Pave Leo XIV følger «den tidlige Frans»-linjen – med en ny tilnærming

KOMMENTAR: Tidlige signaler fra Leos første konsistorium peker mot kontinuitet med pave Frans’ opprinnelige pastorale visjon — mer i det han sa enn i måten han styrte på.

Av pater Raymond J. de Souza, 14. januar 2025

Retningen for Leos pontifikat er fortsatt ikke helt klar, men kardinalkonsistoriet i forrige uke ga noen flere indikasjoner.

Pave Leo XIV har til hensikt å fortsette i samme retning som sin umiddelbare forgjenger, men han foretrekker å gjøre som pave Frans sa, heller enn som pave Frans gjorde.

Da Leo i forrige måned kunngjorde temaene for konsistoriet, valgte han fire som var sentrale i Frans’ pontifikat — Evangelii Gaudium, reformen av den romerske kurien, liturgi og synodalitet.

Under selve konsistoriet valgte kardinalene å drøfte det første og det siste, som er saker pave Leo gjentatte ganger har uttrykt sin forpliktelse til. Leo ønsker den misjonerende Kirken som Evangelii Gaudium — pave Frans’ programdokument — etterlyser, og er enig med pave Frans i at «synodalitet er det Herren ønsker» for Kirken i det 21. århundre.

Symbolsk valgte Leo kardinal Timothy Radcliffe, en av de fremste skikkelsene på den aldrende katolske venstresiden, til å holde en innledende meditasjon for kardinalene onsdag ettermiddag. Radcliffe hadde en tilsvarende rolle ved synodene om synodalitet i 2023 og 2024. Senere gjorde Frans ham til kardinal i en alder av 79 år. Det var et typisk provoserende grep fra Frans: å velge en mann som hadde fremmet en rekke avvikende teologiske standpunkter.

At Leo valgte Radcliffe på nytt, tyder på et ønske om å vise kontinuitet med Frans — også i noen av hans mer tvilsomme valg.

Samtidig valgte Leo i åpningstalen til konsistoriet å fremstille Frans som en forlengelse av sine forgjengere, ikke som et brudd med dem. Ja, Leo siterte Johannes Paul II og Benedikt XVI gjentatte ganger denne uken — noe Frans selv var tilbakeholden med å gjøre.

«Vi kan forstå de samlede pontifikatene til den hellige Paul VI [og] den hellige Johannes Paul II innenfor dette konsiliære perspektivet», sa Leo, med henvisning til Det annet Vatikankonsil. «Kirkens mysterium [er] helt og holdent forankret i Kristi mysterium, og forstår dermed evangeliseringsoppdraget som en utstråling av den uuttømmelige energien som frigjøres av frelseshistoriens sentrale begivenhet. Pave Benedikt XVI og Frans oppsummerte denne visjonen med ett ord: ‘tiltrekning’.»

Det er allerede blitt typisk for Leo å understreke kontinuitet ved å plassere Frans innenfor samme rammeverk som Johannes Paul II og Benedikt XVI.

I samme tale trakk Leo en linje gjennom tusen år og hevdet at første avsnitt i Lumen Gentium, Vatikanets II dogmatiske konstitusjon om Kirken – Jesus Kristus er «folkenes lys» – med profetien fra Jesaja som ble proklamert under messen i høytiden for Herrens Åpenbaring: «Reis deg, bli lys! For lyset ditt kommer,
Herrens herlighet går opp over deg. … Folkeslag skal gå mot ditt lys» (Jesaja 60:1-3).

«Selv om det er flere århundrer mellom dem, kan vi si at Den hellige ånd inspirerte den samme visjonen hos profeten og hos konsilfedrene, nemlig visjonen om Herrens lys som lyser opp den hellige by — først Jerusalem, deretter Kirken», sa den hellige far. «Det Jesaja kunngjorde billedlig, erkjenner konsilet i Kristi fullt åpenbarte virkelighet, folkeslagenes lys.»

Hvis Leo kan trekke en linje fra Jesaja til Lumen Gentium via epifani, kan man også trekke en linje fra Frans tilbake gjennom Benedikt — og helt tilbake til Leo den store og Augustin, som Leo også siterte.

Konsistoriet var ikke bare et retorisk forsøk på å demonstrere kontinuitet med pave Frans og hans prioriteringer, og å hevde at disse prioriteringene hadde dypere røtter. Det var også en omfavnelse av Frans’ retorikk — som ofte kunne synes å stå i motsetning til det Frans faktisk gjorde. Det kan bety at Leo forsøker en subtil strategi: å vise dypere kontinuitet ved å gjøre det Frans foreslo, men selv ikke lyktes med å gjennomføre.

Konsistoriet var ikke første gang Leo vendte tilbake til Evangelii Gaudium. Det er verdt å huske hvor entusiastisk oppfordringen om å være «glade» («gaudium») misjonærer ble mottatt da Frans publiserte den i 2013.

For eksempel fremhevet George Weigel den gang Evangelii Gaudium nettopp som den «Evangelical Catholicism» (han skrev en bok med den tittelen) som først var blitt foreslått av pave Leo XIII, og som så ble gitt endelig form ved Det annet Vatikankonsil, autentisk tolket av Johannes Paul II og Benedikt XVI.

Likevel valgte Frans selv ikke alltid gledens vei. Han foretrakk den harde refselsen fremfor den glade misjonæren, og kritiserte i et skarpe ordelag den romerske kurie og våpenhandlere, kvinner som hadde tatt abort, og seminarister som gikk med blondeplagg.

Ved å vende tilbake til Evangelii Gaudium kan Leo antyde at Kirken bør følge det pave Frans sa i begynnelsen, ikke det han gjorde senere. I den forbindelse vil for eksempel mange av kardinalene som bor i Roma, og som deltok i konsistoriet, ha husket pave Leos varme ord i julehilsenen hans i forrige måned.

Dette skillet mellom ord og handlinger kom igjen til syne i forbindelse med synodalitet. I likhet med mange andre anså Weigel den lange synodale veien som et avvik fra den evangeliske presserende karakteren i Evangelii Gaudium, og kritiserte den som et skifte fra en «kirke i misjon til en kirke i møter».

Leo bekreftet på konsistoriet at møtene vil fortsette — det blir en «kirkelig forsamling» i oktober 2028, det (kanskje) siste trinnet i pave Frans’ synodale prosess. Det er også verdt å merke seg at pave Leo under konsistoriet satt ved et rundebord sammen med kardinal Mario Grech, som ledet synoden under pave Frans.

Pave Frans styrte imidlertid ikke på en synodal måte. Han holdt en tett krets av rådgivere, utstedte et enestående antall pavelige beslutninger (motu proprio), godkjente og stanset store økonomiske reformer uten å informere sine viktigste medarbeidere, grep inn i saker om seksuelle overgrep for å beskytte gjerningsmenn han favoriserte, og førte internasjonale relasjoner i strid med lokale biskoper i Ukraina, Venezuela og Kina. Da kardinalene i konsistoriet i 2014 avviste hans forslag om å vurdere å gi fraskilte og sivilt gjengifte adgang til hellig kommunion, suspenderte Frans ganske enkelt møtene deres i åtte år.

I motsetning til dette kunngjorde Leo at kardinalene skal møtes årlig, med neste møte allerede i juni i år. Han ser for seg at samlingene skal vare i tre eller fire dager, og være en anledning til reell konsultasjon. Hva som faktisk skjer, gjenstår å se, men budskapet kunne knapt vært klarere: Pave Frans lovet å konsultere, men gjorde det ikke.

Når man forsøker å forstå formen på Leos pontifikat, er det verdt å huske at Robert Prevost ble 69 år og hadde ansvarsfulle stillinger i flere tiår uten at det ble åpenbart hvor han stod i kontroversielle spørsmål — også gjennom en periode med politisk uro i hans adopterte hjemland Peru.

Det kan hende at han fortsatt ikke vil plassere seg tydelig. Men det synes som om han har til hensikt å gjøre det han sier. Det er ett brudd i kontinuiteten med hans forgjenger.

Denne saken ble først publisert av National Catholic Register, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.