“Gå derfor og gjør alle nasjoners disipler døpte dem i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å observere alt jeg har befalt dere. og lo, jeg er alltid med deg, til den nære alderen.” Matteus 28:19-20

Noen kristne hevder at i henhold til Bibelen trenger vi ikke å bli døpt for å bli frelst, det vil si å gå til himmelen. De hevder at å akseptere Jesus Kristus som personlig Herre og Frelser er nok (tilstrekkelig) til vår personlige frelse. Selv noen anser den katolske kirken som en kult for å undervise om nødvendigheten av dåp for frelse. På en lignende sak protesterer noen mot spedbarnsdåp, og hevder at den er ugyldig siden et spedbarn er for ung til med vilje å ta imot Jesus.

For å ta opp disse spørsmålene om dåp, må vi begynne med Jesu ord som er nedtegnet i evangeliene. Først i Johannes’ evangelium sa Jesus:

“Jeg sier virkelig til dere, med mindre man er født av vann og Ånden (dvs. døpt), kan han ikke komme inn i Guds rike.” [Johannes 3:5; RSV]

I Markusevangeliet like før Kristus steg opp til himmelen, fortalte han sine disipler:

“Den som tror og blir døpt, vil bli frelst. men den som ikke tror, vil bli fordømt.” [Markus 16:16]

På slutten av Matteus’ evangelium befalte Kristus apostlene å døpe alle mennesker “i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.” [Matt. 28:19] Denne befalingen fra Jesus ville være bortkastet tid hvis vi bare ble frelst ved bare å akseptere eller stole på ham.

I det andre kapittelet av Apostlenes gjerninger ble apostlene fylt med den Hellige Ånd. St. Peter reiste seg og henvendte seg til publikum. Etter å ha fortalt dem at Gud skapte Jesus, som de korsfestet, både Herre og Messias, ble de rystet og spurte “hva skal vi gjøre?” svarte St. Peter:

“Omvend dere og bli døpt hver og en av dere i Jesu Kristi navn for tilgivelse for deres synder. Og du skal motta Den Hellige Ånds gave. For løftet er til deg og dine barn og til alt som er langt borte, hver og en som Herren vår Gud kaller til ham.” [Apg 2:38-39]

Det er interessant å merke seg at dåp og omvendelse begge er knyttet til tilgivelse for personlige synder – et viktig skritt mot frelse. Også bemerkelsesverdig, dette løftet inkluderer barn; alderskrav er oppgitt. Det eneste kravet som er angitt er “hver og en som Herren vår Gud kaller til ham” og ikke den som er gammel nok til å ta imot Jesus. Senere skrev St. Peter også:

… i Noahs tid,… Åtte personer ble reddet gjennom vann. Dåpen, som tilsvarer dette, frelser deg nå, ikke som en fjerning av skitt fra legemet, men som en appell til Gud om en klar samvittighet, gjennom Jesu Kristi oppstandelse,… [1 Peter 3:20-21]

Dette bibelpassasjet sier eksplisitt at dåpen “nå frelser deg.”
Paulus underviste også om betydningen av dåp for frelse. I Apg 16:25-34 spurte fangevokteren av Paulus og Silas: “Menn, hva må jeg gjøre for å bli frelst?” [Apg 16:30]. Paulus og Silas svarte verbalt:

“Tro på Herren Jesus, og du vil bli frelst, du og ditt hus.” [Apg 16:31]

Men nesten umiddelbart i midnattstimen fortsatte Paulus og Silas sitt svar ikke med ord, men ved handling:

… og han (fangevokteren) ble døpt på en gang, med hele sin familie. [Apg 16:33]

Nå ble disse dåpene utført med en følelse av hastverk. Hvis dåp ikke var nødvendig for frelse, hvorfor døpte Da St. Paul fangevokteren og hans familie nesten umiddelbart i løpet av midnattstimen? Siden dåp er en engangshendelse for en person, var det mer hensiktsmessig for St. Paul å bare døpe hele familien enn å fortelle fangevokteren at dåp er nødvendig for frelse.

Dette spesielle avsnittet fører inn i det andre problemet: spedbarnsdåp. Selv om Bibelen ikke direkte tar opp spørsmålet om spedbarnsdåp, nedsenker den dåpen til tre forskjellige familier. Som nevnt ble fremfor alt fangens familie døpt (Apg 16:33). Også familien til Lydia (Apg 16:15) og familien til Stephanas (1 Kor 1:16) ble døpt. Vanligvis inkluderer en familie barn. Disse tre avsnittene utleder spedbarnsdåp, selv om de kanskje ikke eksplisitt indikerer barns dåp. Det er ingen indikasjoner på at bare voksne var involvert. Nå er det mulig at en familie kan være barnløs; Men sjansen for at disse tre familiene hadde minst ett lite barn er større enn sjansen for at alle tre ikke hadde noen barn. En kristen, som protesterer mot spedbarnsdåp, må tolke disse tre bibelpassasjene med antagelsen om at hver familie ikke hadde noen små barn.

Noen kan ha innvendinger mot spedbarnsdåp siden de hevder at en person som mottar den, skal kunne tro eller ha tro på Kristus. Angivelig kan ikke spedbarn og små barn tro på Kristus. Kristus refererer faktisk til små barn som tror:

… Men den som får en av disse små som tror på meg til å synde… [Matt 18:6]

Andre steder sa Jesus:

“La barna komme til meg, og ikke hindre dem. for slike tilhører Guds rike. Jeg sier virkelig til dere at den som ikke mottar Guds rike som et barn, ikke skal komme inn i det. [Lukas 18:16-17; se også Matte 11:25]

Ifølge Jesus kan små barn ikke bare tro, men kan ha en tro som er overlegen voksne. Endelig kan himmelen tilhøre barn, men vi kan fortsatt hindre deres møte med Jesus.

Det skal understrekes at ingen steder i Bibelen fordømmer den spedbarnsdåp. På samme måte står det ingen steder i Bibelen eksplisitt at bare voksne dåp er gyldige. St. Paul i oberst 2:11-12 sammenligner faktisk dåp med omskjæring – en viktig religiøs seremoni for spedbarnsgutter. (Jødisk omskjæring er anatomisk upassende for jenter.) St. Irenaeus i 190 e.Kr. anerkjente spedbarnsdåp i sin bok, Against Heresies (II 22:4). Skikken med spedbarnsdåp går tilbake til apostlenes tid slik Origen så det tredje århundret vitner om. St. Cyprian av Kartago i det tredje århundre og St. John Chrysostom i det fjerde århundre oppmuntret spedbarn dåp. Det skal bemerkes at i løpet av det tredje århundre døde kristne fortsatt for troen og tolererte ikke noen nye læresetninger. Endelig kan noen fortsatt protestere siden Bibelen ikke nedsenrer en faktisk spedbarnsdåp. Det skal imidlertid huskes at Johannes innrømmet det faktum at ikke alt Jesus eller apostlene gjorde eller underviste ble skrevet ned i Bibelen (Johannes 20:30; 21:25; 2 Johannes 12; 3 Johannes 13-14).

Hva skjer med spedbarn som dør utilfreds? Svaret på dette spørsmålet har ikke blitt åpenbart av Gud. Vi kan imidlertid være trygge på Guds rettferdighet og barmhjertighet om at de ikke blir dømt til helvete. “Barns Limbo” er teologisk spekulasjon og har ikke blitt definert som lære av Kirken.

Det må med rette forstås at vi blir frelst ved nåde – en fri gave fra Gud på grunn av Kristi død på korset (Apostlenes gjerninger 15:11; Ef 2:8). Vi blir ikke bare frelst ved å akseptere Jesus som vår personlige Herre og Frelser (Mat 7:21-23). Vår tro på Kristus, vår aksept av Jesus som Herre og Frelser, våre gode gjerninger og vår omvendelse av personlige synder er fruktene av faktisk nåde – Gud arbeider gjennom oss, men respekterer vår frie vilje (Fil 2:12-13; Johannes 15:5; 2 Kor 6:1). Gjennom dåp blir vi født på ny ved å motta helliggjørende nåde som gjør oss rett med Gud (1 Kor 6:11). Enten vi blir døpt som voksne eller våre foreldre døpte oss som spedbarn, er frelse fortsatt en fri gave – en arv (1Cor 6:9-10).

Enten det er voksne eller spedbarn, kan vi ikke akseptere Kristus eller frelse uten Guds nåde. Men som voksne kan vi fritt forkaste Guds nåde og frelse gjennom synd. Dåpen tjener eller garanterer ikke vår frelse. Selv om evig liv i Kristus Jesus (frelse) er en fri gave, kan vi fremdeles tjene døden (fordømmelse) gjennom alvorlig, villig synd (Rom 6:23; Heb 10:26-27; 1 Johannes 5:16-17; Gal 5:19-21; 1 Kor 6:9-10).

Publisert i EWTN av Fabio Loutfi, Master i åndelig teologi