Pilegrimer samlet til feiring av Korsets Opphøyelse i Fana

Av St Paul menighet, redigert og tilpasset av Pål Johannes Nes, 15. september, 2024, 19:00
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Lørdag 14. september samlet rundt to hundre pilegrimer seg ved Fana kirke for å markere minnedagen for Korsets Opphøyelse. Arrangementet, som startet med en pilegrimsvandring fra St. Paul kirke i Bergen til Fana, har blitt en årlig tradisjon som nå gjennomføres for femte gang i moderne tid. Tradisjonen med pilegrimsvandringer til Fana kirke går imidlertid tilbake til middelalderen, da kirken sto ferdig ca. 1220.

Korsets Opphøyelse er en av de viktigste feiringene i kirkens liturgi og stammer fra det 4. århundre, da den hellige Helena, mor til keiser Konstantin, fant Herrens kors i Jerusalem. Denne dagen var også markert på den norske primstaven som høstkorsmesse.

Historisk sett var Fana kirke et viktig pilegrimsmål, særlig på grunn av et mirakuløst sølvkors som tiltrakk seg mange som søkte helbredelse. Beretninger fra 1500-tallet forteller at så mange pilegrimer ble helbredet, at seks hestelass med krykker og staver ble brent i årene før reformasjonen.

Årets pilegrimsvandring samlet deltakere i alle aldre. Mange av pilegrimene startet vandringen ved St. Paul kirke, mens andre sluttet seg til underveis, blant annet ved Lagunen og Stend. Flere ungdommer som forbereder seg til fermingens sakrament, deltok sammen med sine foreldre. Underveis ble korsveien og rosenkransen bedt på både norsk og polsk.

Sogneprest Dom Alois holdt preken under messen i Fana kirke, som er viet til Det hellige kors. Han minnet menigheten om korsets betydning som symbol på Guds kjærlighet, og siterte evangelisten Johannes: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv.»

Dom Alois uttrykte også bekymring for tendenser i samtiden som søker å fjerne korsene fra kirker, hjem og skoler:

– Da må vi heller forundre oss over at der også innenfor Kirken finnes mennesker og tendenser som vil fjerne korsene, både fra kirkerom og fra hjem og skoler. Det begrunnes ofte med at man ønsker å spare, særlig barna, – de skal slippe å se på en lidende og torturert Jesus. Kanskje er det et uttrykk for at noen, endog innenfor Kirken, har glemt eller fortrengt, hvorved vi er frelst. Er vi kommet dithen i vår tid, at vi skammer oss over å være kristne? Forsøker vi å skjule det idet vi gjemmer vekk vår seiersfane?

Messen i Fana kirke, hvor så mange pilegrimer har gått foran gjennom århundrene, ble en sterk påminnelse om den lange kristne tradisjonen i Norge, fra Olav den Helliges kristenrett for tusen år siden, til Magnus Lagabøtes lover for 750 år siden. Samtidig er feiringen en fortsettelse av den levende katolske tradisjonen, der korset fortsatt er det viktigste symbolet på Guds kjærlighet og frelse.