Laurentius av Roma: Diakon og martyr
Av Eli Åm
Få nyhetsbrev fra EWTN Norge, meld deg på her.
Laurentius av Roma, i norsk katolsk tradisjon kjent som St. Lavrans eller St. Lars, ble født i den spanske byen Toledo den 31. desember i år 225. Hans korte, men bemerkelsesverdige liv endte med hans martyrdød i Roma den 10. august 258. Laurentius er en av de mest kjente helgener i den katolske kirke og er skytshelgen for diakoner, de fattige, og flere yrkesgrupper. Hans dødsdag har status som fest.
Legenden om hans martyrium
Laurentius var skattmester hos pave Sixtus II i Roma og en av syv diakoner i Roma. Under keiser Valerians kristendomsforfølgelse ble paven henrettet, og legenden forteller at keiseren krevde å få Kirkens skatter utbetalt. Laurentius brukte tre dager på å samle skattene, men i stedet for å gi dem til keiseren, delte han dem ut til Romas fattige. Han ankom keiseren sammen med en stor flokk av syke og fattige og sa: «Her er Kirkens skatter!» Keiseren var fra seg av raseri og bestemte at Laurentius skulle bøte for sine frekkheter med å bli ristet langsomt over et bål, liggende på en grill. Midt i lidelsen kom han med den uttalelsen han er aller mest kjent for: «Nå er den ene siden stekt. Vend på steken.» Han døde i takknemlighet til Gud.
Gravsted og relikvier
Laurentius ble gravlagt på kirkegården Campus Veranus, og senere ble kirken San Lorenzo fuori le Mura (St. Laurentius utenfor murene) bygget over hans grav. Denne kirken har siden vært et viktig pilegrimsmål, og den har status som en av de syv valfartskirkene i Roma. I tillegg til Laurentius’ grav inneholder kirken også relikvier av Stefanus, kristendommens første diakon og martyr. Legenden forteller at da den hellige Stefanus’ relikvier ankom, flyttet Laurentius seg i kisten for å gi plass.
Helgenstatus
Laurentius ble tidlig anerkjent som helgen. Allerede i år 354 ble hans festdag feiret den 10. august i Roma. Denne dagen var i middelalderen i Norge kjent som Larsok eller Larsmesse og er avmerket på den norske primstaven.
Laurentius i kunst og kultur
I kunsten blir Laurentius ofte avbildet med attributter som en stekerist, en pengepung, eller kledd som diakon med en evangeliebok. Disse symbolene representerer både hans martyrdød og hans arbeid med å fordele kirkens rikdommer til de trengende.
Laurentius’ kult spredte seg raskt gjennom hele Europa. I Norge finnes flere kirker viet til ham, inkludert Lavranskirken i Tønsberg, Nidarholm kloster og Utstein kloster. Den katolske kirken i Drammen som ble oppført i 1899 ble også viet til St. Laurentius. Denne ble i 1997 erstattet av en ny kirke, som også er viet helgenen.
Arven etter Laurentius
Laurentius’ død hadde en dyp innvirkning på den tidlige kristne kirken. Hans mot og dedikasjon til de fattige tjente som et forbilde for kristne over hele Roma. Hans handlinger bidro til å styrke troen blant de kristne og økte respekten for kristendommen i en tid med intens forfølgelse.
Selv i dag fortsetter Laurentius å inspirere. Hans historie er en påminnelse om viktigheten av tro, mot og tjeneste for de trengende. Han lærer oss å møte utfordringer med styrke og glede, og hans liv og martyrium er et vitnesbyrd om kjærlighetens enorme kraft.
