Guds hjelp

Fra den tredje av biskop Eriks konferanser i denne ukens fastetidsretrett. 

Les også:
Ved inngangen til fastetiden
Bernhard, idealisten – Biskop Erik Varden

Mary Ward, den store kristne pedagogen fra 1600-tallet, pleide å si til sine søstre: «Gjør ditt beste, så vil Gud hjelpe.»

Tanken om at Gud kan og vil hjelpe oss i våre trengsler, er et aksiom i bibelsk tro. Den skiller Abrahams, Isaks og Jakobs Gud – den Gud som i Kristus Jesus ble barmhjertighet i kjøtt og blod – fra filosofiens ubevegelige beveger.

Salme 90 (91) innledes med verset: Qui habitat in adiutorio Altissimi – «Den som har sin bolig i Den Høyestes hjelp.» ( Bibelen 2024 «Du, Herre, er min tilflukt.»Den høyeste har du gjort til din bolig.) Guds hjelp, sier Bernhard, kan med rette kalles et habitat, i den forstand at den utgjør en bærende virkelighet som vi kan leve, bevege oss og være til innenfor. Guds hjelp er ikke noe sporadisk; den er ikke en nødtjeneste vi tilkaller nå og da, når et hus brenner eller noen er blitt påkjørt, slik vi ringer 112.

Men hva med de gangene gudfryktige mennesker roper til himmelen uten å få noe merkbart svar – og bare hører det øde ekkoet av sin egen stemme?

Den bibelske urtypen på en slik nød er Job. Hans mektige bok kan leses som en symfoni i tre satser: fra en rå Klage, via en utlegging av Trusselen, til en helt overraskende erfaring av Nåde.

Job nekter å godta vennenes rasjonaliseringer. Han nekter å tenke at Gud bare holder på å gjøre opp regnestykket i livet hans, som om det var et regnskap. Uten at noen kan hjelpe ham, er han fast bestemt på å finne Gud nærværende i sin lidelse, og roper med heltemot: «Hvis det ikke er han – hvem er det da?»

Som troende kan vi, i det minste på ett plan, betrakte vår religion som en forsikringspolise. Når vi er sikre på at vi lever innenfor Guds hjelp, kan vi tro at vi er utenfor fare. En hel verden kan synes å rase sammen når – ja, når – ulykken rammer. Hvordan møter jeg prøvelser som får mitt omhyggelig sammensatte, skreddersydde beskyttelsesgjerde til å falle sammen? Er mitt forhold til Gud et bytteforhold, som gjør meg tilbøyelig til – når det blir vanskelig – å følge rådet fra Jobs hardnakkede kone: «Forbann Gud og dø»? Eller lever jeg på et dypere plan?

Gud kan la en ny verden vokse frem etter at han har revet ned murene vi trodde var selve verden – murer som vi i virkeligheten ble kvalt innenfor.

Å leve i Guds hjelp, slik den hellige Bernhard vil at vi skal, er ikke å selge trygghetsgarantier. Det er å gå gjennom Klage og Trussel for å lære å leve av nåde på et dypere plan.

Hentet fra Coramfratribus.com oversatt til norsk av EWTN Norge