SSPX og Roma i teologisk dialog

KOMMENTAR: SSPX og Roma i teologisk dialog etter at brorskapet varslet at de om nødvendig vil ordinere nye biskoper 1. juli uten pavelig tillatelse. Vatikanet advarer mot et brudd i fellesskapet og foreslår en strukturert samtale om Vatikan II og veien til full kirkelig kommunion.

Kommentar av sr Anne Bente Hadland, første gang publisert i Notert.

Torsdag den 12. februar møttes kardinal Fernandez i Dikasteriet for troslæren med lederen for SSPX, pater Davide Pagliarani. Møtet kom i stand etter at SSPX kunngjorde at de ønsker å ordinere flere biskoper 1. juli om nødvendig uten pavelig tillatelse. 

Etter møtet sendte Dikasteriet ut en meddelelse med pave Leos tillatelse. Der heter det at Roma foreslår en strukturert teologisk dialog for å avklare doktrinære spørsmål knyttet til Det annet vatikankonsil og for å identifisere minimumsbetingelsene for fullt kirkelig fellesskap og en kanonisk status for brorskapet.

Den hellige stol gjentar at enhver bispevielse som gjennomføres uten pavelig mandat, vil medføre et brudd i fellesskapet; dialogen forutsetter at slike initiativer suspenderes.

Brorskapet vil diskutere saken i sitt eget råd og gi Roma et svar.

Vi har tidligere publisert teologen og publisisten Larry Chapps artikkel om forholdet til SSPX, hvor han vurderer SSPX bebudede handlinger opp mot den tyske synodale veien, men den har i det minste ikke varslet skismatiske handlinger, sier han. I likhet med flere andre kommentatorer, heller også Larry Chapp til at pave Benedikt XVIs løsning, med å tillate den tridentinske messen, og sidestille de to ritene, var den beste og mest samlende løsningen. Traditiones Custodes har bidratt til å tilspisse situasjonen.

Chapp avslutter slik: «Jeg er imot Traditionis Custodes og støtter friheten til bred bruk av den tradisjonelle latinske messen (TLM) hvis det er det mange katolikker ønsker. Jeg mener Novus Ordo kunne trenge en grundig reform, og jeg deltar selv i en liturgi i det anglikanske ordinariatet, fordi jeg setter pris på en mer tradisjonell messe med ad orientem-feiring, kommunionsbenker, sang og så videre. Jeg er imot teologisk progressivisme og dens endeløse tilpasning til sekulær modernitet.

Men ingenting av dette rettferdiggjør skisma. Og ingenting av dette innebærer en avvisning av Vatikan IIs teologi eller av de moderne postkonsiliære pavedømmene. Vatikan II var ikke kjettersk. Det var et legitimt økumenisk konsil i Den katolske Kirke. Var det perfekt? Nei. Kan det kritiseres her og der? Ja. Men kjettersk og modernistisk? Nei. Og det samme gjelder alle paver etter konsilet og Kirkens moderne magisterium.

Men hvis SSPX vil begå skismatiske handlinger, vil de bli – og bør bli – ekskommunisert. Sånn er det bare. For da vil Kirken være bedre tjent uten dem. Og jeg vil si det samme om tyskerne hvis de en dag faktisk velger skisma fra Roma.

Det har vært gode paver og dårlige paver. Og ingen pave er immun mot enhver kritikk. Men Den katolske Kirke er, og vil alltid være, sub Petro et cum Petro.»