Av sr Anne Bente Hadland
Sr. Mary Doyle FXS er død, 87 år gammel. Hun døde 2. juni på festen for Kristi legeme og blod, fredelig på Røde Kors sykehjem i Bergen, bare et stenkast unna Marias Minde, Franciskussøstrenes hovedhus der sr. Mary tilbragte årene etter at hun og søstrene forlot St. Olav retrettsenter på Voss.
Det er en epoke i Den katolske kirke i Norge som forsvinner med sr. Mary. Sr. Mary var den siste gjenlevende St. Franciskus-søster, og med hennes bortgang er det satt punktum for St. Franciskus Xaverius-søstrenes historie i Norge.
St. Franciskus Xaverius-søstrene ble grunnlagt av biskop Fallize i 1902. Det skulle være en norsk kongregasjon for misjonen i Norge. De fikk i hovedsak ansvaret for Vestlandet; Stavanger, Haugesund, Stord, Bergen, i tillegg Arendal og Hønefoss. De bygget og drev skoler og sykehus, og de drev menighetene, ja, de bygget til og med kirke og prestegård på Hønefoss. De pyntet kirken, holdt sakristier og prestegårder i orden, og de ga oss barna som vokste opp i menighetene de virket i, innsikt i troen og de lærte oss å oppføre oss i kirken. De laget de vakreste blomsterkurver til Kristi Legems-prosesjonene, og de drev skoler og sykehus med stødig hånd.
I dag lever St. Franciskus skole i Arendal, og St. Paul skole og gymnas videre på søstrenes skuldre og i søstrenes lokaler. Det gror og blomstrer i søstrenes spor.
Kallene til den norske kongregasjonen kom; relativt få fra Norge riktignok, tyngden kom fra Tyskland og Nederland. Og så kom det to irske søstre, hvorav én ble, nemlig sr. Mary.
Sr. Mary var 19 år da hun inntrådte hos Franciskus-søstrene i 1958. Da hadde søstrene novisiatet i det nybygde Marias Minde i Solheimsviken i Bergen, og unge Olive Doyle (bilde i sivil) startet sitt klosterliv i Norge. Hun avla sine klosterløfter i 1961 (bilde i drakt). Hun utdannet seg til sykepleier, og i mange år kombinerte hun sykepleie med virksomheten på Voss i St. Olav senter. Da senteret ble nedlagt i 2011, kom hun tilbake til Marias Minde. I 2001 ble hun valgt til generalforstanderinne, hun ble gjenvalgt i 2007, senere ble hun gjenutnevnt av biskopen, assistert av sr. Valborg CSJ og sr. Anne Bente OP.
Siden 2011 har en gruppe søstre fra Det hellige kors (Nha Trang) bistått sr. Mary og de siste Franciskus-søstrene med å bli værende på Marias Minde. Slik hadde sr. Mary et liturgisk liv og et fellesskap av søstre rundt seg like til hun døde.
Sr. Mary utmerket seg med optimisme og godt humør, hun var et arbeidsjern og elsket praktisk arbeid. Første gang jeg møtte henne på Voss, sto hun i hagen med neglesaks og klippet hekken! Furubusker omkranset huset, og hun holdt hekken tett, fin og lav ved raskt å klippe av nye skudd. På Marias Minde brukte hun «fritiden» til å plukke bær og sylte, til å sy og reparere, hvis hun ikke broderte julekort. Og hun var fabelaktig til å danse! Irsk steppedans var spesialiteten. Alltid i aktivitet, og uendelig takknemlig for årene hun hadde fått i kloster, og for søstrene av Det hellige kors som bidro til at hun fikk leve det liv hun var kalt til like til slutt.
Det gjorde inntrykk å besøke henne på dødsleiet. Det var ingen bitterhet å spore over det som ikke gikk videre, hun lå der i fred, dypt takknemlig over det kall hun hadde mottatt da hun var ganske ung, som hadde ført henne til Norge og Franciskussøstrene.
Fred over ditt og alle de gode søstrenes minne.
Lenker – fine bilder i denne presentasjonen:
Fra feiringen av sr. Marys 80-årsdag: http://bergen.katolsk.no/?p=5531
inkludert min tale til sr. Mary
Intervju med sr. Mary: https://bergen.katolsk.no/?p=7870
Om søstrene: http://bergen.katolsk.no/wp_documents/St.FXSøstrene.pdf
Voss avskjed: https://www.katolsk.no/nyheter/2011/11/voss-st.-olavs-senters-fremtid
