Foto: Péter Orosz

“Moderne” i 1000 år: Pannonhalma-klosteret – en juvel i Ungarns religiøse middelalderarv

Av Solène Tadié

Kristendommens sivilisatoriske dimensjon i Europa kommer best til uttrykk når man besøker viktige religiøse steder som ble til før nasjonene som huser dem, ble etablert. Pannonhalma-klosteret, grunnlagt i 996 på en bakketopp i Vest-Ungarn, er et slikt sted. Dette landemerket i europeisk kristendom, med en basilika som feirer sitt 800-årsjubileum i 2024, er fortsatt et kulturelt og religiøst sentrum, kjent for sin produksjon av kvalitetsvin etter gamle tradisjoner.

Da UNESCO satte klosteret på verdensarvlisten i forbindelse med dets 1000-årsjubileum i 1996, anerkjente de klosterets betydning som et vitnesbyrd om kristendommens vekst og utbredelse i Sentral-Europa. Dette er takket være benediktinermunkenes tusenårige tilstedeværelse, som fremmet fred mellom nasjoner og folkeslag.

Eldre enn Ungarn selv

Ved inngangen til det middelalderske klosterkomplekset ønsker den kunnskapsrike og språkmektige munken fr. Bánk Szita oss varmt velkommen.

“Dette klosteret er eldre enn Ungarn selv, for kong Stefan, grunnleggeren av det ungarske kongeriket i år 1000, ble kronet fem år etter at klosteret ble grunnlagt,” forteller fr. Szita mens vi går mot basilikaen, der det feires bryllup i dag. “Det er eldre enn den ungarske kirken, for på den tiden fantes det ingen bispedømmer i regionen, bare misjonærer.”

Basilikaen ble bygget på begynnelsen av 1200-tallet og innviet i 1224 i nærvær av kong Andreas II. Den erstattet en tidligere kirke innviet av Stefanus 200 år før, som ble ødelagt av brann. Den er i senromansk og tidlig gotisk stil, og viet til St. Martin av Tours, en nøkkelfigur i tidlig europeisk kristendom. Den hellige Martin av Tours ble født i provinsen Pannonia, hvor klosteret ligger.

“Selv om vi ikke kan vite det med sikkerhet, tyder historiske beretninger på at byggmestrene kom fra Frankrike og hadde arbeidet på katedralen i Reims før det,” sier fr. Szita. 
Båndene mellom dette stedet og Frankrike slutter ikke der, for byen Tours har donert relikvier av den hellige Martin. Disse er plassert i krypten, som er den eldste delen av den nåværende bygningen. Her hviler også hjertet til Otto von Habsburg, den siste kronprinsen av Østerrike-Ungarn, som døde i 2011.

1000 år med (nesten) uavbrutt tilstedeværelse

Mens basilikaen ble renovert innvendig i 2012 med moderne inventar designet for å harmonere med den middelalderske arkitekturen, bærer krypten preg av en flere hundre års kontinuerlig bruk. På høyre side av den røde marmortrappen som fører til den symbolske Porta Speciosa, er det en gravering som kunne forveksles med graffiti fra en turist. “Dette er signaturen til en polsk soldat som ble sendt for å forsvare klosteret mot tyrkiske inntrengere på 1500-tallet,” forteller fr. Szita og smiler ved tanken på at anekdoten moret pave Johannes Paul II under hans besøk i forbindelse med klosterets 1000-årsjubileum.

For rundt 30 år siden avdekket arkeologiske funn vegger og fresker fra tidlig 1000-tall, som overlevde brannen, men ble tildekket da det gotiske klosteret ble bygget 200 år senere.

“Fellesskapet vårt har levd her hele tiden, med unntak av to avbrudd: under den osmanske okkupasjonen, da munkene måtte flykte i 30 år, og under den østerrikske keiser Josef II, som oppløste benediktinerordenen i 1786,” fortsetter fr. Szita. Ordenen ble gjenopprettet av keiser Frans II i 1802.

På 1900-tallet, etter de to verdenskrigene, oppløste kommunistregimet klosterordenene på nytt. Men munkene ved Pannonhalma-klosteret fikk bli, og til tross for jevnlige trusler, fikk de fortsette å drive sin skole.

Denne rekken av dramatiske hendelser, fra den mongolske invasjonen i 1241 til de tyrkiske invasjonene og Sovjetunionens fall, er dyktig rekonstruert i en midlertidig utstilling i klosteret. Utstillingen varer til jubileumsårets slutt den 11. november, Sankt Martins dag, og inneholder verdifulle arkivdokumenter, som brev fra abbeder og biskoper i Vest-Ungarn til paven om den mongolske invasjonen.

“Vår tradisjon blir levende ved at vi har stått imot århundrer med omveltninger og kriger, at vi har bevart de vakre bygningene fra fortiden og at vi har utviklet oss med tiden,” sier fr. Szita.

“Undervise og forkynne”

Gjennom hele sin historie har klosteret utmerket seg når det gjelder utdanning og intellektuelt liv. Landets første skole ble grunnlagt her i 996, og kong Stefan sendte sin sønn, den hellige Emeric av Ungarn, for å studere der.

Dette aspektet fikk en ny dimensjon på 1800-tallet da benediktinerordenen ble gjenetablert, med utdanning som en av de viktigste oppgavene. Mottoet “Forkynn og undervis” inngikk i kommunitetens leveregler, og hovedaktiviteten i dag er fortsatt undervisning. Pannonhalma, som et territorialt kloster med jurisdiksjonell autonomi, fører tilsyn med 15 sogn og Sapientia-klosterets teologiske universitet i Budapest. Klosteret huser 28 munker og en videregående skole med 340 internatelever på toppnivå.

Her finnes også verdens største benediktinerbibliotek, en juvel i ungarsk kulturarv med over 400 000 bøker og manuskripter. Biblioteket ble bygget på 1800-tallet i klassisk stil med fresker og malerier inspirert av gresk og romersk mytologi.

Mellom himmel og jord

Munkene har også vendt tilbake til jordbruk de siste tiårene, ikke bare gjennom produksjon av lokale delikatesser, men også ved å gjenoppta vinproduksjon i 2000. Med støtte fra den ungarske utenrikshandelsbanken har munkene kunnet kombinere sin kunnskap med moderne metoder og produsere hvite og røde viner av høy kvalitet.

Denne kombinasjonen av tradisjon og åpenhet mot nye impulser appellerer spesielt til den yngre generasjonen, som utgjør en stor andel av klosterets besøkende. “Alle tidsepoker og kunstneriske og arkitektoniske stilarter møtes her for å vekke sjeler til Gud. Dette stedet er både gammelt og moderne, med spor fra alle tidsaldre. Det er det som gjør tradisjonen vår levende,” sier fr. Szita.

“Vi ser at noe nytt er i ferd med å skje. Mange unge har begynt å stille spørsmål ved livsstilen sin, de legger fra seg mobiltelefonen og vil vende tilbake til jorden. Vi, munkene i kommuniteten, er her for å følge dem på denne veien.”