Kristne i Midtøsten i 2025: håpstegn og kampen for å bli værende

2025 var et komplekst og mangesidig år for kristne i Midtøsten. I seks sentrale land viser utviklingen et ujevnt bilde som likevel har en felles kjerne: en urokkelig tilknytning til land og tro, under harde vilkår og vedvarende utfordringer.

Av Souhail Lawand, 6. januar 2025

Egypt: offisiell støtte og samfunnsmessige utfordringer

Gjennom året fortsatte den egyptiske staten sin positive politikk overfor kristne, særlig gjennom utviklingen av Den hellige families rute (Holy Family Trail), regulariseringen av 160 kirker og tilhørende bygninger, samt utbetaling av et «juletilskudd» til illegale arbeidere. Samtidig møtte koptere fortsatt utfordringer, blant annet at enkelte universiteter ikke tok hensyn til kristne høytidsdager når eksamener ble fastsatt.

Mer alvorlig var det at sporadiske angrep fra ekstremister fortsatte: bortføring av jenter, fordrivelse av familier og hærverk mot eiendom, kirker og kirkegårder, samt hatytringer rettet mot kristne. Hendelsene synliggjorde et gap mellom offisielle holdninger og enkelte praksiser i samfunnet.

Jordan: en stabil modell som fortsatt ikke er fullført

Jordan er fortsatt blant de tryggeste landene i regionen for kristne, og den offentlige støtten har økt.

I år etablerte Departementet for turisme og antikken åtte steder for julefeiring rundt om i landet, lanserte Dåpsruten (Baptism Route) for kristen pilegrimsferd og utga frimerker med ikoner av jordanske helgener.

Landet var også vertskap for fagkonferanser med kirkelig tilknytning, og Jordans konge hadde denne måneden viktige møter med kirkeledere fra regionen og fra hele verden.

Samtidig venter kristne fortsatt på en ny lov om personlig status (Personal Status Law). Utvandringen fortsetter, og har ifølge enkelte kilder redusert deres andel av befolkningen til rundt 4 % – ned fra nær 12 % i 1956.

Libanon: pavelig håp midt i vedvarende kriser

Libanon strever fortsatt med arven etter borgerkrigen, et halvt århundre senere, i tillegg til dype splittelser og vedvarende kriser.

I 2025 ble landet rammet av ødeleggelser som følge av israelsk bombing, særlig i sør. Samtidig opplevde landet sikkerhetssvikt, blant annet drapet på en prest i hans eget hjem og en rekke innbrudd i kirker.

Pavens besøk ble en dyp åndelig trøst, med sterke budskap om fred, Libanons rolle i verden, ungdommens ansvar for å forme fremtiden og plikten til ikke å glemme fattige og sårbare.

Likevel tynger de politiske og økonomiske realitetene fortsatt kristne, og gjør utvandring til et stadig aktuelt alternativ.

Syria: offisielle forsikringer og dyp uro

Syrias kristne gjennomlevde et vanskelig år, preget av sikkerhetssvikt og spredte hærverkshandlinger rettet mot kirker og religiøse symboler.

De mest alvorlige hendelsene fant sted i hjertet av Damaskus, med bombingen av St. Elias-kirken, og i Suwayda, der minst seks kirker ble vandalisert, en rekke eiendommer plyndret og flere kristne drept.

Som svar bidro samarbeid mellom staten og Kirken, samt møter mellom politisk ledelse – særlig president Ahmed al-Sharaa – og patriarker, til å dempe noe av uroen. I tillegg ble sikkerheten rundt kirkene skjerpet på søndager og høytidsdager.

Likevel lever kristne fortsatt under harde livsvilkår og med frykt for en usikker fremtid, også de i østlige Syria under Den demokratiske autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria.

Det hellige land: forsiktig feiring midt i vedvarende trusler

Kristne i Det hellige land vendte i år tilbake til å feire jul i Betlehem og andre steder, etter at krigens intensitet der avtok. Samtidig står ødeleggelsene igjen – særlig i Gaza, der de som fortsatt er igjen, møter utfordringen med å leve et verdig liv.

På Vestbredden økte angrep fra bosettere, særlig i den kristne byen Taybeh.

Med fortsatt arbeidsledighet og ustabilitet fortsetter den kristne utvandringen fra Det hellige land, noe som reduserer den kristne andelen til rundt 1 %. Tallet har falt kraftig, spesielt i Jerusalem, hvor det nå ikke er flere enn rundt 6 700 kristne.

I Betlehem er utvandringen ikke lenger bare et individuelt fenomen, men rammer i økende grad hele familier. Det nærer frykten for at Det hellige land kan tømmes for sin opprinnelige kristne befolkning og bli redusert til lite mer enn et levende museum.

Irak: gjenoppbygging av kirker og vedvarende angrep

Irak opplevde et tydelig paradoks i 2025: gjentatte angrep på kirkegårder og kirker, og nye bølger av utvandring som har kostet landet nær 90 % av den kristne befolkningen.

Nedgangen har skjedd over to tiår, parallelt med at klostre og kirker er blitt gjenoppbygd og gjenåpnet. Blant disse er Mar Oraha-klosteret, den kaldeiske kirken Den uplettede unnfangelse, den syrisk-ortodokse St. Thomas-kirken i Mosul, katedralen Vår Frue av lyset i Ankawa, og innvielsen av alteret i kirken Vår Frue av syrerne i Duhok for den syrisk-ortodokse kirken.

I år holdt Abrahams kirke, ved det gamle arkeologiske området Ur, sin aller første bønnegudstjeneste. Politisk gjenopplivet parlamentsvalget i 2025 debatten om kvoteordningen for kristne og deres representasjon, samtidig som Kirken oppfordret til enhet og forsvar av rettigheter.

Utvandring – særlig blant unge – forble det dominerende temaet.

Et tegn på håp

Vatikanet kunngjorde i år kanoniseringen av martyrbiskopen Ignatius Maloyan – et dypt symbolsk skritt som igjen kastet lys over martyriets historie, som har preget kristen tilstedeværelse i regionen.

Gjenklangen av den romerske pavens budskap ved avslutningen av den guddommelige liturgi i Beirut fortsetter å lyde blant folkene i Midtøsten:

«Midtøsten trenger nye holdninger: en avvisning av hevnens og voldens logikk, et brudd med politiske, sosiale og religiøse splittelser, og åpningen av nye sider i forsoningens og fredens navn. Vi har altfor lenge gått en vei med gjensidig fiendtlighet og ødeleggelse, og vi ser alle de smertefulle resultatene.

Vi må endre kurs og oppdra hjertet til fred. Til Østens kristne, sønner og døtre av disse landene, gjentar jeg og sier: Fatt mot.»

Denne saken ble først publisert av ACI MENA, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.