Pave Leo XIV: – Verden trenger kulturelt diplomati for å overvinne grenser og fordommer

I en tid preget av økende polarisering og kulturelle motsetninger oppfordrer pave Leo XIV kristne akademikere til å ta del i det han kaller «kulturelt diplomati» – som et middel til å bygge broer på tvers av grenser og fordommer.

Av Victoria Cardiel, 18. desember 2025

Pave Leo XIV understreket 11. desember den akademiske, kulturelle og kirkelige betydningen av arkeologi, og oppfordret til å fremme det han kalte «kulturelt diplomati» for å overvinne grenser og fordommer.

Da han tok imot medlemmer av Det pavelige institutt for kristen arkeologi i audiens, fremhevet paven at instituttets litterære og monumentale kilder utgjør en vesentlig del av «røttene» til Europas samfunn og nasjoner.

«Ta del, gjennom studiene deres, i det kulturelle diplomatiet som verden i dag har så stort behov for», sa paven til instituttets lærere, studenter og ansatte.

Som innledning til sin refleksjon viste Leo XIV til motu proprioen I Primitivi Cemeteri («De tidlige kirkegårdene»), publisert for nøyaktig hundre år siden av pave Pius XI, der Kirkens ansvar for å verne sin hellige arv ble understreket.

Pius XI besluttet deretter å knytte et nytt organ til arbeidet til Den pavelige kommisjon for hellig arkeologi og Det pavelige romerske akademi for arkeologi: Det pavelige institutt for kristen arkeologi, opprettet for å «lede unge mennesker fra alle land og nasjoner mot studiet og den vitenskapelige forskningen på monumentene fra kristendommens oldtid».

Hundre år senere, fastslo Leo XIV, er dette oppdraget fortsatt fullt ut aktuelt.

Kristen arkeologis vitenskapelige egenart

Paven presenterte også sitt nye apostoliske brev, der han understreker betydningen av kristen arkeologi. Han påpekte at dette fagfeltet, som konsentrerer seg om monumentene fra kristendommens første århundrer, har sin egen «epistemologiske status», med bestemte «kronologiske, historiske og tematiske» koordinater.

Samtidig beklaget han at disiplinen i enkelte sammenhenger fortsatt uten videre blir plassert under middelalderarkeologi.

«I denne sammenheng oppfordrer jeg dere til å forsvare fagets egenart. Adjektivet ‘kristen’ er ikke ment som et uttrykk for en konfesjonell innfallsvinkel, men som en betegnelse på selve disiplinen, som har full vitenskapelig og profesjonell verdighet», sa han.

En bro til økumenikken

Leo XIV fremhevet den økumeniske dimensjonen ved kristen arkeologi og pekte på dens evne til å minne om en tid da Kirken var forent. Studiet av denne arven, sa han, er «et verdifullt redskap for økumenikken», fordi det gjør det mulig for ulike kristne tradisjoner å gjenkjenne en felles arv.

Han mintes at han under sin nylige apostoliske reise til İznik – det gamle Nikea – i Tyrkia, der han sammen med representanter for andre kirker markerte 1700-årsjubileet for det første økumeniske konsil, fikk oppleve dette på nært hold.

«Tilstedeværelsen av restene av gamle kristne bygninger var bevegende og motiverende for oss alle», sa paven.

Han hilste også velkommen instituttets initiativ til å vie en studiedag til dette temaet, i samarbeid med Dikasteriet for evangelisering.

Kraften i «kulturelt diplomati»

For paven utgjør grundige studier og historisk forskning en særlig egnet vei til å bygge broer.

«Gjennom kulturen overskrider den menneskelige ånd nasjonale grenser og overvinner fordommens barrierer for å stille seg i det felles godes tjeneste. Også dere kan bidra til å bygge broer, fremme møter og nære harmoni», sa han.

Leo XIV bemerket videre at instituttet på symbolsk vis befinner seg mellom to store jubelårstemaer: fred, som var hovedtemaet for jubelåret i 1925, og håp, som står i sentrum for det nåværende jubelåret.

«Dere er bærere av fred og håp overalt der dere gjennomfører utgravninger og forskning, slik at når den hvite og røde fanen med Den gode hyrdes bilde blir gjenkjent, kan dører åpnes vidt for dere – ikke bare som bærere av kunnskap og vitenskap, men også som fredens budbærere», sa paven.

Kristendommen – Europas rot

Avslutningsvis minnet Leo XIV om den hellige Johannes Paul IIs ord om Europas kristne røtter, og hans utsagn om at kontinentet «trenger Kristus og evangeliet, fordi her ligger røttene til alle dets folk».

«Blant røttene til Europas samfunn og nasjoner er kristendommen utvilsomt en av de fremste, med sine litterære og monumentale kilder. Arkeologenes arbeid er et svar på det kall jeg nettopp har minnet om», sa paven.

Denne saken ble først publisert av ACI Prensa, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.