Romas «Madonnelle»

Av Scarlett Rose Ford, oversatt av Eli Åm, 4. september, 2024, 05:01
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Et blikk på den lange tradisjonen med «små madonnaer» på Romas gatehjørner. 

I Roma finnes det en mengde museer å besøke, med utallige mesterverk vi kan beundre. Men ofte overser vi kunsten som er representert ved de mange madonnelle som titter med på oss fra gatehjørnene. En madonellaer et lite maria-alter eller bilde som er plassert rett over øyehøyde, oftest på et gatehjørne. Det finnes hundrevis av dem i Romas gater, og de er satt opp for at Vår Frue skal våke over og beskytte innbyggerne i Den evige stad. 

Denne katolske tradisjonen er vel 500 år gammel, med det første kjente Maria-alteret av dette slaget fra 1523. Denne madonnellaen, som fikk navnet Imago Pontis etter beliggenheten, er fortsatt synlig i dag i Ponte-kvarteret i Roma. På det meste var det anslagsvis 3000 madonneller spredt over hele Roma. Omtrent halvparten av disse er bevart i dag.
Madonnellene var spesielt populære på 1600- til 1800-tallet, etter den katolske motreformasjonen. I denne perioden ble katolsk tro kritisert for sin hengivenhet til bilder og til jomfru Maria. Som svar på dette satset kirken på kunst, og bestilte noen av historiens mest kjente religiøse kunstverk. De fleste av disse mesterverkene ble plassert i Romas kirker, men mange anonyme kunstnere brukte sine evner til å skape madonneller. 

Opprinnelig ble madonnellene opplyst av små oljelamper som sto for en stor del av belysningen i byens gater. Romerne lot disse oljelampene brenne som et tegn på hengivenhet til Vår Frue, og denne hengivenheten fortsetter i dag ved at lokale troende tenner lys eller steller blomster ved Maria-alteret i sitt kvartal.

En ærverdig tradisjon

Den eldste madonnellaen er ca. 500 år gammel, men praksisen med offentlige altre kan dateres tilbake til antikken. Helt siden byens grunnleggelse har romerne bygget altre til ære for lares, de gamle romerske skytsgudene.

Selv om dokumentasjonen av denne tradisjonen er ufullstendig, mener forskerne at lares var viktige for Romas befolkning. Disse gudene ble ansett for å være de avdødes velmenende ånder, og de ble æret som overvåkere og beskyttere. I husene ble det bygget helligdommer, såkalte lararia, for personlig hengivenhet og beskyttelse mot ondskap. Noen av disse finnes fortsatt i Pompeii, der de er bevart. 

Etter hvert som lares ble vanlige i romerske hjem, ble det også satt opp altre kalt lares compitales i gatene. De ble plassert i veikryss der både fotgjengere og vogntrafikk fikk romerne til å senke farten og legge merke til dem.

Trafikken i gatene ble verre med tiden, og compitale–altrene fikk en annen funksjon: å beskytte de reisende i disse veikryssene. Den romerske trafikken har tydeligvis ikke endret seg mye siden antikken!

Med kristendommens inntog i Roma ble lares compitales langsomt erstattet av altre til Marias ære. På slutten av 1800-tallet var det bare Vår Frue som var betrodd å våke over byen, en posisjon hun fortsatt har i dag.

Mirakler og andakter

I løpet av de siste 500 årene er madonnabildene blitt tilskrevet en rekke mirakler. De fleste av dem gjelder madonnaens
øyne, som er blitt beskrevet som gråtende, blødende eller skiftende fra side
til side.

Den 9. juli 1796, da Napoleons styrker feide over Italia, rapporterte mange
mennesker at madonnens øyne fulgte dem idet de gikk forbi. Fem av disse ble bekreftet som
mirakuløse av kirken, og det ble bygget et kapell rundt en av disse mirakuløse madonnellene, Madonna dell’Archetto. Dette er fortsatt den minste kirken i Roma i
dag, og den ligger bare noen kvartaler fra Trevifontenen.

Noen madoneller er viet til bestemte Maria-åpenbaringer, slik som den på bildet over, viet til La Beata Virgine del Carmine, Vår Frue av Karmelberget. Andre fungerer som personlige andaktssteder, som alteret nedenfor, viet til Mater Itineris, Veiens mor. Denne madonnellaen besøkes jevnlig av nabolagets trofaste, som pynter den med blomster, lys og andre religiøse gjenstander. Plaketter takker Maria for barn som er blitt født, og på noen av dem står det P.G.R, eller Per Grazia Ricevuta, som betyr «For mottatt nåde».

Moderne bilder

Etter andre verdenskrig fikk madonellaen en renessanse i Roma. Pave Pius XII viet byen til Vår Frue av guddommelig kjærlighet den 4. juni 1944 og ba henne beskytte Roma under bombeangrep. Samme dag rykket den amerikanske femte armé inn i byen og befridde Roma fra nazistenes tyske okkupasjon. Dette gjorde Roma til den første frigjorte hovedstaden fra aksemaktene og sikret også pavedømmets og Vatikanstatens frihet.

Som takk for Vår Frues mirakuløse forbønn ble det satt opp nye madonneller over hele byen, viet Maria av Den guddommelige kjærlighet. Mange av disse, som den som er avbildet nedenfor, har den samme innskriften: «Uplettede jomfru Maria, Den guddommelige kjærlighets mor, gjør oss til helgener». Et tiår senere erklærte pave Pius XII 1954 for Kirkens første Mariaår, og flere altre og bilder ble innviet til minne om dette året for Vår Frue.

I dag kan man finne madonneller langs romerske murer, fra graffitimalte smug til romerske palasser og uteserveringer. Vår Frue er allestedsnærværende i Den evige stad. Ved å løfte blikket får turister og lokalbefolkning øye på kunsten som minner om byens rike katolske tradisjon.

Ved hver korsvei, enten den er metaforisk eller, som i Romas tilfelle, fysisk, ser Maria alltid ned på oss. Hun er vår veileder og beskytter.