Dette er del 2 av et intervju med Antonia Salzano Acutis etter nyheten om at sønnen hennes snart blir kanonisert, og dermed blir den første helgen som er født i dette årtusen. Du finner første del av intervjuet her.
Carlo var åpent religiøs på videregående skole. Likevel ble han ikke utstøtt av klassekameratene. Hvordan kan det ha seg?
Noen tror at det å være religiøs er noe som tar fra deg, mens det er noe som gir til deg. Problemet er den usikkerheten som de fleste unge mennesker lider av i dag. De tror at de må ha den mest moderne smarttelefonen, de riktige merkeklærne, ellers blir de deprimerte. Eller de tror de må ta plastisk kirurgi fordi de ikke liker nesen eller kroppen sin. Etter min mening er mange jenter vakre, og de ødelegger seg selv med plastisk kirurgi.
Hvis din trygghet bare er på grunn av disse tingene, hvis du ikke har et indre liv, da forstår du ikke hva evig liv er. Du lever som om du var en grønnsak, med en grønnsaks funksjoner. Du mangler et åndelig ståsted. Du lever som om du bare var en kropp, og bare hadde dine fem sanser, og det er det hele. Dette skaper selvsagt stor usikkerhet.
Når vi lever et eukaristisk liv, når vi kjærlighetens fullendelse. Det er et suksessfylt liv, ville Carlo sagt, fordi vi har satt Gud først. Bare da har du virkelig lyktes. Det hjelper ikke om du får nobelprisen hvis du ikke har dette på plass
Hva skjer når mennesker lever uten et åndelig liv?
I det lange løp skaper et slikt liv store problemer. Hvorfor ser vi så mye depresjon blant de unge? Fordi de ikke gir seg hen til åndelige verdier og ikke har noe åndelig livssyn. Hvordan reagerer man da i møte med døden og alvorlige problemer? De har ingen svar og stikker hodet i sanden. De stiller ikke spørsmål. De vil bare ha det gøy. De lever bare for fornøyelsens skyld. Dette er en form for bedøvelse, men når noe alvorlig skjer, blir det en katastrofe. De er ikke forberedt og de kan ikke finne svar som gir mening.
De svarene som gir mening, kan bare Kristus gi oss. Han er den eneste som døde og gjenoppstod. Som Paulus sa: Hvis det ikke finnes noen oppstandelse, er vår tro forgjeves (1. Korinterbrev 15,13-14).
Hvilken effekt tror du overforbruk av smarttelefoner og teknologi har på mennesker?
Jeg ser barn i dag med øyne som ikke har noe lys i seg. Kanskje er det fordi de tilbringer så mye tid med disse videospillene og smarttelefonene. De virker livløse. Carlo hadde lagt merke til dette hos noen av barna han kjente, som alltid spilte.
Nylig gikk mannen min en tur i Assisi foran et stort slott med en piazza foran. Han kom over en gruppe tenåringer, rundt 60 stykker, som satt helt stille. Ingen snakket med hverandre. Alle så på telefonene sine. Mannen min tok et bilde og sendte det til meg. Det var virkelig urovekkende.
Dette får oss til å se at denne teknologien også tar bort skjønnheten i de menneskelige relasjonene. La oss huske at treenigheten er en relasjon: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Vi er skapt for å være i relasjon med hverandre. Så når teknologien tar dette fra oss, strider det mot vår natur. Ikke rart at dette skaper problemer –også psykiske problemer.
Tror du at all den teknologien vi har i dag distraherer fra bønnelivet, at den får folk til å be mindre?
Carlo pleide å si at tiden ikke kan sløses bort på ting som Gud ikke vil ha. Hvert minutt som går, er ett minutt mindre til vår personlige helliggjørelse. La oss derfor maksimere tiden vår for evigheten.
Hvordan brukte Carlo mobiltelefonen sin?
Da Carlo levde, hadde vi ikke smarttelefoner, men vi hadde Messenger på flipptelefoner. Han pleide å slå av Messenger. Han var ekstremt opptatt med alle aktiviteter sine, utstillingene og arbeidet som kateket. Han hadde ikke tid å kaste bort. Han brukte mobiltelefonen sparsomt.
Hva med videospill? Hva syntes Carlo om gaming?
Carlo fikk PlayStation da han var åtte år gammel. Så leste han om barn i USA som endte opp på klinikker for å bli «avruset» fordi avhengigheten av dataspill hadde nådd et ekstremt nivå. Noen hadde til og med utviklet problemer med epilepsi. Han ble sjokkert over dette. Derfor bestemte han seg tidlig for å bare spille én time i uken, og dette holdt han seg alltid til. Dette viser dyden måtehold, som er en av de syv dydene Kirken ser etter hos en mulig fremtidig helgen. Måtehold forteller oss at vi skal bruke gode og vakre ting på en god måte. Så selv PlayStation, Xbox og Gameboy kan være positivt hvis det ikke er for voldelig, men det finnes noen spill som jeg mener er sataniske
Carlo ville ha sagt: «Vi kan ikke bli slaver av disse tingene. Vi må ha kontroll over dem.”
Fordi vi har intelligens og er skapt i Guds bilde, må vi ta kontroll over teknologien. Hvis disse tingene tar fra deg friheten, blir de djevelens redskaper. Da gjør man ikke noe annet. Det går ut over relasjonene til andre. De har ikke et sekund til å be eller tenke.
Hva sier du til foreldre som har barn som har forlatt troen?
Johannes Bosco pleide å si at når du har en liten plante og ser at den vokser skjevt, må vi rette den opp med små trepinner. Dette er mye vanskeligere å gjøre når planten har vokst seg stor. Da trenger vi en spesiell nåde.
Feilen til mange foreldre er at de ikke ber daglig med barna sine når de er små: om morgenen og kvelden, før måltidene, eller ber rosenkransen med barna når de har nådd en viss alder. Foreldre må være de første kateketene. De bør lese bibelfortellinger og historiene om de hellige. De må snakke om Kirkens godkjente åpenbaringer, som Fatima, Lourdes og Pontmain.
En siste ting: Ikke gi opp. Når foreldre døper barna sine, lover de overfor Gud å oppdra barna i den kristne tro. Jeg møtte en dame i kirken her om dagen som stoppet meg for å fortelle meg at døtrene hennes, 16 og 14 år gamle, ikke vil gå i kirken lenger, og at en prest hadde sagt til henne at hun ikke måtte tvinge dem. Dette er feil. For denne presten stoler tydeligvis ikke på at selv om tenåringer går til messe i dårlig humør og uten å ville det, handler Vårherre alltid i sakramentene. Vi må utøve en viss autoritet over barna våre før de er 18 år. Når de blir 18 år, kan de selv bestemme hva de vil gjøre, men inntil da må vi ta dem med til messen. Denne moren jeg møtte hadde gitt helt opp, som om det ikke var noe mer å gjøre. Dette er feil.
Hvilke andre feil bør foreldre unngå?
Foreldre må lære seg å si «nei». Å alltid si «ja» er en feil. Det er vitenskapelig bevist at tenåringer ennå ikke er fullt utviklet. Hjernen deres er fortsatt i en utviklingsfase med synapser som ennå ikke er helt sammenkoblet.
Et annet problem er når tenåringer blir involvert i dating for tidlig. Vår jobb er å utdanne og veilede barna våre.
Smarttelefoner, internett og TV kan ikke være barnevakter. Å ha barn betyr å ofre seg. Den lille tiden jeg har, må jeg gi til dem og tilbringe kvalitetstid med dem. Kanskje er ikke kvantiteten av tid så viktig, men kvaliteten er det.
Folk lar barna sine være på internett når de er 6-7 år gamle. Med den pornografien som finnes på nettet, er dette destruktivt. I Italia har man gjort en studie som viser at barn helt ned i 6-7-årsalderen og opp til 16 år ser på det: 80 % ser på pornosider – gutter og jenter. Tenk på hvordan dette ødelegger dem. Dette er en fare!
Som foreldre må vi lære oss å begrense internett med systemer som kontrollerer hvilke nettsteder barna våre går inn på. Foreldre må våkne opp, og ikke være som «Tornerose» i skogen. Mange foreldre vet ikke hvordan de skal forholde seg til denne teknologien, de er blitt tatt på sengen uforberedt. I rettssystemet er det et ordtak som sier: «Uvitenhet er ingen unnskyldning». Det samme gjelder for oppdragelsen av barna våre. Vi må være våkne.
Foreldre må være klokere enn dette og bruke fornuften. Foreldre er de første oppdragerne. Du kan ikke bare sende barna dine til menigheten og tro at alle problemer vil bli løst der, eller på skolen.