Nyheter · VATIKANET
Pave Leo XIV ber for foreldre som har mistet et barn
Guds «guddommelige kjærlighet gir mening til hvert menneskes liv og, uten å slutte med døden, kaller oss til en ny fylde i evigheten», sa paven.
Pave Leo XIV forsikret om sine bønner «for alle foreldre som lider under tapet av et barn, særlig et spedbarn», i anledning den kommende Dagen for livet, som markeres i England, Wales, Skottland og Irland førstkommende søndag 21. juni.
I en melding undertegnet av Vatikanets statssekretær, kardinal Pietro Parolin, sa paven at han ber om at disse foreldrene «må finne trøst og fred i vissheten om Guds kjærlighet til dem» og til barnet de har mistet.
«Denne guddommelige kjærligheten gir mening til hvert menneskes liv og, uten å slutte med døden, kaller den oss til en ny fylde i evigheten», fastslo paven.
Ifølge en uttalelse fra Den irske bispekonferansen sendte pave Leo XIV også sine beste ønsker og bønner til alle som deltar på denne bønnedagen, som er sentrert om «undringen over barnets fulle menneskelighet i mors liv», samt arbeidet med å støtte mødre og fedre som har opplevd tapet av et barn.
Han oppfordret også foreldrene til å finne den støtten de trenger i kirkefellesskapet, «særlig i et liv næret av bønn og sakramentene».
«Undringen over barnet i mors liv»
Arrangert under tittelen «Undringen over barnet i mors liv» minner Dagen for livet, som alltid faller på farsdagen, om at hvert menneske har en uendelig verdighet fra selve unnfangelsens øyeblikk, «ganske enkelt ved å eksistere, ved å ha vært ønsket, skapt og elsket av Gud», slik paven minnet om i sin nylige encyklika Magnifica Humanitas.
Bispekonferansene i England, Wales, Skottland og Irland minnet i sin uttalelse om at farskap «er et kall fullt av gleder og håp, men også av sorger og bekymringer».
Biskopene ønsket særlig å anerkjenne smerten hos foreldre som har mistet et barn før fødselen eller i spedbarnsalderen, og å gi dem et budskap om håp og trøst: fylden i evigheten.
Kirken ønsker å være særlig nær disse foreldrene, ifølge biskopene, som understreket behovet for åndelig og pastoral ledsagelse når foreldrene står overfor fysiske og psykiske følger, samt følelsen av maktesløshet ved ikke å vite hvordan de skal støtte familien sin eller uttrykke sin egen sorg.
Biskopene minnet også om at «Gud fra all evighet har skapt, ønsket og dypt elsket hvert barn, også dem som mister livet før fødselen eller kort tid etterpå».
Prelatene understreket at Guds ord «åpenbarer det ufødte barnets hellige menneskelighet», og at foreldrene derfor forstår hvor dyrebart og unikt barnet de har mistet, er: «De vet at ingen andre barn noen gang vil kunne erstatte ham», fastslo de.
Fra dette perspektivet fordømte biskopene inkonsekvensen i å beskrive livet i mors liv som en ren celleklump. «Hvordan kan dette livet være en person som er så elsket og verdifull for sine foreldre, og samtidig betraktes som noe uten verdi og som noe man kan gjøre seg av med?» spurte de.
Prelatene fastholdt at vitenskapen er klar på at livet begynner i befruktningsøyeblikket. «Jo mer vi lærer av vitenskapen, desto bedre forstår vi Kirkens lære om det ufødte barnets enestående verdi», fremhevet de.
De minnet videre om at hvert menneske ikke bare er en kropp, «men også en udødelig sjel, med et unikt og evig forhold til Gud, vår skaper», og at det ufødte barnet derfor «fortjener full beskyttelse i loven».
De understreket at Kirken «alltid har avvist provosert abort» og forpliktet seg til å «arbeide og be for at samfunnet vårt verdsetter livet til hvert barn», særlig i de tidligste stadiene av menneskets eksistens.
Av Almudena Martínez-Bordiú · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
