte det sterkere til utkantene. Grunnene var gode, sier pave Leo, men av administrative grunner trengs det en egen biskop for dette området, så i enda et motu proprio reverserte han den endringen pave Frans hadde innført. Det historiske sentrum skiller seg vesentlig ut fra forstedene – det er de de fleste kirkene finnes, de fleste prestene bor, men menighetene er tynt befolket, til gjengjeld er det mange turister og pilegrimer der. Og de har også flest fattige.

Les mer:
Papst ordnet Diözese Rom neu und hebt Reform des Vorgängers Papst Franziskus auf
Pope Leo reverses Francis reform in Roman diocese

Vatikankjenneren Andrea Gagliarducci sier at pave Leo XIV har innledet «et stort generasjonsskifte» i den romerske kurien. Han mener at når dette trer i kraft, vil vi gradvis se konturene av pontifikatet. I artikkelen “Leo XIV putting the pieces in place“, sier han at endringene forventes å finne sted etter konsistoriet 7.-8. januar. Han mener det vil bane vei for en intens periode med utskiftninger, som vil kulminere i et konsistorium for å utnevne nye kardinaler ved utgangen av 2026. For tiden er det 126 kardinalelektorer, men ved utgangen av det kommende året vil antallet falle til under 120. Også de nye kardinalene vil etter hvert få større innflytelse over hva Leo XIV ønsker for Kirken.

Pavereise

Pave Leo er på sin første utenlandsreise som pave, og den går som kjent til Tyrkia og Libanon. Et høydepunkt i Tyrkia vil være feiringen av 1700-årsjubileet for det første kirkemøtet i Nikea i 325 som ga oss den nikensk-konstantinopolitanske trosbekjennelsen, som er et felles kristent trosgrunnlag. Fredag den 28. besøker paven Iznik – det tidligere Nikea – og der vil han delta i en økumenisk feiring av jubileet på selve stedet hvor konsilet ble avholdt. Det er patriarken av Konstantinopel, Bartolomeus, som inviterer til møtet, og for første gang i historien vil lederne for alle de gamle patriarkale setene være samlet: Roma, Konstantinopel, Alexandria, Antiokia og Jerusalem.

I en artikkel fra Orthodox Times; “Why is Pope Leo XIV’s visit to Türkiye important for the Orthodox Church?”, skriver fr. Nicola Kazarian at nærværet av de fem patriarkene er mer enn seremonielt, det er et levende ikon av Kirkens opprinnelige enhet, et bilde av en enhet som en gang var, og som en gang kan bli gjenopprettet.

Pave Leo får også med seg feiringen av den hellige Andreas, søndag 30., før han drar videre til Libanon. Andreas, apostelen Peters bror, ble kalt sammen med sin bror, og som Peter led også Andreas martyrdøden. Hieronymus skriver at Andreas’ relikvier i 357 etter et dekret fra keiser Konstantius II (337-61) ble ført  fra Patras til Konstantinopel og bisatt i Apostelkirken der. Andreas ble deretter byens høyt ærede skytshelgen, i et forsøk på å gjøre Konstantinopel likeverdig med Roma, som hadde apostlene Peters og Paulus’ graver.

“Og som Peter og Andreas var brødre i kjødet, så forstår også Roma og Konstantinopel seg selv som søsterkirker”, skriver fr. Kazarin.

Søndag ettermiddag drar paven videre til Beirut i Libanon. Tirsdag den 2. vender han tilbake til Roma.

Libanon er hjemsted for en av de største kristne minoritetene i Midtøsten. Men mange kristne har flyktet på grunn av vold og ustabilitet de siste årene. Landet har blitt rystet av flere måneders israelske bombeangrep i den sørlige delen, hvor deler av området kontrolleres av den politiske og militante gruppen Hizbollah.

Situasjonen i landet er ustabil, og mange har spurt om det er trygt for paven å dra dit. Han fikk spørsmålet under en audiens i høst, og svarte bare: “Vel, vi drar.” 

Volden i det libanesiske samfunnet og forholdet mellom religionene vil sannsynligvis bli tema under besøket. Paven skal delta både i et økumenisk og i et interreligiøst arrangement. Mellom 55 og 70 % er muslimer, 5 % er drusere, resten er kristne av ulike sjatteringer, mer enn halvparten av dem er maronittiske kristne som er en østlig katolsk kirke i enhet med Roma. 

Biskop Aoun, som organiserer pavens reise, sa at han håper Leos besøk vil bringe sårt tiltrengt fornyelse og oppmuntring til en sliten kirke i en utmattet region.

«For oss er det svært viktig at paven valgte Libanon som en del av sin første reise etter Nikea. Paven kommer som en fredsbudbringer og inviterer oss alle til å samarbeide for Libanons felles beste.»

«Vi forventer at pavens hovedbudskap vil handle om fred og håp, en oppfordring om ikke å miste håpet, om å stole på Herren, fordi vi har et stort problem med at tusenvis av unge libanesere forlater landet og søker et bedre liv i utlandet», fortsatte han. «Vi forventer at pavens besøk vil gi vårt folk et glimt av håp.»

Les mer:
In Turkey and Lebanon, Pope Leo Will Find Ruins and Roots of Catholic Faith
In Lebanon, a ‘tired’ Church expects papal visit to offer ‘glimmer of hope’

Monogami og polygami

Under synoden om synodalitet ba afrikanske biskoper om veiledning i spørsmålet om polygami. Polygami er fortsatt utbredt i deler av Afrika, og hva gjør man når en mann kommer og vil døpes og har flere koner? Å velge én av dem, som er Kirkens juridiske svar, er så sin sak hvis det fører andre kvinner og deres barn ut i fattigdom.

Det kom et svar fra Dikasteriet for troslæren, mest av alt et forsvar for monogamiet, den eksklusive pakten mellom en mann og en kvinne, mot polygami og polyamori. I en kommentar på nettstedet Crux, sier Charles Collins:
“Det er vanskelig å finne noen form for oppmerksomhet i Una caro rundt familieproblemene som angår koner og barn som er hardest rammet av polygami. Man finner snarere at temaet behandles som et spørsmål om seksuell livsstil sett gjennom et teologisk perspektiv fra midten av 1900-tallet -“, og han legger til at det virker som om dikasteriet heller har vendt blikket nordover enn sørover i sin behandling av tema. Prefekten, kardinal Fernandez, uttrykte også at det gjenstår uavklarte spørsmål om de pastorale utfordringene ved polygami i Afrika sør for Sahara.

Les mer:
Vatikanet forsvarer monogami mot polygami og polyamori
With address of polygamy, Vatican flunks early test of synodality
DDF head: No plans to change canon law on polygamous unions

Kunstig intelligens som mulighet og utfordring

Da EWTN sist lørdag kom med den første barne-TV-episoden om eselet Eli, møtte vi kritikk fordi det var brukt kunstig intelligens i deler av fremstillingen. Verken sr. Karolina, eller p. Arne eller eselet Eli er resultat av KI, selv om kulissene er det. KI er et godt hjelpemiddel, slik vi ser det.

Men vi har også publisert en film, et intervju med en amerikansk mor som mistet sin 14 år gamle sønn i selvmord, etter at han opprettet et “vennskap” med en “chatbot”; et dataprogram som simulerer en samtale med et menneske. Denne gutten ble alvorlig forelsket i sin kunstige “venn” og lot seg lede til å gjøre ende på seg selv. Hans mor bruker nå tiden og kreftene på å opplyse andre foreldre, lærere, ungdomsledere til å sette seg inn i hva denne teknologien kan åpne for.

Pave Leo XIV har fra første dag som pave tatt opp KI som en utfordring for arbeidslivet, men han er også kjent med andre sider – han har tatt imot denne moren i audiens. Og da han nylig møtte 16.000 amerikanske ungdommer som var samlet på en stadion i USA, mens han selv satt i Vatikanet, kom samtalen også inn på KI og farene ved det. Der sier han bl. a.:  Sikkerhet handler ikke bare om regler. Det handler om opplæring og om personlig ansvar. Filtre og retningslinjer kan hjelpe dere, men de kan ikke ta valgene for dere. Det kan bare dere selv.

AI kan behandle informasjon raskt, men den kan ikke erstatte menneskelig intelligens. Og be den ikke gjøre leksene deres for dere. Den kan ikke gi ekte visdom. Den mangler et svært viktig menneskelig element: AI vil ikke skjelne mellom hva som virkelig er rett og galt. Og den vil ikke stå i undring – i ekte undring – over skjønnheten i Guds skaperverk.

Bruk den på en slik måte at hvis den forsvant i morgen, ville dere fortsatt vite hvordan dere skal tenke, hvordan dere skal skape, hvordan dere skal handle på egen hånd, hvordan dere skal danne ekte vennskap. Husk at AI aldri kan erstatte den unike gaven som dere er for verden.

Pavens svar kan gjelde flere enn bare ungdom, så vi gjengir denne delen av samtalen her. Resten kommer på ewtn.no.

Micah: God morgen, hellige far. Jeg heter Micah Alcisto og kommer fra bispedømmet Honolulu på Hawaii. Ofte kan mange av oss, også jeg selv, lene oss på AI (KI) eller ChatGPT for å finne løsninger på ting, for eksempel skolearbeid – som å skrive et godt essay, hjelpe oss gjennom et matematikkproblem eller svare på et spørsmål i historie – og virkelig bruke AI som et verktøy eller en ressurs for å finne løsninger og et svar på et problem vi har i tankene. Så, hellige far, hva mener du at vi bør være varsomme med når vi tar i bruk denne nye teknologien?

Pave Leo: Vel, det er virkelig et viktig spørsmål; jeg er svært glad for at du stilte det. Som dere alle vet, sannsynligvis bedre enn jeg, er AI i ferd med å bli et av de viktigste kjennetegnene ved vår tid. Nylig ble det holdt en konferanse her i Roma med fokus på å beskytte barn og tenåringer i dagens digitale verden.

Jeg oppfordret deltakerne til å samarbeide om å utforme retningslinjer som kan holde dere trygge – som kan holde oss alle trygge – mot de risikoene som følger med AI. Men jeg minnet dem også om, og jeg benytter denne anledningen til å minne dere alle om, at sikkerhet ikke bare handler om regler. Det handler om opplæring og om personlig ansvar. Filtre og retningslinjer kan hjelpe dere, men de kan ikke ta valgene for dere. Det kan bare dere selv.

Disse årene i livet deres er ment å hjelpe dere til å vokse inn i en moden voksen alder. Åndelig betyr det å fordype vennskapet med Gud og bli mer lik ham. Intellektuelt betyr det å lære å tenke klart, å tenke kritisk, å undersøke virkeligheten og å søke sannhet, skjønnhet og godhet.

Det betyr også å styrke viljen deres med Guds nåde, slik at dere fritt kan velge det som hjelper dere å vokse, og unngå det som skader dere. Alle redskaper vi får, også AI, bør støtte denne vandringen – ikke svekke den. Å bruke AI på en ansvarlig måte betyr å bruke det på måter som hjelper dere å vokse, aldri på måter som drar dere bort fra deres verdighet eller deres kall til hellighet. I utdannelsen deres: utnytt denne tiden på best mulig måte.

AI kan behandle informasjon raskt, men den kan ikke erstatte menneskelig intelligens. Og be den ikke gjøre leksene deres for dere. Den kan ikke gi ekte visdom. Den mangler et svært viktig menneskelig element: AI vil ikke skjelne mellom hva som virkelig er rett og galt. Og den vil ikke stå i undring – i ekte undring – over skjønnheten i Guds skaperverk.

Så vær kloke, vær vise; pass på at bruken deres av AI ikke begrenser den sanne menneskelige veksten deres. Bruk den på en slik måte at hvis den forsvant i morgen, ville dere fortsatt vite hvordan dere skal tenke, hvordan dere skal skape, hvordan dere skal handle på egen hånd, hvordan dere skal danne ekte vennskap. Husk at AI aldri kan erstatte den unike gaven som dere er for verden.

Advent

Søndag er 1. søndag i det nye kirkeåret, og i år kan vi virkelig gjøre det til en ny begynnelse om vi benytter oss av dette jubelårets nådegaver.

Også i år er det mulig å støtte NUKs adventaksjon. Den går til et prosjekt i Burundi, ledet av maristene. Målet for Adventaksjonen er å gi barn og unge tilgang til barnehage og skole, nytt sanitær- og vannanlegg, og jordskred og flomsikring. Mer om det på NUKs egne sider.

Lørdag er det åpen dag og juleverksted i Oslo på Elisabethjemmet, Katarinahjemmet og St. Sunniva skole, og i St. Olav, Tønsberg og Mariakirken, Lillehammer, og sikkert også andre steder. Meld det inn!

Kanskje en helgen?

Denne gang en ordenssøster og lege, Mary Glowry (1887-1957), født og oppvokst i Australia. 

Glowrey, senere kjent som søster Mary of the Sacred Heart, forlot Australia i 1920 for å tjene som lege og misjonær i India. Hun behandlet hundrevis av fattige pasienter hver dag, lærte lokale språk og grunnla det som senere ble Catholic Hospital Association. Pave Benedikt XIV ga henne spesiell tillatelse til å utføre medisinsk arbeid «in bonum animarum» (til beste for sjelene), noe som gjorde henne til den første nonnen, legen og misjonæren, ifølge Vatikanets dikasterium for helgenkåringer. 

Hun betjente og overvåket omsorgen for hundretusener av pasienter som ellers ikke ville ha fått medisinsk behandling. Sr. Mary ledet og lærte opp andre i helsetjenester. I 1943 grunnla hun Catholic Health Association of India (CHAI), hvis medlemmer i dag tar seg av minst 21 millioner mennesker årlig.

Hun fikk tittelen Guds tjener i 2013. Den 21. november 2025 utstedte pave Leo XIV et dekret som anerkjente hennes liv med heroisk dyd og dermed tildelte henne tittelen ærverdig. Hun er den andre personen født i Australia som har mottatt denne æren.

Glowrey ble født i Birregurra, Victoria i 1887 og var en erfaren lege ved sykehus og fra privatpraksis i Melbourne da hun i en alder av 32 år reiste til India og gikk inn i ordenslivet i Guntur, som ligger i det som i dag er Andhra Pradesh. Hun døde i Bangalore (Bengaluru) i 1957. Glowreys sak ble initiert i India av biskopen av Guntur, hvor hun tilbrakte store deler av sitt liv. 

Den støttes fortsatt av Kongregasjonen av Jesus Maria Josef, ordenssamfunnet hun tilhørte.

Den katolske erkebiskopen av Melbourne, erkebiskop Peter A Comensoli, uttrykte «dyp glede» over nyheten. «Den ærverdige Mary of the Sacred Heart Glowrey var en pioner – en av våre første kvinnelige leger – før hun svarte på kallet om å tjene i India», sa han. 

«Hennes helbredende hender, hennes medfølelse og hennes modige ånd var et levende tegn på Guds ømhet. Må hennes eksempel og forbønn fortsette å inspirere australiere og mennesker overalt til å leve et liv i tjeneste og hellighet.» 

Erkebiskop Comensoli oppfordret de troende i Australia og utenfor til å be for hennes sak om kanonisering. «Måtte dagen komme da kirken kårer henne til St. Mary of the Sacred Heart», sa han.  «Måtte hun be for oss og hjelpe oss å vandre stadig nærmere Kristus.”

Les mer:
Pope Leo raises Mary Glowrey to Venerable
Who was Mary Glowrey?