Katarina-klosteret i Sinai-ørkenen truet
Eiendomskonflikt truer Katarina-klosteret i Sinai-ørkenen. Den historiske helligdommen er nå erklært som offentlig eiendom av Egypt, og munkene frykter for både sitt livsverk og klosterets åndelige integritet.
Av sr Anne Bente Hadland, første gang publisert i Notert
Da det gikk ut melding om at Katarinaklosteret i Sinai skulle stenges og munkene fordrives, var reaksjonene mange og harde. Nå viste det seg at det ikke er snakk om å tømme klosteret for folk, men det dreier seg om en eiendomstvist med egyptiske myndigheter som vil ha følger for munkene som lever der selv om de ikke fordrives, som nyhetene først sa.
Dette klosteret er helt spesielt. Det ble grunnlagt av keiser Justinian omkring år 565 og har vært bebodd siden. Noen av verdens eldste kristne manuskripter og ikoner finnes her. Blant annet var det ved dette klosteret at det viktige bibelmanuskriptet Codex Sinaiticus ble oppbevart.
Klosteret er grunnlagt på stedet der Moses skal ha møtt Gud i den brennende tornebusken, og det ligger ved foten av fjellet Horeb hvor Moses skal ha mottatt loven.
Det bor for tiden 20 gresk-ortodokse munker i klosteret. De frykter nå for fremtiden fordi de mister eiendomsretten til området selv om de fortsatt vil ha en begrenset bruksrett. Både bygningene og området regens etter denne dommen som offentlig eiendom, men de har rett til å bruke klosteret for religiøse formål.
Den ferske dommen fra en ankedomstol i Ismailia gir klosteret rett til å bruke sine bygninger og områder for religiøs virksomhet, men formelt eier staten Egypt både bygningene og området som offentlig eiendom.
Egyptiske myndigheter planlegger å gjøre området til en turistdestinasjon, noe munkene frykter skal redusere den særegne atmosfæren og det åndelige liv i klosteret. .
I en kommentar i på EWTN Norge, “Hvordan grådighet truer kristne i Midtøsten“, heter det:
“29. mai skrev greske aviser at den egyptiske regjeringen hadde beslaglagt det gresk-ortodokse klosteret St. Catherine på Sinai-fjellet og erklært det som statlig eiendom. Mens kommentatorer på nettet var raske til å fremstille dette som en slags muslimsk, antikristen handling for å stenge klosteret, var virkeligheten mye mer prosaisk. Dette handlet mer om eiendom enn forfølgelse, ekspropriasjon snarere enn religiøst hat, og involverte en ti år lang rettssak ført av lokale myndigheter”, og “faren for munkene synes å være større at de vil bli «disneyfisert» og markedsført enn at de vil bli utvist.”
Selv om forfølgelse og martyrium er “reelle fenomener, finnes det en mer allestedsnærværende og langt mer utbredt trussel, som ikke så mye har å gjøre med religiøst hat som med grådighet – og med maktpolitikken til de rike og tallrike mot de svake og maktesløse”.
Avisen Dagen har også skrevet om saken. (Dagen bruker betalingsmur)