- “Sammen med anamnesen er epilettene kjernen i hver nadverdsfeiring, spesielt av eukaristen:Du spør hvordan brødet blir Kristi legeme, og vinen . . . Kristi blod skal jeg fortelle deg: Den Hellige Ånd kommer over dem og oppnår det som overgår hvert ord og enhver tanke . . . La det være nok for deg å forstå at det er ved den Hellige Ånd, akkurat som det var av Den hellige jomfru og ved den Hellige Ånd at Herren, gjennom og i seg selv, tok kjød. [St. John Damascene, De fide orth 4, 13: PG 94, 1145A.]”
- “Eukaristen er ‘kilden og toppen av det kristne liv’. [LG 11.] De andre nadverdene, og faktisk alle kirkelige departementer og frafalne verk, er knyttet til eukaristen og er orientert mot den. For i den velsignede eukaristen finnes hele Kirkens åndelige beste, nemlig Kristus selv, vår Pasch.’ [Po5.]”
- “Kort sagt, eukaristen er summen og oppsummeringen av vår tro: “Vår måte å tenke på er tilpasset eukaristen, og eukaristen bekrefter igjen vår måte å tenke på.” [St. Irenaeus, adv. haeres. 4, 18, 5: PG 7/l, 1028.]”
- “Herrens nattverd, på grunn av dens forbindelse med middagen som Herren tok med sine disipler like før sin lidenskap og fordi den forventer Lammets bryllupsfest i det himmelskeJerusalem. [Jf. 1 Kor 11:20; Rev 19:9.]Brødbruddet, fordi Jesus brukte denne ritualen, en del av et jødisk kjøtt da han som mester på bordet velsignet og distribuerte brødet, [Gal 3:27 .] fremfor alt ved det siste måltid. [Cf. Mt 26:26 ; 1 Kor 11:24 .] Det er ved denne handlingen at hans disipler vil gjenkjenne ham etter hans oppstandelse, [Jf. Lk 24:13-35.] og det er dette uttrykket som de første kristne vil bruke til å utpeke sine eukaristiske forsamlinger; [Jfr. Apg 2:42, 46 ; Apg 20:7, 11.] Ved å gjøre det betydde de at alle som spiser det ene sønderknuste brødet, Kristus, går inn i fellesskap med ham og danner bare ett legeme i ham. [Jf. 1 Kor 10:16-17.] Den eukaristiske forsamlingen (synaxis), fordi eukaristen feires midt i de trofastes forsamling, Kirkens synlige uttrykk. [Jf. 1 Kor 11:17-34 .]”
- “Den første kunngjøringen fra eukaristen delte disiplene, akkurat som kunngjøringen av lidenskapen skandalet dem: ‘Dette er et vanskelig ordtak; hvem kan høre på det?’ [Jn 6:60 .] Eukaristen og Korset snubler blokker. Det er det samme mysteriet, og det slutter aldri å være en anledning til splittelse.’Vil du også gå bort?’: [Jn 6:67 .] Herrens spørsmål ekko gjennom tidene, som en kjærlig oppfordring til å oppdage at bare han har ‘det evige livs ord’ [I 6:68.] og at å motta i tro hans eukarists gave er å motta Herren selv.”
- “Ved å feire det siste måltid med sine apostler i løpet av påskemåltidet, ga Jesus den jødiske påske over sin definitive betydning. Jesu bortgang til sin far ved sin død og oppstandelse, den nye påske, forventes i nattverden og feires i eukaristen, som oppfyller den jødiske påske og forventer Kirkens endelige påske i rikets herlighet.”
- “I nattverden, før Herrens bønn og brødbrudd, mottar de trofaste ‘himmelens brød’ og ‘frelsens beger’, Kristi legeme og blod som tilbød seg ‘for verdens liv’: [Jn 6:51.]Fordi dette brødet og vinen har blitt gjort til eukarist (‘eucharisted’, ifølge et eldgammelt uttrykk), ‘kaller vi denne maten eukarist, og ingen kan delta i den med mindre han tror at det vi underviser er sant, har mottatt dåp for tilgivelse for synder og ny fødsel, og lever i tråd med det Kristus underviste.’ [St. Justin, Apol. 1, 66,1-2: PG 6, 428.]”
- “Hvis kristne fra begynnelsen har feiret eukaristen og i en form hvis substans ikke har endret seg til tross for det store mangfoldet av tider og liturgier, er det fordi vi vet at vi er bundet av befalingen Herren ga like før sin lidenskap: ‘Gjør dette til minne om meg.’ [1 Kor 11:24-25 .]”
- “Eukaristen, nadverden av vår frelse utført av Kristus på korset, er også et offer for lovprisning i takksigelse for skapelsens verk. I det eukaristiske offer blir hele skapelsen som Gud elsket, presentert for Faderen gjennom Kristi død og oppstandelse.Gjennom Kristus kan Kirken ofre lovprisning i takksigelse for alt som Gud har gjort godt, vakkert og rettferdig i skapelsen og i menneskeheten.”
- “Eukaristen er et takksigelsesoffer til Faderen, en velsignelse som Kirken uttrykker sin takknemlighet til Gud for alle hans fordeler, for alt han har oppnådd ved skapelse, forløsning og helliggjørelse. Eukarist betyr først og fremst ‘takksigelse’.
- “Fordi det er minnesmerket over Kristi påske, er eukaristen også et offer. Eukaristens offerkarakter manifesteres i institusjonens ord: ‘Dette er mitt legeme som er gitt for deg’ og ‘Denne koppen som utøses for deg er den Nye Pakt i mitt blod.’ [Lk 22:19-20.] I eukaristen gir Kristus oss selve legemet som han ga opp for oss på korset, selve blodet som han ‘utøste for mange for syndenes forlatelse.’ [Mt 26:28 .]”
- “Kristi offer og eukaristens offer er ett enkelt offer: ‘Offeret er ett og det samme: det samme tilbyr nå gjennom prestenes tjeneste, som deretter tilbød seg selv på korset. bare måten å tilby på er annerledes.» ‘I dette guddommelige offer som feires i messen, er den samme Kristus som tilbød seg selv en gang på en blodig måte på korsets alter, inneholdt og tilbys på en ublods måte.’ [Trentrådet(1562): DS 1743; jf.
- “Eukaristen er også Kirkens offer. Kirken som er Kristi legeme, deltar i sitt hodes offer. Med ham blir hun selv tilbudt hele og hele. Hun forener seg med hans forbønn med Faderen for alle mennesker. I eukaristen blir Kristi offer også offer for medlemmene av hans legeme. De trofastes liv, deres lovprisning, lidelser, bønn og arbeid er forenet med Kristi og hans totale offer, og tilegner seg derfor en ny verdi. Kristi offer som er tilstede på alteret, gjør det mulig for alle generasjoner av kristne å bli forenet med hans offer.I katakombene er Kirken ofte representert som en kvinne i bønn, armer utstrakt i bønnestillingen. Lik Kristus som strakte ut sine armer på korset, gjennom ham, med ham og i ham, tilbyr hun seg selv og går i forbønn for alle mennesker.”
- “Hele Kirken er forenet med Kristi offer og forbønn.Siden han har Peters tjeneste i Kirken, er paven knyttet til enhver feiring av eukaristen, hvor han er navngitt som tegn og tjener for den universelle kirkes enhet. Biskopen av stedet er alltid ansvarlig for eukaristen, selv når en prest presiderer; Biskopens navn er nevnt for å betegne hans presidentskap over den aktuelle kirken, midt i hans presbyterium og ved hjelp av diakoner. Samfunnet går i forbønn også for alle pastorer som, for det og med det, tilbyr det eukaristiske offeret:La bare den eukaristiske betraktes som legitim, som feires under (biskopens presidentskap) eller ham som han har betrodd den til. [St. Ignatius av Antiokia, Ad Smyrn. 8:1; SCh 10, 138.] Gjennom prestenes tjeneste blir de trofastes åndelige offer fullført i union med Kristi offer den eneste mellommann, som i eukaristen tilbys gjennom prestenes hender i hele Kirkens navn på en ublods og nadverdsmessig måte inntil Herren selv kommer. [PO 2 # 4.]”
- “Modusen for Kristi nærvær under den eukaristiske arten er unik.Den reiser eukaristen fremfor alle nadverdene som ‘det åndelige livs fullkommenhet og enden som alle nadverdene har en tendens til.’ [St. Thomas Aquinas, STh III, 73, 3c.] I eukaristens mest velsignede nadverd ‘legemet og blodet, sammen med vår Herre Jesu Kristi sjel og guddommelighet, og derfor er hele Kristus virkelig, virkelig og vesentlig inneholdt.’ [Trentrådet(1551): DS 1651.] ‘Dette nærværet kalles ‘ekte’ – som ikke er ment å utelukke de andre typer nærvær som om de ikke kunne være ‘virkelige’ også, men fordi det er nærvær i full forstand: det vil si at det er et betydelig nærvær som Kristus, Gud og mennesket gjør seg helt og holdent tilstede.» [Paul VI, MF 39.]”
- “Tilbedelse av eukaristen. I messens liturgi uttrykker vi vår tro på Kristi virkelige nærvær under brød- og vinarter ved blant annet å genuflecting eller bøye oss dypt som et tegn på tilbedelse av Herren. ‘Den katolske kirke har alltid tilbudt og tilbyr fortsatt eukaristenes nadverd, tilbedelseskulten, ikke bare under messen, men også utenfor den, og reserverer de innviede vertene med største forsiktighet, utsetter dem for den høytidelige ærbødighet av de trofaste og bærer dem i prosesjon.’ [Paul VI, MF 56.]”
- “Herren taler en innbydelse til oss og oppfordrer oss til å motta ham i eukaristens nadverd: ‘Jeg sier virkelig til deg, med mindre du spiser menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har du ikke noe liv i deg.’ [Jn 6:53 .]”
- “Enheten i det mystiske legeme: Eukaristen gjør Kirken.De som mottar eukaristen, er forenet nærmere Kristus.Gjennom det forener Kristus dem for alle de trofaste i ett legeme – Kirken. Nattverd fornyer, styrker og utdyper denne innlemmelsen i Kirken, som allerede er oppnådd ved dåpen. I dåpen har vi blitt kalt til å danne bare ett legeme. [Jf. 1 Kor 12:13 .] Eukaristen oppfyller dette kallet: ‘Velsignelsens beger som vi velsigner, er det ikke en deltagelse i Kristi blod? Brødet vi bryter, er det ikke en deltagelse i Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi som er mange ett legeme, for vi tar alle del i det ene brødet:’ [1 Kor 10:16-17.] Hvis du er Kristi legeme og medlemmer, så er det ditt nadverd som står på Herrens bord. Det er ditt nadverd du mottar. Til det du er, svarer du ‘Amen’ (‘ja, det er sant!’) og ved å svare på det, samtykker du til det. For du hører ordene ‘Kristi legeme’ og svarer ‘Amen’. Vær da medlem av Kristi legeme så deres Amen kan være sann. [St. Augustine, Preken 272: PL 38, 1247.]”
Publisert i EWTN av Fabio Loutfi, Master i åndelig teologi
