Regina Caeli – 6. søndag i påsketiden

Pave Leo XIV holdt for første gang Regina Caeli fra vinduet i Det apostoliske palass. Med budskapet «Den Hellige Ånd bor i oss» takket han de troende for støtten, og løftet frem Ånden som trøster, veileder og kraft i troen.

Av EWTN Norge, 25. mai 2025

Under sin første Regina Caeli-bønn fra vinduet i Det apostoliske palass takket pave Leo XIV de troende for den varmen de har vist ham, og ba dem samtidig – slik hans forgjenger Frans ofte gjorde – om å be for ham.

Flere tusen hadde samlet seg på Petersplassen, hvor de viftet med flagg fra mange land og holdt plakater med teksten «Leve pave Leo XIV!»

Regina Caeli

Kjære brødre og søstre, god søndag!

For bare noen dager siden begynte jeg min tjeneste blant dere. Først av alt vil jeg takke dere for varmen og omsorgen dere har vist meg, og jeg ber om fortsatt støtte gjennom bønn og nærhet.

I alt det Herren kaller oss til – både i vårt daglige liv og på vår trosvandring – er det stunder da vi føler oss utilstrekkelige. Men denne søndagens evangelium (jf. Joh 14,23–29) minner oss om at vi ikke skal stole på egne evner, men på barmhjertigheten fra Herren som har valgt oss. Vi kan være trygge på at Den Hellige Ånd veileder og lærer oss i alt.

På kvelden før Mesterens død spurte apostlene seg, i forvirring og fortvilelse, hvordan de skulle kunne fortsette å vitne om Guds rike. Da fortalte Jesus dem om Den Hellige Ånds gave. Han ga dette vidunderlige løftet: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham» (v. 23).

På denne måten befridde Jesus disiplene fra deres angst, og sa: «La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet» (v. 27). For hvis vi blir i hans kjærlighet, kommer han for å bo i oss, og vårt liv blir et tempel for Gud. Hans kjærlighet opplyser oss, påvirker vår måte å tenke og handle på, sprer seg utover til andre, og omfavner alle livets situasjoner.

Dette, brødre og søstre, at Gud bor i oss, er nettopp Den Hellige Ånds gave. Ånden tar oss ved hånden og lar oss erfare Guds nærvær og nærhet midt i vårt daglige liv, fordi han gjør oss til sitt hjem.

Det er en vidunderlig tanke at hver av oss med tillit kan si om vårt kall, de situasjonene vi møter, menneskene som er betrodd oss, våre oppgaver og vårt ansvar, og vår tjeneste i Kirken: «Til tross for min svakhet skammer ikke Herren seg over meg som menneske. Tvert imot kommer han og tar bolig i meg. Han følger meg med sin Ånd, han opplyser meg og gjør meg til et redskap for sin kjærlighet til andre mennesker, til samfunnet og til verden.»

Kjære venner, la oss, med dette løftet som grunnlag, vandre i den gleden som troen gir, slik at vi kan bli et hellig tempel for Herren. La oss være fast bestemt på å bringe hans kjærlighet til alle steder, og aldri glemme at hver eneste av våre brødre og søstre er en bolig for Gud, og at hans nærvær fremfor alt viser seg i de små, de fattige og lidende, som ber oss om å være omsorgsfulle og medfølende kristne.

La oss overgi oss selv til forbønnen fra Jomfru Maria, den Allerhelligste. Ved Den Hellige Ånds kraft ble hun «en bolig vigslet til Gud». Måtte også vi, sammen med henne, oppleve gleden ved å ta imot Herren i våre liv, og ved å være tegn og redskaper for hans kjærlighet.