Med advent 2024 begynner den liturgiske syklus C. Hva innebærer dette?
Av Abel Camasca, oversatt av Eli Åm. 4.desember 2024
Med første søndag i advent begynner et nytt liturgisk år i Den katolske kirke, med lesninger som tilsvarer syklus C i oddetallsår. Hva innebærer denne liturgiske praksisen?
Begynnelsen og slutten på det liturgiske året
Det liturgiske året består av seks tider eller årstider: Advent, jul, faste, påskens triduum, påske og ordinær tid. Den liturgiske kalenderen for 2025 begynte med første søndag i advent den 1. desember 2024 og avsluttes lørdagen etter Kristi Kongefest, søndag 23. november 2025.
Den treårige syklusen
Kanskje mindre kjent er det at den liturgiske kalenderen har en treårssyklus, som gjentas hvert tredje år, og som bestemmer de bibelske lesningene til søndagsmessene.
Pave Paul VI slår i sin apostoliske konstitusjon Missale Romanum fast at «alle søndagens lesninger er inndelt i en treårig syklus», og Ordo Lectionum Missae, 1969 («Ordning for messens lesninger») forklarer at hvert liturgiske år vil bli betegnet «med bokstavene A, B, C».
Ordo fra 1981 spesifiserer at syklus C betegnes som alle år «som er multiplum av 3». Den liturgiske kalenderen for 2025 bruker derfor syklus C.
I syklus A er søndagsevangeliet vanligvis hentet fra Matteus, i syklus B fra Markus og i syklus C fra Lukas, mens Johannesevangeliet primært leses i påsken.
I påsketiden er den første lesningen fra Apostlenes gjerninger. Men den andre lesningen i syklus A er hovedsakelig fra Peters første brev, i syklus B fra Johannes’ første brev og i syklus C fra Johannes’ åpenbaring.
I ordinær tid leses Første Korinterbrev i alle tre sykluser, mens Hebreerbrevet er delt i to, der den ene delen leses i syklus B og den andre i syklus C.
Hvorfor et oddetallsår?
På ukedager, også kalt «ferias», har messelesningene en annen rekkefølge. Fastetiden, adventstiden, julen og påsken har sine egne tekster.
I ordinær tid er evangeliene på ukedagene bestemt av en syklus av lesninger som gjentas hvert år. De første lesningene, som vanligvis er fra Det gamle testamente og apostelbrevene, har imidlertid en dobbel syklus, som består av et partallsår og et oddetallsår.
Ordo fra 1969 spesifiserer at «år I» er for «oddetallsår» og «år II» er for «partallsår». Derfor er den liturgiske kalenderen for 2025 år I, eller et oddetallsår.
Hensikten med syklusene med partall og oddetall
Hele denne fordelingen av lesningene etter sykluser og partall eller oddetall har sitt utspring i Konstitusjonen om den hellige liturgi, Sacrosanctum Concilium, der Det annet Vatikankonsil ber om at «Bibelens skatter» i større grad skal åpnes for de troende under messen.
«På denne måten vil en mer representativ del av de hellige skriftene bli lest for folket i løpet av et foreskrevet antall år», heter det i dokumentet.
Etter tre sykluser vil man altså ha hørt en stor del av Den hellige skrift, og hvis man går til daglig messe i to år, vil man ha kommet enda lenger inn i Bibelen.