Nærmere deg, min Gud

Av sr. Ragnhild Marie OP, 2. september, 2024, 05:02
Meld deg på vårt nyhetsbrev her

Nærmere deg, min Gud, nærmere deg, om det et kors enn er som løfter meg! 
Synes meg veien trang, er det dog all min sang: Nærmere deg, min Gud, nærmere deg!

Denne vakre salmen, «Nearer, my God, to thee», ble skrevet av Sarah Adams så tidlig som i 1840, og allerede før første verdenskrig var den oversatt til mer enn 140 språk, til norsk så tidlig som i 1915[1].

 «Nearer, my God, to thee» skal visstnok være det siste skipsorkesteret spilte før praktskipet Titanic sank i 1912 og trakk med seg nær 1500 mennesker ned i dødsdypet.      

Korset er der, i våre alles liv; noen kors er synlige, tydelige og lette å se også for andre, de aller tyngste å bære er antakelig dem som ingen andre ser. 

Det korset som piner oss og tynger oss ned, er på samme måte det som løfter oss opp – nærmere Gud. Dette er en del av korsets gåte, korsets mysterium.

Skal vi følge Kristus er vårt kall nettopp det å ta opp vårt kors, slik vi kan lese det i Matteusevangeliet[2].

«Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verdig. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verdig. Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verdig. Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det».

Om vi er villige til å ta opp vårt eget kors, til å følge Kristus på vår vandring gjennom livet, da, og bare da, føres vi nærmere Gud, Gud – selve vår bestemmelse.

Vandrer jeg viden om – solen går ned, mørkt blir det, kun en sten å hvile ved; 
i mine drømmer jeg finner til deg dog vei, nærmere deg, min Gud, nærmere deg!

Vandringen vår kan bli tung, lang og nesten mer enn vi makter å bære.

Mørket skremmer oss, korset ligger tungt på våre skuldre, men om vi går i Kristi fotspor, om vi tar opp Kristi åk, da føres vi nærmere Gud.  

Høyt over stjerners hær stiger min sjel, Herre, du evig er min lodd og del.
Tung eller lett min gang, alltid det blir min sang: Nærmere deg, min Gud, nærmere deg!

Vårt mål på vår livsferd er himmelen, i himmelen er vårt hjem, der er Gud.

Måtte vi be om styrke nok til å kunne vandre i Kristi fotefar.

Tung eller lett min gang, alltid det blir min sang: Nærmere deg, min Gud, nærmere deg!

[1] Elevine Heede kom med en oversettelse så tidlig som i 1876, men det ble Gustav Jensens oversettelse som kom med i Landstads reviderte i 1924.

[2] Matt10, 37 -39