Krigen rundt Iran eskalerer – kristne i Midtøsten i økende usikkerhet

Luftangrep mot Teheran og andre iranske storbyer vekker alvorlig bekymring for landets kristne – og for kristne i regionen. Samtidig sprer konflikten seg over flere fronter, og kirkeledere oppfordrer til bønn, tilbakeholdenhet og fred.

Av Georgena Habbaba, 5. mars 2026

Midtøsten har igjen rykket til toppen av verdensnyhetene etter at fornyede kamper sprer seg over flere fronter. Flere land står i fare for videre angrep og gjengjeldelser, uten at noen klar slutt er i sikte.

Luftangrep mot Irans hovedstad, Teheran, og andre større byer har vakt alvorlig bekymring for landets kristne samfunn.

Iran har allerede vært preget av ustabilitet etter måneder med folkelige protester, i stor grad drevet av økonomiske vanskeligheter. Demonstrasjonene utviklet seg til bredere antiregjeringsprotester, der mange mistet livet.

I en tidligere rapport beskrev Open doors kristne i Iran som gjennomgående sårbare, særlig dem som har konvertert til kristendommen. Den islamske republikken anerkjenner offisielt bare den armenske kirke (både den katolske og den ortodokse gren) samt den assyriske og den kaldéiske kirke som anerkjente kristne samfunn med representasjon i parlamentet.

Bortsett fra uttalelser gitt til ACI MENA, EWTN News’ arabiskspråklige del, av kardinal Dominique Mathieu, latinsk erkebiskop av Teheran, har ingen kirker i Iran kommet med offisielle uttalelser om krigen og dens ringvirkninger.

Tausheten kommer samtidig som landet opplever nær totale internettutfall og omfattende forstyrrelser i mobilnettet.

Irak merker krigens hete

Flere områder i Irak har blitt angrepet fra ulike hold, til tross for forsikringer fra Ministerrådet for nasjonal sikkerhet om at Irak fortsatt vil hindre eskalering og sikre at landets territorium ikke brukes til eksterne eller interne konflikter. Målet, heter det, er å ivareta landets stabilitet og innbyggernes sikkerhet.

Erbil har vært utsatt for en rekke gjentatte angrep. Byen Ankawa, som har kristent flertall og ligger ved Erbil internasjonale lufthavn, har møtt økende utfordringer etter at den USA-ledede koalisjonsbasen ved lufthavnen, som er innenfor Ankawas kommunegrenser, har blitt et mål. Det nye amerikanske konsulatbygget i nærheten har også skapt sikkerhetsbekymringer i området.

Innbyggere rapporterte om avskjæring av raketter og droner over Ankawa, og at nedfallende vrakrester forårsaket begrenset skade på bygninger og eiendom. På Nineve-sletten traff en «drone av ukjent opprinnelse» en bygning tilknyttet Popular Mobilization Forces i den syrisk-kristne byen Bartella.

Som svar på den eskalerende volden oppfordret den kaldéiske patriarken, kardinal Louis Raphael Sako, alle kaldéiske kirker til å be om fred «midt i den tiltagende krigen i vår region og dens konsekvenser for nabolandene». Patriarkatet i Den assyriske kirke i øst kom med en tilsvarende uttalelse der alle parter ble bedt om å vise størst mulig tilbakeholdenhet for å beskytte uskyldige sivile, og kristne verden over ble oppfordret til å be om fred.

Syria og Libanon

I Syria avskjærte israelsk luftvern et iransk missil, som deretter falt ned i Sweida og førte til ofre. Det ble også meldt om spredte hendelser med nedfall fra missiler og droner i flere sørlige provinser.

Mens Israel trapper opp utplasseringen av styrker langs grensene mot Syria og Libanon, står Libanon overfor en farlig eskalering. Israelske luftangrep rammet Beiruts sørlige forsteder, samt områder i Sør-Libanon og Bekaadalen, etter at Hizbollah avfyrte raketter mot Nord-Israel. Hizbollah beskrev angrepet som en gjengjeldelse «for blodet til Imam Khamenei og til forsvar for Libanon og dets folk».

Samtidig avviste Libanons president og regjering rakettutskytingene og gjentok at landet ikke må dras inn i krig.

Bølger av fordrivelse

I frykt for ytterligere eskalering flyktet innbyggere fra Beiruts sørlige forsteder og deler av Sør-Libanon – områder som omfatter flere kristne byer og landsbyer. Scener med fordrivelse gjentar seg mens myndighetene forsøker å tilby husly og humanitær bistand.

Den maronittiske patriarken, Bechara Boutros al-Rahi, understreket at en nasjon ikke kan helbredes med slagord eller støy alene, men gjennom ekte tro. I sin søndagspreken oppfordret han til bønn «for vårt land, at Herren må berøre det med sin helbredende hånd og plante i hjertene til dets folk en levende tro som fører til sann helbredelse og oppriktig fornyelse».

Det hellige land og Jordan

Også Det hellige land merker krigens belastning. Flere byer har vært utsatt for gjentatte rakett- og droneangrep, noe som har resultert i 12 dødsfall og nær 500 skadde i Israel så langt. I Jordan bekreftet en høytstående militær kilde at de væpnede styrkene fortsatt oppfyller sin nasjonale plikt til å beskytte kongedømmets luftrom og suverenitet. Innbyggerne ble oppfordret til ikke å spre rykter og til å basere seg på offisielle kilder, etter at flere steder opplevde nedfall fra avskjærte missiler.

Golfstatene under angrep

Golfstatene, som lenge har vært regnet blant de tryggeste i regionen, har opplevd det myndighetene beskrev som overraskende og hensynsløse iranske angrep. Angrepene ble kraftig fordømt av De forente arabiske emirater, Qatar, Saudi-Arabia, Bahrain, Jordan, Kuwait og USA.

Angrepene har skadet infrastruktur og privat eiendom og ført til tap av menneskeliv. Siden 28. februar er fem mennesker blitt drept i Golfen – «alle utenlandske statsborgere: én i Kuwait, tre i UAE (De forente arabiske emirater) og én i Bahrain», ifølge biskop Eugene Nugent, apostolisk nuntius til Kuwait, Bahrain og Qatar.

Nugent beskrev situasjonen som alvorlig, og forverres for hver dag som går, ettersom flyalarmer – tidligere utenkelige på Den arabiske halvøy – nå har blitt en alarmerende realitet i land som lenge har vært sett på som trygge tilfluktssteder.

De apostoliske vikariatene i Nord-Arabia og Sør-Arabia oppfordret begge de troende til å stå fast i troen, bevare roen, være forent i bønn og følge sivile sikkerhetsinstrukser. Andre kirker i hele Golf-regionen gjentok oppfordringene.

I sin Angelus-hilsen 1. mars på Petersplassen uttrykte pave Leo XIV dyp bekymring over det som utspiller seg i Midtøsten og Iran i disse spente timene.

Han understreket at stabilitet og fred ikke kan bygges på gjensidige trusler eller på våpen som sår ødeleggelse, smerte og død, men gjennom rasjonell, oppriktig og ansvarlig dialog.