Forklaring av seremonien ved pave Frans’ kistelukking gir innsikt i en av de mest symbolske og høytidelige delene av den katolske begravelsestradisjonen. Før selve gravferden finner sted, forsegles kisten med ritualer som uttrykker både tro, respekt og håp om evig liv. Her forklarer EWTN Norge hva denne seremonien innebærer.

EWTN Norge forklarer: Seremonien ved pave Frans’ kistelukking

Fredag 25. april 2025 holdes en høytidelig seremoni i Peterskirken i forbindelse med lukking og forsegling av kisten med pave Frans’ jordiske levninger, før hans begravelsesmesse.

Av Pål Johannes Nes, 25. april 2025

Fredag 25. april 2025 holdes en høytidelig seremoni i Peterskirken i forbindelse med lukking og forsegling av kisten med pave Frans’ jordiske levninger, før hans begravelsesmesse.

Seremonien begynner med at celebranten påkaller Den treenige Gud: «I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn». Deretter samles menigheten i bønn, fylt av tro på Kristi oppstandelse og håp om det evige liv hos Gud.

Et sentralt øyeblikk i seremonien er lesningen av “rogito”, et offisielt dokument som kortfattet oppsummerer pave Frans’ liv og fremhever hans mest betydningsfulle bidrag til Kirken og verden. Dette dokumentet blir signert av utvalgte representanter til stede.

Etter lesningen blir pavens ansikt ærbødig dekket med et hvitt silkeklede. Denne symbolske handlingen uttrykker håpet om at pave Frans nå kan se det guddommelige ansikt sammen med den salige Jomfru Maria og alle helgener.

Celebranten velsigner deretter pavens kropp med vievann, som et tegn på renselse og nytt liv i Kristus. Samtidig plasseres en pose med mynter og medaljer preget i løpet av hans pontifikat, samt rogito-dokumentet i et forseglet rør, ned i kisten. Kisten lukkes med et sinklokk som bærer pavens kors, våpenskjold og en plakett som oppgir informasjon om pavens liv og hans tjenestetid som Peters etterfølger. Sinkkisten forsegles nøye med seglene til kardinalkammerherren, Vatikanets prefektur, det pavelige liturgikontoret og Vatikanets kapittel, før den legges i en ytre trekiste.

Under seremonien synges salmer og antifoner med dyp symbolikk. Blant annet fremføres «Benedictus» (Sakarjas lovsang, Luk 1,68ff), som takker Gud for frelsen og løftene gitt til hans folk, samt antifonene «Sicut cervus» og «Credo videre», som uttrykker sjelens lengsel etter Guds nærvær og troen på å få se Guds godhet i evigheten.

Seremonien avsluttes med bønnen om evig hvile for pave Frans: «Herre, gi ham den evige hvile, og la det evige lys skinne for ham. Måtte han hvile i fred. Amen». Til slutt synges den tradisjonelle antifonen «Regina cæli», hvor menigheten ber om Jomfru Marias forbønn og minnes Kristi oppstandelse.