Munkene stenger for besøkende – konflikt med egyptiske myndigheter trappes opp
Et av kristendommens eldste klostre, Katarinaklosteret i Sinai, har stengt dørene i protest etter at en egyptisk domstol fratok klosteret eierskapet. Den ortodokse kirken advarer om en farlig presedens og frykter at avgjørelsen kan true både klosterets eksistens og dets åndelige betydning.
Av Souhail Lawand, 8. juni 2025
Fremtiden til det historiske Katarinaklosteret i Egypts Sinai er høyst usikker etter en rettsavgjørelse som har overført eierskapet til den egyptiske staten, mens Kirken kun er innvilget bruksrett.
Avgjørelsen har utløst sterk motstand blant klosterets munker, som nå har valgt å stenge dørene for besøkende i protest.
Les også:
Hvordan grådighet truer kristne i Midtøsten
Katarina-klosteret i Sinai-ørkenen truet
Til tross for forsikringer fra egyptiske myndigheter har kjennelsen vakt alvorlig bekymring hos Den ortodokse kirke, som omtaler den som en «farlig presedens».
Protestene har bredt seg langt utover Egypts grenser.
Det økumeniske patriarkatet i Konstantinopel, de ortodokse patriarkatene i Jerusalem og Alexandria, kirkene i Hellas og Kypros, samt Den greske teologunionen har alle uttrykt sterk uro. Andre kirker har valgt å tie, noe som ytterligere kompliserer situasjonen.
Hellas har stått frem som den tydeligste politiske forsvareren av klosteret, med formelle protester og diplomatisk innsats på høyeste nivå for å beskytte det ortodokse helligstedet. Hellas’ utenriksminister Georgios Gerapetritis møtte onsdag Egypts utenriksminister Badr Abdelatty i Kairo, hvor statusen til Katarinaklosteret sto på agendaen.
Erkebiskop Damianos av Sinai, Pharan og Raitho beskriver situasjonen som «juridisk manipulasjon». Han påpeker at klosteret siden 1980 har levert inn eierskapsdokumenter for 71 eiendommer og beholdt offisielle kvitteringer som dokumentasjon. Likevel nekter staten konsekvent å anerkjenne disse kravene, selv om lignende tilfeller har blitt godkjent andre steder. Han uttrykker frustrasjon over at munkene nå behandles som om de ulovlig har tilegnet seg eiendommene og må betale for å benytte dem.
Erkebiskopen legger til at det tidligere var inngått en avtale mellom Kirken og egyptiske myndigheter, med representanter fra den greske regjeringen til stede. Denne avtalen ble imidlertid nylig endret ensidig.
«Vi har beskyttet denne skatten siden det sjette århundre», sier han. «Nå får vi høre at vi kan bruke den – men vi eier den ikke.» Han fortsetter med sorg: «Jeg er 91 år gammel og har bodd her siden jeg var 27. Forestill deg hvor stor smerten er!»
Klosterets juridiske representant, Christos Kompiliris, forklarer at forhandlingene om avtalen varte i ni måneder og nesten var ferdigstilt da de brått ble avbrutt like før signering. Kort tid etter fulgte en rettsavgjørelse som gikk imot kjernen i den opprinnelige forståelsen. Han advarer om at avgjørelsen gir staten rett til å ta tilbake eiendommen dersom munkene noen gang skulle forlate stedet – uansett årsak – og dermed gjør deres tilstedeværelse avhengig av uforutsigbare politiske eller administrative avgjørelser.
«Denne nye juridiske situasjonen setter hele klosterets framtid på spill», sier Kompiliris.
Han uttrykker videre bekymring for at avgjørelsen ikke bare bekrefter statens eierskap, men også åpner for konfiskering av 25 av klosterets 71 eiendommer.
I kulissene mistenker enkelte at konflikten henger sammen med prosjektet «Den store transformasjonen», lansert av Egypts president i 2021 for å utvikle St. Katarina-området til en omfattende turistdestinasjon. Kritikere mener planen truer klosterets hellige og monastiske karakter. Andre ser avgjørelsen som et uttrykk for egyptisk suverenitet, ment å forhindre at klosteret utvikler seg til en uavhengig enhet – noe lignende «et nytt Vatikan».
