Av Sabrina Ferris, National Catholic Register
Moren til den kommende helgenen Carlo Acutis: Sønnen står for en spiritualitet som kan følges av alle
Antonia Salzano Acutis, mor til salige Carlo Acutis, snakket med National Catholic Register (NCA) 29. mai vedrørende nyheten om at sønnen hennes snart blir den første helgenen som er født i dette årtusen. Hun reflekterer over det andre miraklet som tilskrives den hellige tenåringen, og videre hans vitnesbyrd og popularitet, og hans dype hengivenhet til eukaristien.
Hvorfor er sønnen din så populær?
«Dette er mysteriene til min sønn Carlo Acutis», sier hun leende.
«Offentligheten er veldig interessert i Carlo, helt sikkert fordi han var en ungdom av dette årtusen, altså fra vår tid. Problemene til unge mennesker i dag er noe som føles dypt blant alle, både troende og ikke-troende. En annen grunn til den store interessen for ham er at folk kaller Carlo for «internettets skytshelgen».
Hva med Carlos utstilling «Eukaristiske mirakler»? Har den bidratt til å spre Carlos berømmelse?
Ja, for Carlos utstilling har nådd ut til tusenvis av menigheter i hele verden, i Kina, Japan, India, Afrika, USA, Brasil og Europa. Dette arbeidet til Carlo har spredd seg på en helt spesiell måte, og det har båret store frukter. Vi har sett omvendelser og utrolige helbredelser under utstillingen «Eukaristiske mirakler», til og med helbredelse av svulster. Når vi snakker om eukaristien, snakker vi faktisk om Gud blant oss. Og Vår Herre får ære av dette fordi han elsker at vi snakker om eukaristien. Kanskje han har gitt oss disse tegnene for å vekke oss litt.
Når det gjelder Carlos kanonisering, vet du hvor den vil finne sted, og når?
Den vil finne sted i Roma, vi får vite datoen datoen i løpet av juni måned. Det kan bli i år eller i jubelåret i 2025. Det er noen «hete» datoer, som kan være under jubileet for ungdom i april 2025, eller jubileet for unge mennesker/unge voksne i juli 2025. Det vet jeg ikke ennå.
Kan du fortelle meg om prosessen som førte til at Carlo ble kanonisert?
Vi vet at det andre mirakelet som tilskrives Carlos forbønn, var en kvinne fra Costa Rica ved navn Valeria, som ble helbredet fra en alvorlig hjerneskade etter en sykkelulykke i Firenze i 2022.
Jeg visste om dette miraklet før det ble godkjent, fordi prosessen for kanonisering har forskjellige faser. Under den medisinske kommisjonen arbeid, som er den mest kompliserte fasen, er det rundt 15 leger som foretar undersøkelser. Det er forskjellige trinn. Avhengig av patologien for den spesifikke sykdommen eller skaden som ble helbredet, må man finne spesialistleger på dette området. Og ikke bare én lege, men flere eksperter på samme felt. Deretter må de stemme. Noen leger kan stemme mot konklusjonen om at det var et mirakel. I Carlos tilfelle var det enstemmighet.
Så er det den teologiske kommisjonen. Etter dette er det kardinalkommisjonen. Og så er det paven. Det er selvsagt han som bestemmer alt, for paven kan også bestemme: «Nei. Dette vil ikke gå videre.» Derfor er entusiasmen alltid stor når paven skriver under. Alt er satt på vent, helt til han skriver under.
Fortell om andre mirakler av Carlo. Hvordan får du vite om dem?
Hver dag får vi nyheter om mulige mirakler gjennom Carlos forbønn. Vi hører om helbredelser med medisinsk dokumentasjon fra hele verden. Vi hører om omvendelser og nådegaver. Kirken velger ut ett mirakel for saligkåring og ett for kanonisering. Men det har skjedd mange, mange andre. Etter min mening har noen av dem vært virkelig fantastiske. Jeg kan ikke snakke om dem alle. Vi hører om tilfeller av leukemi som ble helbredet øyeblikkelig uten cellegift. De første miraklene fra Carlo skjedde i begravelsen hans. Det var en kvinne som hadde brystkreft. Hun hadde allerede gjennomgått en undersøkelse, og de hadde fortalt henne at hun snart måtte begynne med cellegift. Hun ba til Carlo på dagen for begravelsesmessen hans, og svulsten forsvant øyeblikkelig.
Så allerede på dagen for Carlos begravelse begynte vi å se mirakler.
Hvordan er ditt forhold til Carlo nå? Ber familien din om hans forbønn hver dag?
Jeg ber som alle andre gjør nå, med et bønnekort. Jeg snakker til ham. Jeg føler hans nærvær i hjemmet vårt. Vi føler hans hjelp og bistand for søsknene hans. Jeg hører stadig nyheter om at Carlo åpenbarer seg for andre mennesker, om helbredelser, om nådegaver, om omvendelser. Vi ser Guds gjerninger gjennom Carlo som en aktiv ting.
Jeg har en spesiell evne til å føle hans forbønn. Jeg føler også Vår Herres og Jomfru Marias handlinger. Dette er indre fornemmelser som jeg ikke vet hvordan jeg skal forklare. Jeg er ingen mystiker, men jeg går til messe hver dag. Jeg deltar i daglig eukaristisk tilbedelse, og jeg tilbringer tid i bønn. Jeg er så heldig at jeg ikke trenger å sove så mye, omtrent fem timer per natt. Så når jeg våkner klokken fire om morgenen, bruker jeg denne tiden til bønn. Dette hjelper meg til å bli mer sensitiv for Guds nærvær. Jo mer vi ber, jo mer føler vi Guds nærvær og handling i våre liv. Og så lærer man. Jo mer man ber, jo mer lærer man. Jo mindre man ber, desto mindre vil man føle Guds nærvær.
Hvorfor var det så viktig for Carlo å motta eukaristien hver dag? Hvilken virkning har nattverden på sjelen vår?
Carlo var 7 år gammel da han mottok sin første kommunion. Han skrev i en notatbok den dagen: «Å alltid være forenet med Jesus. Det er min livsplan.» Fra den dagen av begynte han å gå til messe hver dag, og han gikk til eukaristisk tilbedelse hver dag, enten før eller etter messen.
Eukaristien er Gud midt iblant oss, hans legeme og blod, sjel og guddommelighet. Eukaristien er Kristi levende nærvær. Når jeg mottar nattverden, møter det uendelige det endelige. Jeg kommer i kontakt med himmelen.
Denne kontakten vekker noe i meg. Dette er faktisk uavhengig av prestens og nattverdmottakerens hellighet. Jesus handler alltid. Men det er klart at jo mer jeg svarer til nåden ved å motta Gud i meg, desto mer vil han fylle meg med nåde. Gud kan alltid gjøre ekstraordinære ting, men den innsatsen vi legger ned i vårt åndelige liv betyr også noe. Det er som med en vase. Hvis jeg skal hente friskt vann og jeg har en liten vase, vil jeg hente litt vann. Hvis jeg har en større vase, vil jeg få mye. Det samme skjer når vi mottar nattverden.
Hvordan hjelper nattverden oss til å leve dydene?
Du vet at når Kirken erklærer noen for helgen, er det fordi de har levd etter de kristne dydene. Det finnes mer enn 200 dyder, men de viktigste er syv: klokskap, rettferdighet, tro, håp, nestekjærlighet, styrke og måtehold.
Dydene er en stabil holdning til det gode. Dydene trenger viljens styrke. Hvis jeg ikke har viljestyrke, vil jeg for eksempel aldri kunne ta en universitetseksamen. Jeg vil ikke være i stand til å studere. Noen ganger ser vi at noen med mindre intelligens gjør det bedre på eksamen enn noen som er smartere, fordi de har viljestyrke.
Våre dyder trenger å bli styrket, og gjennom nattverden hjelper Jesus oss med å styrke viljen vår og til å kjempe mot fristelser. Eukaristien er sann medisin for våre sjeler. Den helbreder oss fra sårene vi bærer på som en rest av arvesynden. Når jeg mottar eukaristien, spiser jeg fra kjærlighetens kilde, og Jesus hjelper meg til å elske Gud og min neste mer.
Carlo pleide å si at eukaristien var hans «motorvei til himmelen». Hva mente han med dette?
I Bibelen leser vi i Johannes, kapittel 6:56: «Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i dem.» Dette betyr at Jesus lovet en spesiell forening gjennom nattverden.
Jeg kjenner mennesker med alvorlige depresjonsproblemer som har begynt å gå til messe hver dag. De gikk til de beste psykologer og psykiatere, men ingenting løste seg i livet deres, de fortsatte å ha de samme problemene. Etter at de begynte å gå til messe hver dag, er de blitt helbredet. Det er som om de ble gjenfødt.
Med eukaristien blir vi forvandlet. Det finnes ikke noe mer overnaturlig på denne jorden enn nattverden: Det er Jesus blant oss. Jesus er virkelig til stede. Carlo pleide å si da han underviste i katekisme: «Hvis det brenner i en kirke, hvem ville da sørge for å redde Jesus – som er i live – fra tabernaklet? Vi må gjøre dette fordi han er et levende nærvær. Han er levende blant oss.»
Carlo var en stor tilhenger av eukaristisk tilbedelse. Han pleide å si: «Når vi står i solen, blir vi solbrune, men når vi står foran Jesus i eukaristien, blir vi helgener.» La oss huske at da Moses ba til Gud på Sinaifjellet ble ansiktet hans lysende. Dette skjer også med oss. Vi er ikke klar over det, men Guds lys omslutter oss. Det forvandler oss og renser oss.»
Fortell meg om eukaristiske mirakler: Hva bør katolikker vite om dem?
Gjennom århundrene har Jesus gitt oss ekstraordinære eukaristiske mirakler i mange land for å vise sitt virkelige nærvær. Tidligere hadde vi ikke midler til å studere dem, men i dag har vi vitenskapen som vår allierte.
Jesus sender oss tegn. Som det berømte miraklet i Lanciano, Italia fra år 750 e.Kr., som ble studert av Verdens helseorganisasjon. Den eukaristiske hostien der ble forvandlet til kroppsvev, som viste seg å være myokard, vev fra et hjerte.
I 1996 skjedde det et eukaristisk mirakel i Buenos Aires, som ble undersøkt av pave Frans, som var erkebiskop der på den tiden.
I 2006 skjedde det et mirakel i Tixla, Mexico; deretter, i 2008, i Sokolka, Polen.
I 2013, i Legnica, Polen, ble en eukaristisk hostie forvandlet til kroppsvev. Det viste seg å være myokard – igjen. Den hadde blodtypen AB, som er den samme som på likkledet i Torino. Det var også intakte hvite blodlegemer.
Hva er meningen med disse miraklene, at eukaristiske hostier har forvandlet seg til hjertevev?
Ordet «hjerte» finnes tusen ganger i Bibelen. Jesus sender oss sitt hjerte – sin myokard, som er den delen av hjertet som får det til å pulsere. Vi vet at eukaristien er Kirkens hjerte, fordi den er Gud i egen person, midt iblant oss. I alle disse miraklene viser Jesus oss sitt hjerte. Det er rørende å slik få se Guds kjærlighet til oss – at han sender oss sitt hjerte gjennom disse miraklene.
Vi lever i en vanskelig tid, kulturelt sett. Kanskje det er derfor Carlos eksempel gir så mye håp. I 2006 hadde vi verken Facebook eller Twitter. Men Carlos utsagn var en form for tweets:
«Ikke egenkjærlighet, men Guds ære.»
«Lykken er ikke å se på seg selv, men å vende blikket mot Gud.»
«Alle blir født som originaler, men de fleste dør som kopier.»
Disse utsagnene treffer nok dagens mennesker mer enn mystikernes avhandlinger. Få leser denne typen avhandlinger i våre dager. I dag trenger vi en katekese som er mer som den Carlos ga.
Jo mer kompliserte vi gjør det, jo mer fjerner vi oss fra Gud. Jo enklere, jo nærmere kommer vi Gud.
Carlo var enkel i sin spiritualitet. Det er en åndelighet som kan følges av alle: sakramentene, Vår Frue, rosenkransen, bønn, lesning av den hellige skrift, nestekjærlighetens gjerninger, avslutter Carlos mor Antonia.
