Paradigmeskifte i norsk bistand utfordrer katolske verdier om livsvern

Regjeringens varslede paradigmeskifte i bistandspolitikken setter sentrale katolske verdier under press. Når kvinners selvbestemmelse og abort fremheves som nøkkelverdier, advarer geistlige og kirkelige aktører mot en ideologisk bistand som undergraver livsvernet og trosfriheten. Nå stilles det spørsmål ved hvorvidt norske midler brukes til å fremme verdier i strid med Kirkens lære.

Av Pål Johannes Nes, 21. mai 2025

Paradigmeskiftet i norsk bistandspolitikk ble varslet under fremleggelsen av regjeringens forslag til revidert statsbudsjett. Kommentator Sofie Braut i avisen Dagen mener utviklingsminister Åsmund Aukrust unner seg «et ubehagelig stort armslag» når han beskriver endringene som en «verdikamp» og et «paradigmeskifte». Hun siterer også ministeren direkte: «Ingen skal være i tvil om hvor Norge og jeg står i disse kampene.»

Ytringsfrihet og kvinners rett til å bestemme over egen kropp trekkes av utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) frem som sentrale elementer i det han i et intervju med EWTN Norge omtaler som et paradigmeskifte i norsk bistandspolitikk. Aukrust forteller EWTN at FN-modellene for bistand, finansieringsformer og det politiske grunnlaget er i betydelig endring, særlig på grunn av geopolitiske skift og reduserte bidrag fra viktige giverland som USA.

«Diskusjonene om fremtidens bistand foregår akkurat nå på alle internasjonale arenaer. Norge deltar aktivt med mål om å bevare en verdensorden basert på folkeretten, med FN som grunnstein og hvor menneskerettighetene blir respektert», sier Aukrust.

Paradigmeskiftet innebærer ifølge Aukrust en sterkere vektlegging av globale fellesgoder og egeninteresser, samtidig som menneskerettighetene i FNs menneskerettighetserklæring bekreftes. Aukrust fremhever særlig ytringsfrihet og kvinners selvbestemmelse som sentrale verdier regjeringen ønsker å vektlegge:

«Menneskerettighetene, som nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring, er en grunnleggende verdi i Norge. Disse rettighetene er under betydelig press. Et eksempel er hvordan kvinners rett til å bestemme over egen kropp systematisk forsøkes undergravd», sier Aukrust til EWTN.

Dette har reist spørsmål om hvordan norske myndigheters verdivalg kan påvirke samarbeidet med organisasjoner med et annet verdisyn, spesielt innen sensitive spørsmål som abort, ekteskap og prevensjon.

Pater Arne Marco Kirsebom, geistlig rådgiver for EWTN Norge, mener koblingen mellom bistand og abortspørsmål utgjør en form for ideologisk kolonisering – et uttrykk pave Frans ofte brukte for å beskrive situasjoner der rike land bruker sin økonomiske makt til å presse utviklingsland til å innføre verdier og praksiser som strider mot deres kulturelle og religiøse tradisjoner, som for eksempel abort, prevensjon eller kjønnsideologier.

Pave Frans adresserte også dette temaet direkte i en tale til FN den 25. september 2020. Der sa han det var urovekkende at «noen land og internasjonale institusjoner også fremmer abort som en av de såkalte «essensielle tjenestene» i den humanitære responsen på COVID-19-pandemien.» Han fortsatte: «Det er urovekkende å se hvor enkelt og praktisk det har blitt for enkelte å benekte eksistensen av et menneskelig liv som løsning på problemer som kan og må løses både for moren og hennes ufødte barn.»

Kirsebom understreker videre at katolsk lære ser ethvert menneske som skapt i Guds bilde, med rett til liv fra unnfangelsen av. Han presiserer: «Barnet er ikke en del av kvinnen, men næres av kvinnen. Det er ikke flere celler i barnet fra kvinnen enn fra mannen. Fra og med unnfangelsen er barnet besjelet og en person. Derfor må det ufødte barnet ha lik rett til liv og verdighet som moren eller faren.» Ifølge Kirsebom kan bistand koblet til en slik umenneskelig handling ikke regnes som ekte bistand.

Caritas Norge vil ikke samarbeide om abort

Caritas Norge, ved generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys, understreker at organisasjonens mandat er rent humanitært, og at de derfor ikke uttaler seg om slike politiske spørsmål. Joys sier det er viktig å erkjenne at andre aktører taler med større autoritet på disse områdene. Hun legger til at selv om utviklingsministeren på noen områder har andre prioriteringer enn forgjengeren, ligger mye fast. «Vi har vår strategi og våre prioriteringer som ikke alltid samsvarer med myndighetenes. Der våre prioriteringer og norske myndigheters prioriteringer sammenfaller, kan vi samarbeide. Når de ikke gjør det, samarbeider vi ikke», sier Joys.

Aukrust understreker overfor EWTN at regjeringen ønsker et bredt samarbeid også med organisasjoner som har ulike verdistandpunkter, og peker på at religiøse aktører spiller en sentral rolle blant annet i fredsarbeid og helseopplysning. «Man trenger ikke å snakke seg gjennom alle uenighetene for å kunne ha felles informasjonsarbeid», understreker Aukrust.

Kirkens lære om abort

Ifølge Den katolske kirkes katekisme er abort en alvorlig synd mot menneskelivet. Katekismen sier tydelig: «Det menneskelige livet må respekteres og beskyttes fullstendig fra unnfangelsesøyeblikket. Fra første øyeblikk av sin eksistens må mennesket anerkjennes å ha en persons rettigheter, blant hvilke er den ukrenkelige rett for ethvert uskyldig vesen til livet.» (KKK 2270). Kirken bekrefter dermed at retten til liv er ukrenkelig og må gjelde for alle mennesker, uten unntak.

Caritas Norge og sosiallæren

Caritas er Den katolske kirkes globale bistandsnettverk som arbeider for å bekjempe fattigdom, nød og sosial urettferdighet. Caritas Norge driver både nødhjelpsarbeid og langsiktig utviklingsarbeid i en rekke land. Organisasjonen bygger sitt arbeid på Kirkens sosiallære og kristen nestekjærlighet.