Post-abort syndrom er en form for posttraumatisk stresslidelse. Prosessen med å ta et abortvalg, oppleve prosedyren og leve med sorg, smerte og anger er absolutt, i det hele tatt kjernen, traumatisk. Som med alle traumer prøver enkeltpersoner ofte å “glemme” prøvelsen og nekte eller ignorere smerte som kan oppstå. Mange forholder seg rett og slett ikke til abortopplevelsen. På et tidspunkt dukker imidlertid minner opp, og sannheten om dette tapet kan ikke lenger nektes. I løpet av disse øyeblikkene avslører smerten av post-abort syndrom seg i hjertene til millioner av liv.

Symptomene på post abort syndrom vil ikke nødvendigvis vises samtidig, og det er heller ikke sannsynlig at noen kvinne vil oppleve hele listen. Noen kan forekomme umiddelbart etter abort og andre mye senere. Hvis du kan identifisere deg med mer enn to av disse symptomene, kan det være at du opplever post-abort syndrom.

Nedenfor er symptomene som beskriver post-abort syndrom, som beskrevet av Dr. Paul og Teri Reisser i sin bok, Hjelp for post-abortiv kvinne (nå kalt En ensom sorg):

1. Skyldfølelse. Skyldfølelse er hva en person føler når hun har brutt sin egen moralske kodeks. For kvinnen som har kommet til å tro, på et tidspunkt enten før eller etter aborten, at hun samtykket til drapet på sitt ufødte barn, er skyldbyrden nådeløs. Det er liten trøst å tilby kvinnen som har overtrådt et av naturens sterkeste instinkter: beskyttelsen en mor strekker seg til sine unge. Faktisk tror mange post-abortive kvinner at eventuelle ulykkelige hendelser som har skjedd siden aborten var uunngåelige fordi de “fortjener det”.

2. Angst. Angst er definert som en ubehagelig følelsesmessig og fysisk tilstand av pågripelse som kan ta form av spenning, (manglende evne til å slappe av, irritabilitet, etc.), fysiske responser (svimmelhet, bankende hjerte, opprørt mage, hodepine, etc.), bekymre deg for fremtiden, vanskeligheter med å konsentrere seg og forstyrret søvn. Konflikten mellom en kvinnes moralske standarder og hennes beslutning om å avbryte genererer mye av denne angsten. Svært ofte vil hun ikke relatere sin angst til abort etter abortsyndrom, og likevel vil hun ubevisst begynne å unngå at noe har med babyer å gjøre. Hun kan komme med unnskyldninger for ikke å delta på en babydusj, hoppe over babygangen i matbutikken og så videre.

3. Psykologisk “nummen”. Mange post-abortive kvinner opprettholder et hemmelig løfte om at de aldri igjen vil tillate seg å bli satt i en så sårbar posisjon. Som et resultat, ofte uten bevisst tanke, kan de jobbe hardt for å holde følelsene sine i tett sjakk, og forhindre seg i å føle smerten av det som har skjedd, men også sterkt hemme deres evne til å danne og opprettholde nære relasjoner. Avskåret selv fra seg selv, kan de føle at deres liv skjedde med en annen person.

4. Depresjon og tanker om selvmord. Vi opplever alle depresjon fra tid til annen, men følgende former for det er absolutt vanlige hos kvinner som har opplevd abort:

• Trist humør – alt fra følelser av melankoli til total håpløshet.
• Plutselige og ukontrollerbare gråtende episoder – hvis kilde ser ut til å være et totalt mysterium.
• Forverring av selvkonseptet – fordi hun føler seg helt mangelfull i sin evne til å fungere som en “normal” kvinne. Søvn, appetitt og seksuelle forstyrrelser – vanligvis i et mønster av søvnløshet, tap av appetitt og / eller redusert sexlyst.
• Redusert motivasjon – for livets normale aktiviteter. De tingene som okkuperte livet hennes før depresjonen, virker ikke lenger verdt å gjøre.
• Disruption in interpersonal relationships–because of the general lack of enthusiasm for all activities. This is especially evidenced in her relationship with her husband or boyfriend, particularly if he was involved in the abortion decision.
• Thoughts of suicide–or preoccupation with death. Not surprisingly, in a study done by the Elliot Institute some 33% of post-abortive women surveyed reached a level of depression so deep that they would rather die than go on.

5. Anniversary syndrome. In the survey reference previously, some 54% of post-abortive women report an increase of post-abortion syndrome symptoms around the time of the anniversary of the abortion and/or the due date of the aborted child.

6. Re-experiencing the abortion. A very common event described by post-abortive women is the sudden distressing, recurring “flashbacks” of the abortion episode, often occurring during situations that resemble some aspect of the abortion, such as a routine gynecological exam, or even the sound of a vacuum cleaner’s suction. “Flashbacks” also occur in the form of recurring nightmares about babies in general or the aborted baby in particular. These “dreams” usually involve themes of lost, dismembered or crying babies.

7. Preoccupation with becoming pregnant again. A significant percentage of women who abort become pregnant again within one year, and many others verbalize the desire to conceive again as quickly as possible. The new baby, sometimes referred to as the “atonement baby,” may represent an unconscious desire to replace the one that was aborted.

8. Anxiety over fertility and childbearing issues. A common post abortion syndrome symptom in women is a fear that they will never again become pregnant or be able to carry a pregnancy to term. Some expect to have handicapped children because they have “disqualified themselves as good mothers.” Many refer to these fears as punishments from God.

9. Interruption of the bonding process with present and/or future children. Fearing another devastating loss, a post-abortive woman may not allow herself to truly bond with other children. Another common reaction is to atone for her actions toward the aborted child by becoming the world’s most perfect mother to her remaining or future children. Likewise, the woman who already had children at the time of her abortion may discover that she is beginning to view them in a different light. At one extreme, she may unconsciously devalue them, thinking things like, “you were the lucky one. You were allowed to live.” Or she may go in the opposite direction and become overly protective.

10. Survival guilt. Most women do not abort for trivial reasons. They are usually in the midst of a heartbreaking situation whereby they stand to lose much if they choose to carry their pregnancies to term. In the end, the decision boils down to a sorrowful “It’s me or you, and I choose me.” But while the abortion frees them from their current trauma, it frequently produces in them an unrelenting guilt for choosing their own comfort over the life of the child.

11. Development of eating disorders. Some post-abortive women developed anorexia or bulimia. While this phenomenon remains largely unexplored at this time, several factors may contribute to it. First, a substantial weight gain or severe weight loss is associated with unattractiveness, which reduces the odds of becoming pregnant again. Second, becoming unattractive serves as a form of self-punishment and helps perpetuate the belief that the woman is unworthy of anyone’s attention. Third, extremes in eating behavior represent a form of control for the woman who feels her life is totally out of control. And finally, a drastic weight loss can shut down the menstrual cycle, thus preventing any future pregnancies.

12. Alcohol and drug abuse. Alcohol and drug use often serve initially as a form of self-medication–a way of coping with the pain of the abortion memories. Sadly, the woman who resorts to alcohol and/or drugs eventually finds herself having not only more problems but also fewer resources with which to solve them. The mental and physical consequences of alcohol or drug abuse only amplify most of the symptoms the woman is already experiencing.

13. Annen selvstraffende eller selvforringende oppførsel. I tillegg til spiseforstyrrelser og rusmisbruk, kan den post-abortive kvinnen også gå inn i voldelige forhold, bli promiskuøs og unnlate å ta vare på seg selv medisinsk eller bevisst skade seg følelsesmessig og / eller fysisk.

14. Kort reaktiv psykose. Sjelden kan en post-abortiv kvinne oppleve en kort psykotisk episode i to uker eller mindre etter aborten. Bruddet med virkeligheten og påfølgende gjenoppretting er begge ekstremt raske, og i de fleste tilfeller går personen helt tilbake til det normale når det er over. Selv om dette er en uvanlig reaksjon på abort, bærer det bare å nevne fordi det er mulig for en person å ha en kort psykotisk reaksjon på en stressende selv uten å bli merket som et psykotisk individ. Under slike og episoder blir individets oppfatning av virkeligheten drastisk forvrengt. Disse personene bør henvises til omsorg for en profesjonell.

Kilde: http://www.ramahinternational.org
Hjelp til å takle PAS:
http://www.hopeafterabortion.com/