Providensielle festdager kaster lys over uken for religionsfrihet

KOMMENTAR: Ukens liturgiske kalender fremhever helgener som led martyrdøden i motstand mot urettferdige herskere – og høytider som peker på den dypere kilden til ekte frihet.

Av pater Raymond J. de Souza, 23.juni 2025

De amerikanske biskopenes årlige «Religious Freedom Week» (Religionsfrihetsuken) har en sterk liturgisk ramme.

Uken begynner 22. juni, festen for de hellige John Fisher og Thomas More, og inkluderer også feiringen av den hellige Johannes Døperens fødsel (24. juni), før den avrundes med høytiden for de hellige apostlene Peter og Paulus (29. juni). Alle disse led martyrdøden ved statens hånd. De er martyrer for religionsfriheten og beskyttere for dem som lider forfølgelse på grunn av sin tro, selv om begrepet religionsfrihet slik vi kjenner det i dag, ikke var utviklet i antikken eller middelalderen.

Religionsfrihetsuken 2025 er usedvanlig rik liturgisk og andaktsmessig. Den inkluderer også de bevegelige høytidene Corpus Christi (22. juni) og Jesu hellige hjerte (27. juni). Dessuten gir historiske jubileer ekstra dybde til fromheten disse dagene. Det er faktisk svært uvanlig at så mange viktige festdager og merkedager faller sammen – alt innen rammen av jubelåret 2025.

Fisher og More
Den hellige John Fisher ble martyrdrept av kong Henrik VIII den 22. juni 1535; den hellige Thomas More noen uker senere, 6. juli. Begge nektet å avlegge Henriks ed som krevde anerkjennelse av ham selv, og ikke paven, som Kirkens overhode i England.

Deres motstand mot denne tyranniske maktovertakelsen er grunnen til at deres felles festdag markerer starten på Religionsfrihetsuken. I år vil festdagen ikke bli feiret på selve søndagen, siden den sammenfaller med Corpus Christi, men en oppmerksom prest vil kunne feire en votivmesse til deres ære den påfølgende mandagen, da kalenderen tillater dette.

Under det store jubileet i år 2000 utropte pave Johannes Paul II den hellige Thomas More til skytshelgen for statsmenn og politikere. Av denne grunn er «regjeringenes jubileum» lagt til denne lørdagen i Roma, tett opp mot hans skytshelgenfest.

Det finnes for mange biskophelgener – med apostlene som de første – til at én alene kan være biskopenes skytshelgen, men den hellige John Fisher, den lærde biskopen som alene forble trofast mot Roma under den engelske reformasjonen, ville vært en særdeles passende kandidat.

Selv om den hellige John Fisher primært er kjent som kansler ved Universitetet i Cambridge og for sin rolle ved det kongelige hoff, var han også biskop av Rochester i England. Da han ble helligkåret i 1935, var biskop James Kearney av Salt Lake City til stede i Roma. To år senere ble Kearney utnevnt til biskop av Rochester, New York, og utropte dermed den hellige John Fisher til skytshelgen for sitt nye bispedømme, noe som knyttet det «nye» Rochester til Fishers opprinnelige bispesete, som etter hvert ble oppløst i England.

Biskopenes jubileum feires denne onsdagen i Roma, og dagen er en passende anledning til å påkalle den hellige John Fisher som forbilde og forbeder for dagens biskoper. Det kan være særlig aktuelt å meditere over Fishers bønn, skrevet i Tower of London, eller hans mer kjente bønn for hellige biskoper, hentet fra en preken han holdt i 1508.

I år starter nedtellingen – en form for stor novene – mot femhundreårsjubileet for martyrdøden til Fisher og More, samt hundreårsjubileet for deres helligkåring i 2035.

Corpus Christi
Corpus Christi, den høytidelige festen for Kristi legeme og blod, feires torsdagen etter Treenighetssøndag, men markeres i de fleste menigheter kommende søndag. Menighetene oppfordres til å arrangere eukaristiske prosesjoner etter messen, og mange tar med seg Det hellige sakrament ut av kirken og ut i det offentlige rom.

Pave Leo XIV vil markere sin første Corpus Christi som pave ved å følge den romerske tradisjonen, som ble gjenopplivet av pave Johannes Paul II, med prosesjon fra St. Johannes i Lateranet til Sta. Maria Maggiore. Johannes Paul II beholdt denne tradisjonen helt til sitt siste leveår, til tross for sin skrøpelighet.

Corpus Christi er ikke primært en høytid viet religionsfriheten – den er større enn noe enkelt tema – men prosesjonene kan bli viktige anledninger til å understreke denne friheten under totalitære regimer. Dette var tilfellet for Johannes Paul II i Kraków, hvor den årlige Corpus Christi-prosesjonen var en avgjørende anledning for katolske krakowianere til å gjenvinne sine offentlige områder fra kommunistisk kontroll. Det var gjennom disse prosesjonene at Johannes Paul II lærte kraften i et offentlig vitnesbyrd for religionsfrihet. Temaet for årets Religionsfrihetsuke gjenspeiler dette tydelig: «Vitner til håp».

Basilikaen Sacré-Coeur de Montmartre
Verdens mest kjente helligdom viet Jesu hellige hjerte er basilikaen Sacré-Coeur i Paris. Den er bygget på stedet hvor den hellige Denis, biskop av Paris, tradisjonelt antas å ha lidd martyrdøden. Basilikaen rager over hele byen som et symbol på at Frankrike forblir katolsk, også i tider med dyp religiøs krise.

I år markeres 150-årsjubileet for nedleggingen av basilikaens grunnstein i 1875. Basilikaen ble endelig fullført i 1914, og pave Leo XIV har denne uken sendt en spesiell hilsen i anledning jubileet.

Sacré-Coeur startet med kontinuerlig tilbedelse av Det hellige sakrament allerede i 1885, selv før bygningen var ferdigstilt. Denne praksisen har fortsatt uavbrutt døgnet rundt i 140 år, noe som utgjør over 1,2 millioner sammenhengende timer og mer enn 51 297 netter. For å feire denne milepælen vil basilikaen denne sommeren ha 140 nattlige tilbedere i flere uker.

Jesu hellige hjerte – 350 år

Det er helt providensielt at verdens fremste Corpus Christi-kirke er fransk og viet Jesu hellige hjerte.

I juni er det 350 år siden Jesus åpenbarte seg for den hellige Margareta Maria Alacoque i Visitasjonsklosteret i Paray-le-Monial i Frankrike. Under disse åpenbaringene ba Jesus om innstiftelsen av en «spesiell høytid» til ære for sitt hellige hjerte, plassert «på fredagen etter oktaven til Corpus Christi». Corpus Christi feires torsdagen etter Treenighetssøndag, og oktaven avsluttes den påfølgende torsdagen, noe som gjør fredagen etter til festen for Jesu hellige hjerte.

Jesu hellige hjerte er derfor direkte knyttet til eukaristien, og feiringen av den ene avhenger av den andre. Byggingen av basilikaen Sacré-Coeur, som forener disse to hengivenhetene, startet på dagen 200 år etter åpenbaringene i 1675.

Prester og paven
I 2002 innstiftet pave Johannes Paul II festen for Jesu hellige hjerte som verdens bønnedag for prestenes helliggjørelse, og inviterte prester og troende til å samles i bønn for dette formålet. Siden har dagen også blitt en anledning til å feire prestedømmet. I år er dagen valgt som jubileumsmarkering for prestene. De vil samles i Peterskirken med pave Leo XIV, og messen på festen for Jesu hellige hjerte vil inkludere presteordinasjoner. Ridderne av Columbus, som har lagt merke til at pave Leo XIV ble presteviet 19. juni, har foreslått en novene som forbinder hans ordinasjonsjubileum med bønnedagen for prester, alt under Jesu hellige hjertes beskyttelse.

Med festen for Jesu hellige hjerte bare to dager før festdagen for bispedømmet Romas skytshelgener, Peter og Paulus, knytter jubileumsåret prestedømmet særlig nært til Peters embete.

Med en så rik variasjon av liturgiske og historiske begivenheter den kommende uken, kan Religionsfrihetsuken lett komme i skyggen av troens dypere grunnvoller – eukaristien, Jesu hellige hjerte og apostlenes fyrster. Likevel er det nettopp for disse dype grunnvollenes skyld at religionsfriheten eksisterer.