Generalaudiens 21. mai med pave Leo XIV
Pave Leo XIV holdt sin første generalaudiens onsdag 21. mai på Petersplassen, hvor han videreførte katekeserekken «Jesus Kristus, vårt håp» og rettet en sterk appell for Gaza. Med utgangspunkt i lignelsen om såmannen formidlet han et dypt budskap om tillit, fruktbarhet og Guds raushet.
EWTN Norge, 21. mai 2025
Pave Leo XIV holdt sin første generalaudiens på Petersplassen onsdag, der han rettet en appell for Gaza. Han beskrev situasjonen som «stadig mer bekymringsfull og smertefull», og påpekte særlig lidelsene for barn, eldre og syke.
Kjære brødre og søstre,
Det gleder meg å ønske dere velkommen til denne, min første generalaudiens. Jeg vil fortsette katekeserekken for Jubelåret som pave Frans startet, under temaet «Jesus Kristus, vårt håp».
I dag fortsetter vi å meditere over Jesu lignelser, som styrker vårt håp fordi de viser oss hvordan Gud virker i historien. Jeg vil nå dvele ved en lignelse som er litt spesiell, da den fungerer som en innledning til alle de andre lignelsene. Jeg tenker her på lignelsen om såmannen (jf. Matt 13,1–17). På sett og vis kan vi i denne fortellingen gjenkjenne Jesu måte å kommunisere på, og dermed lære mye verdifullt for vår egen forkynnelse av evangeliet i dag.
Alle lignelser bruker historier hentet fra hverdagslivet, men har samtidig til hensikt å formidle noe dypere. Lignelsen vekker spørsmål i oss; den utfordrer oss til ikke å bli værende på overflaten. Når jeg hører historien eller ser bildet som presenteres, kan jeg spørre meg selv: Hvor befinner jeg meg i denne fortellingen? Hva sier dette bildet om mitt liv? Ordet «lignelse» kommer faktisk fra det greske verbet paraballein, som betyr «å kaste foran». Lignelsen legger foran meg et ord som utfordrer og får meg til å stille spørsmål ved meg selv.
Lignelsen om såmannen beskriver nettopp dynamikken i Guds ord og virkningen det har. Ethvert ord fra evangeliet er nemlig som et frø som sås i jorden i våre liv. Jesus bruker ofte bildet av et frø, med ulike betydninger. I kapittel 13 i Matteusevangeliet introduserer lignelsen om såmannen flere andre korte lignelser, der noen nettopp handler om hva som skjer med jorden: ugresset blant hveten, sennepsfrøet, skatten skjult i åkeren. Hva representerer så denne jorden? Den er vårt hjerte, men også verden, fellesskapet og Kirken. Guds ord skaper fruktbarhet og utfordrer alle slags forhold.
I begynnelsen ser vi at Jesus forlater huset og samler en stor folkemengde rundt seg (jf. Matt 13,1). Hans ord fascinerer og vekker interesse. Blant menneskene finnes det selvsagt mange ulike livssituasjoner. Jesu ord er rettet til alle, men det virker forskjellig hos hver enkelt. Denne konteksten hjelper oss å forstå lignelsens mening bedre.
En ganske uvanlig såmann går ut for å så, men bryr seg ikke om hvor frøene faller. Han kaster frøene også der det er usannsynlig at de vil gi frukt: på veien, på steingrunn og blant tornebusker. Denne handlingen overrasker tilhørerne og får dem til å spørre: Hvorfor gjør han det?
Vi er vant til å beregne og vurdere – og noen ganger er det nødvendig – men slik fungerer ikke kjærligheten! Måten denne «sløsende» såmannen kaster ut frøene på, illustrerer hvordan Gud elsker oss. Det er sant at frøets skjebne også avhenger av hvordan jordsmonnet tar imot det, og av omstendighetene frøet havner i. Men først og fremst forteller Jesus oss i denne lignelsen at Gud sår sitt Ords frø i alle slags jordsmonn, det vil si inn i enhver situasjon i våre liv: Noen ganger er vi overfladiske og distraherte, andre ganger lar vi oss rive med av entusiasme, og iblant tynges vi av bekymringer. Men det finnes også øyeblikk hvor vi er åpne og mottakelige. Gud har tillit og håper at frøet før eller senere vil spire. Slik elsker han oss: Han venter ikke på at vi skal bli den beste jorden, men gir oss alltid sitt Ord med raushet. Kanskje kan ønsket om å bli bedre jord vekkes i oss nettopp fordi vi ser hans tillit. Dette er håpet som hviler på klippen av Guds generøsitet og barmhjertighet.
Når Jesus beskriver hvordan frøet gir frukt, snakker han også om sitt eget liv. Jesus er Ordet, han er frøet. Og for at frøet skal bære frukt, må det dø. Slik viser denne lignelsen at Gud er rede til å «kaste seg bort» for vår skyld, og at Jesus er villig til å dø for å forvandle våre liv.
Jeg tenker på det vakre maleriet av Van Gogh, «Såmannen i solnedgangen». Bildet av såmannen i den glødende solen minner meg også om bondens harde arbeid. Det slår meg at Van Gogh bak såmannen har malt korn som allerede er modent. For meg blir dette et bilde på håp: På en eller annen måte har frøet gitt avling. Vi vet ikke helt hvordan, men det har skjedd. Likevel er det ikke såmannen som står i sentrum av bildet – han står til siden. Hele maleriet domineres av solen, kanskje for å minne oss om at det er Gud som leder historien, selv når han kan synes fraværende eller fjern. Det er solen som varmer jorden og får frøet til å modne.
Kjære brødre og søstre, i hvilken livssituasjon når Guds Ord oss i dag? La oss be Herren om nåden til alltid å ta imot dette frøet som er hans Ord. Og dersom vi oppdager at vi ikke er fruktbar jord, la oss ikke miste motet, men heller be Ham om å bearbeide oss, slik at vi kan bli bedre jord.