Nyheter · Mars for Livet
Marsj for livet tilbake i Norge etter nesten 40 år
Nesten 40 år etter den forrige norske Marsj for livet trosset om lag 1 000 livsvernforkjempere regn og vind for å samles i Oslo 13. juni. De avla et fornyet offentlig vitnesbyrd til forsvar for det ufødte liv.
Arrangementet begynte med en markering kl. 11 på 7. juni-plassen. Deretter gikk deltakerne gjennom hovedstadens gater mens de sang kristne salmer, før marsjen ble avsluttet utenfor Stortinget kl. 12.30. Der holdt talere fra medisinsk, sosialt, religiøst og politisk hold innlegg om menneskelivets verdighet og vern. Til slutt sang forsamlingen «Navnet Jesus», ofte omtalt som Norges mest elskede kristne salme.
Bannere med slagord som «En stemme for de stemmeløse», «Velg livet» og «650 000 siden 1978» — en henvisning til antallet registrerte aborter i Norge siden landets abortlov ble liberalisert — uttrykte marsjens hovedbudskap: at ethvert barn har rett til liv.
Diskusjonen er ikke over
Marsjen ble organisert av Velg Livet, en organisasjon som arbeider for vern om livet. Organisasjonens leder, Cecilie Marie Røinås, sa til EWTN News at arrangementet var drevet av økende interesse blant yngre nordmenn og et ønske om å svare på de siste utvidelsene av Norges abortlovgivning.
«Siden det er rundt 40 år siden den forrige store Marsj for livet i Norge, kjente vi at tiden var inne for et nytt offentlig vitnesbyrd», sa hun. «Med de siste utvidelsene av Norges abortlovgivning er det viktig at vi fortsetter å være en stemme for det ufødte liv og ikke opptrer som om diskusjonen er over.»
For Røinås var den sterke tilstedeværelsen av unge mennesker bak initiativet, mange av dem tidlig i 20-årene, et av marsjens mest betydningsfulle trekk.
«Det at så mange unge er engasjert, viser at abortspørsmålet ikke er en tapt sak», sa hun. «Vi ønsker å vise at det finnes mange i vår generasjon som er villige til å stå opp for det ufødte liv.»
Røinås sa at marsjens suksess til syvende og sist ikke bare vil bli målt i antall deltakere, men i dens virkning på menneskers hjerter.
«Vår bønn er at mennesker skal få erfare Guds kjærlighet», sa hun, «for virkelig forandring begynner i menneskenes hjerter.»
Et tegn på voksende engasjement
Biskop Fredrik Hansen av Oslo, som ikke kunne delta på grunn av pastorale forpliktelser, beskrev overfor EWTN News marsjen som et tegn på en bredere endring i det norske samfunnet.
«Marsj for livet i Oslo vitner om den økende interessen for og det voksende engasjementet for vern om livet og livets verdighet i Norge», sa han. Han uttrykte håp om at marsjen vil bli et årlig arrangement og bidra til å bygge broer mellom landets organisasjoner som arbeider for vern om livet.
På spørsmål om han så på marsjen som en form for legitimt politisk påvirkningsarbeid eller som et ekte kristent vitnesbyrd, svarte Hansen at den var begge deler.
«Marsjen vil vitne for det norske samfunnet om livets hellighet og om behovet for å utfordre de mange truslene mot livet», sa han. «Slik vil den sende et tydelig budskap til våre politikere og til mediene om at mange nordmenn er dypt engasjert i en livsvernkultur og ønsker at deres stemmer skal bli hørt.»
Han pekte også på det han beskrev som stille, men reelle tegn på religiøs fornyelse i et land som er bedre kjent for sin sekularisme.
«Interessen for kristendommen øker, særlig blant unge. Engasjementet for livsvern og et bredere sosialt engasjement vokser både i Den katolske kirke og i andre kristne fellesskap, og den offentlige samtalen om spørsmål knyttet til liv og tro blir stadig vanligere.»
Enhet blant kristne
Den katolske kirke var representert ved marsjen av katolikker fra flere menigheter, samt Ragnhild Helena Aadland Høen, samfunnskontakt for Norsk katolsk bisperåd.
Høen trakk straks frem kontrasten til den forrige demonstrasjonen av denne typen i 1986, som ble møtt med store og til tider voldelige motdemonstrasjoner.
«Denne gangen fikk vi gå i fred», sa hun til EWTN News.
For Høen var det mest slående ved marsjen ikke størrelsen, men enheten.
«Katolikker, lutheranere, pinsevenner og evangelikale stod side om side», sa hun. Hun beskrev det tverrkirkelige samarbeidet som «et av de mest håpefulle tegnene i Norge i dag».
Hun fremhevet også deltakelsen fra den amerikanske lovsangslederen Phil King, hvis innlegg hadde kristen enhet som hovedtema: «Det umulige er ikke umulig med Jesus.»
Høen var nøye med å beskrive marsjen som en begynnelse, ikke som en avslutning.
«Jeg har en tydelig fornemmelse av at Gud samler sitt folk i Norge», sa hun. «Det føltes som de første linjene i et nytt kapittel», et kapittel der både kristen økumenikk og livsvernbevegelsen, mener hun, vil fortsette å vokse.
«Jeg gikk derfra med en sterk følelse av forventning og glede», bemerket hun.
Det grunnleggende spørsmålet består
Blant talerne på trappen foran Stortinget var Ingrid Olina Hovland, leder for ungdomsorganisasjonen til Kristelig Folkeparti. Hun talte åpent om det politiske landskapet som forkjempere for vern om livet møter i Norge.
Politikere som forsvarer ufødt liv, er fortsatt i mindretall i Norge, erkjente hun, og møter ofte motstand både fra andre folkevalgte og fra offentligheten ellers. Hun forklarte at de nasjonale debattene har fått et for snevert fokus.
«Den offentlige samtalen handler først og fremst om helsetjenester og kvinners rettigheter, mens det ufødte barnet får mindre oppmerksomhet», sa hun til EWTN News.
Hovland utfordret også en vanlig antagelse bak argumentet om at økonomiske vanskeligheter er en hovedårsak til abort. Norges omfattende velferdsstat gjør det vanskelig å opprettholde dette argumentet, hevder hun.
«Selv i et samfunn med sjenerøse velferdsytelser består det grunnleggende spørsmålet: Hvilken moralsk verdi tillegger vi det ufødte menneskelivet, og hvordan skal denne verdien avveies mot andre interesser og rettigheter?»
Hun uttrykte forsiktig optimisme med tanke på retningen hennes egen generasjon beveger seg i. Yngre nordmenn ser i økende grad ut til å være villige til å ta de moralske sidene ved abort på alvor, sa hun, fremfor å behandle debatten som avgjort. For dem som var samlet i Oslo lørdag, var det nettopp denne viljen marsjen skulle uttrykke.
Av Bryan Lawrence Gonsalves · EWTN Norge
