Hallo, alle sammen!
Her er ideen du kan reflektere gjennom hele uken: “Det er bedre å feile sammen enn å få det riktig selv.”

I livet til et par er en av de viktigste egenskapene enhet. Et par uten enhet er ikke et par. Dette er fordi kjærlighet fører til enhet og får de to til å bli, i Kristi ord, “ett kjød” (Markus 10:8).

Selv om kjærlighet fører til total forening av kropp og sjel, er det mange fiender av enhet. Og en av dem er meningsforskjellen i paret selv.

Det er naturlig at det er divergens av mening i paret, fordi folk er forskjellige. På den annen side, når to personer bestemmer seg for å forene seg for alltid, oppstår det vanligvis at de i de viktigste sakene har samme mening. Faktisk, uten denne forståelsen, blir enhet umulig.

Imidlertid fører parets dynamikk til situasjoner der denne enheten kontinuerlig er bevist. En fin dag, for eksempel, må et par registrere sin sønn eller datter på en skole. Og her kommer en meningsforskjell om hvilken høyskole du skal velge. Mannen, la oss si, tror det er best å velge et slikt college fordi han er tospråklig, og i dag er det veldig viktig å vite hvordan man snakker engelsk flytende. Kona tror derimot at en annen høyskole ville være bedre, fordi det vedtar en veldig god katolsk formasjon, og for henne er dette det viktigste.

Og paret, som snakker om dette problemet, innser at hver og en forsvarer sin mening fordi han synes det er mer relevant, og ingen av dem er villige til å gi opp.

Hva skal jeg gjøre nå?

Følg dette refrenget som ofte gjentok en eldre prest, veldig erfaren: “Det er bedre å feile sammen enn å slå alene”.

Det vil si: det er bedre for en av de to å gi etter med overbevisningen om at denne beslutningen er feil, men samtidig fremme foreningen av paret, enn å veve etter egen mening og generere en divisjon som kan sette et permanent preg på paret.

Fra troens synspunkt, som Gud er veldig glad i enhet, for det er et tegn på kjærlighet, vil han få den beslutningen til å konkurrere om det gode. Å vite dette gir mye fred og er en kraftig støtte til å fremme enhet.

La oss benytte anledningen til å stille noen spørsmål:
– Har jeg sett med all min styrke etter enhet i ekteskapet mitt?
– Jeg lot meg bli revet med av stolthet, vi har mine meninger, uten å ville gi opp?
– Jeg innser at fagforeningen er veldig viktig i paret?
– Er jeg klar over at mange, mange spørsmål er innenfor rammen av den meningsfulle og ikke av en absolutt, utvilsomt sannhet?
– har jeg lært at det er bedre å feile med det enn å slå alene?

La oss gjøre hensikten med å fremme enhet i ekteskapet, i familien, i alle miljøer, med all vår styrke. For splittelse er ikke Guds verk, men av hans fiende.

En hellig uke for alle!!!