Pave Frans: – Ser jeg klart? Smaker mine ord godt?

Av Pål Johannes Nes, 3.mars 2025

Pave Frans kunne ikke lede den tradisjonelle Angelus-bønnen fra Petersplassen denne søndagen, men sendte i stedet en hilsen fra sykehuset. Han reflekterte over søndagens evangelium og oppfordret de troende til å betrakte verden med kjærlighetens blikk og velge ord som bygger opp.

Synssansen og smakssansen

Med utgangspunkt i evangelieteksten fra Lukas 6,39–45 ba paven de troende om å trene opp sitt blikk til å se med nestekjærlighet og unngå dømmende holdninger. «Ta først bjelken ut av ditt eget øye!» (v. 42), minnet han om. Broderlig tilrettevisning må alltid skje i kjærlighet, ellers mister den sin verdi, understreket han.

Han reflekterte også over smakssansen og ordenes betydning: «Det hjertet er fullt av, det sier munnen» (v. 45). Ordene vi velger, er som frukten fra et tre: de kan være gode og sanne eller aggressive og destruktive. Paven stilte de troende to viktige spørsmål: «Ser jeg klart? Smaker mine ord godt?»

En velsignelse skjult i svakhet

Pave Frans uttrykte takknemlighet for omsorgen han mottar fra leger og helsearbeidere under sitt sykehusopphold. Han beskrev sykdom som en tid for å lære å stole mer på Herren og delte sin solidaritet med alle som lider. «Jeg kjenner i mitt hjerte den ‘velsignelse’ som skjuler seg i skrøpelighet,» sa han.

Takknemlighet og bønn for fred

Paven takket de troende for deres bønner og sa at han føler seg «båret» av hele Guds folk. Han oppfordret til fortsatt bønn for fred, spesielt for Ukraina, Palestina, Israel, Libanon, Myanmar, Sudan og Kivu. «Herfra synes krig enda mer absurd,» bemerket han og avsluttet med å betro alt til Jomfru Maria.

«God søndag, og på gjensyn!» avsluttet Den hellige far sin hilsen fra sykehuset.

Hele pavens hilsen:

Kjære brødre og søstre,

I denne søndagens evangelium (Luk 6,39–45) får Jesus oss til å reflektere over to av de fem sansene: synssansen og smakssansen.

Når det gjelder synssansen, ber han oss om å trene opp øynene våre til å observere verden med omsorg og dømme vår neste med nestekjærlighet. Han sier: «Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror» (v. 42). Kun med dette blikket av omsorg, og ikke fordømmelse, kan broderlig tilrettevisning være en dyd. For dersom den ikke er broderlig, er det ingen ekte tilrettevisning!

Når det gjelder smakssansen, minner Jesus oss om at «et tre kjennes på frukten» (v. 44). Og frukten som kommer fra mennesket er blant annet ord – de modnes på leppene våre, for «det hjertet er fullt av, det sier munnen» (v. 45). Dårlige frukter er voldelige, falske og vulgære ord; gode frukter er rettferdige og ærlige ord som gir smak til våre samtaler.

Derfor kan vi spørre oss selv: Hvordan ser jeg på andre mennesker, mine brødre og søstre? Og hvordan tror jeg at de ser på meg? Smaker mine ord godt, eller er de preget av bitterhet og forfengelighet?

Søstre og brødre, også disse tankene sender jeg dere fra sykehuset, hvor jeg, som dere vet, har vært i flere dager, ledsaget av leger og helsearbeidere som jeg takker for den omsorgsfulle pleien de gir meg. Jeg kjenner i mitt hjerte den «velsignelse» som er skjult i svakhet, fordi det er nettopp i slike øyeblikk vi lærer enda mer å stole på Herren. Samtidig takker jeg Gud for at han gir meg muligheten til, både i kropp og ånd, å dele tilstanden til så mange syke og lidende mennesker.

Jeg ønsker å takke dere for bønnene deres, som stiger opp til Herren fra hjertet til mange troende over hele verden. Jeg kjenner deres hengivenhet og nærhet, og i denne spesielle tiden føler jeg meg «båret» og støttet av hele Guds folk. Tusen takk til dere alle!

Jeg ber også for dere. Og fremfor alt ber jeg for fred. Herfra virker krig enda mer absurd. La oss be for det lidende Ukraina, for Palestina, Israel, Libanon, Myanmar, Sudan og Kivu.

La oss med tillit overgi oss til Maria, vår mor.

God søndag, og på gjensyn!