Av William E. May
November 1998-uttalelsen fra de amerikanske biskopene, Living the Gospel of Life, ble promulert etter at det amerikanske senatet for andre gang hadde mislyktes i å overstyre Clintons veto mot «Partial-Birth Abort Ban Act». Det ble dermed offentliggjort etter at de 10 katolske senatorene hadde nektet å tilby ufødte menneskeliv beskyttelsen dette lovforslaget ga, og hadde ved å gjøre det samarbeidet i drapet på noen ufødte barn av denne grusomt barbariske formen for abort. Men før promulgeringen av dette sterke forsvaret av uskyldig menneskeliv og klar artikulasjon av lovgivernes alvorlige moralske forpliktelse til å forsvare uskyldig menneskeliv, hadde de amerikanske biskopene, sammen med pave Johannes Paul II, gang på gang uttalt seg kraftig om saken, minnet alle katolikker, og spesielt de i posisjoner av politisk og lovgivende autoritet, av deres plikter.
Det kan ikke være tvil om at katolske lovgivere, enten det er medlemmer av det amerikanske senatet eller Representantenes hus eller av statlige og lokale lovgivende organer, også gir alvorlig skandale til andre ved deres vilje til å nekte å gjøre det som ligger i deres makt for å beskytte uskyldig menneskeliv. Noen, i å forsvare sin handling, benytter seg av det “defekte resonnementet” og “unnvikende språket” som med rette utskilles av biskopene, som vi har sett, i å etterleve livets evangelium. Andre, som biskopene bemerket i dette utmerkede dokumentet, “har vedtatt argumentet om at selv om de personlig motsetter seg ondskap som abort, kan de ikke tvinge sine religiøse synspunkter inn i et bredere samfunn”. Men, som biskopene påpekte i samme dokument: “Dette er alvorlig feil på flere nøkkeltall. For det første, når det gjelder abort, er poenget når menneskelivet begynner ikke en religiøs tro, men et vitenskapelig faktum – et faktum der det er klar enighet selv blant ledende abortforkjempere. For det andre er menneskelivets hellighet ikke bare katolsk doktrine, men en del av menneskehetens globale etiske arv og vår nasjons grunnleggende prinsipp. Endelig er ikke demokratiet tjent med stillhet…. Ekte pluralisme avhenger av at personer med overbevisning sliter kraftig for å fremme sin tro på alle etiske og juridiske midler de har til rådighet” (14)
Problemet er klart. Katolske politiske ledere og lovgivere som, i likhet med de amerikanske senatorene som nektet å overstyre president Clintons veto mot et lovforslag designet for å beskytte ufødte barn mot en spesielt avskyelig og barbarisk form for abort, unnlater å «stå opp for menneskelivet» og gjøre det som ligger i deres makt for å beskytte ukrenkeligheten av uskyldig menneskeliv, handle offentlig på en måte som strider mot deres katolske tro. Dermed kan de ikke, som biskopene tydelig erklærer, “med rette hevde å dele fullt og praktisk talt den katolske tro”. (15) Selv om de kanskje ikke formelt er bannlyst, har de, som det var, avskåret seg fra sin katolske tro, og i å presentere seg for den stemmeberettigede offentligheten burde de ikke gi skandale og identifisere seg som katolikker. Ved å gjøre det gir de alvorlig skandale til andre. De har blitt tilstrekkelig påminnet av sine pastorer om deres alvorlige moralske ansvar og har fritt valgt å samarbeide formelt i fortsettelsen av lovgivning som er barbarisk og ond. Bare Gud kan dømme deres hjerter, men det er viktig offentlig å fordømme deres handlinger og å nekte å støtte dem, for ved å støtte dem samarbeider man i praksis i et alvorlig onde.
14. Ibid., n. 24, vektlegging i original.
15. Ibid., n. 7.
Michael J. McGivney Professor i moralteologi, John Paul II Institute for Studies on Marriage and Family, Washington, USA
L’Osservatore Romano, engelsk utgave, 1.
Trykt med tillatelse fra Priests for Life.
Source: Stå opp for livet (catholicnewsagency.com)
