Av Edward Pentin | Vatikanet | 14. april 2026
Antallet internasjonale kirkeledere som har gått ut til forsvar for pave Leo XIV, fortsetter å øke, og omfatter nå også kardinal Gerhard Müller, tidligere prefekt for Troskongregasjonen. Han sier at ingen har rett til å kritisere paven når han trofast vitner om fredens evangelium, og legger til at ingen må bruke Guds navn for egne interesser. «Ingen kan forvente noe annet av Den hellige far enn hans innsats for fred mellom folkene her på jord», sa kardinalen i en uttalelse publisert tirsdag av det østerrikske katolske nettstedet Kath.net.
Müller understreket også at han og alle kardinalene har lovet lydighet mot paven og å «stå opp for ham og Kristi kirke, selv om det skulle koste oss livet». Den tyske kardinalen reflekterte samtidig over de etiske dilemmaene ved å holde farlige regimer som Irans i sjakk uten å falle i krigens moralske fallgruber. Med denne uttalelsen slutter han seg til andre kirkeledere utenfor USA som har tatt til motmæle mot Trumps kritikk av pave Leos motstand mot krigen mot Iran, først fremsatt i sosiale medier 12. april. Trump kalte paven «forferdelig i utenrikspolitikken» og antydet at han mener det er «greit at Iran har et atomvåpen». Han kritiserte også Leo for å være for politisk, og hevdet at den første amerikanske paven ble valgt i fjor som en motvekt til hans lederskap.
Andre kirkeledere gir støtte
Blant dem som også har forsvart pave Leo, er kardinal Baldassare Reina, Romas generalvikar, som 13. april publiserte en uttalelse med «full støtte» til paven «i møte med foruroligende angrep på hans forkynnelse om fred». Saligprisningenes evangelium, la han til, «er selve kjernen i Kirkens oppdrag, og ingen og intet, villedet av arroganseens blendverk, vil kunne stanse det». Den italienske bispekonferansen, ledet av kardinal Matteo Zuppi, uttrykte også «beklagelse over ordene som ble rettet» mot pave Leo XIV, støttet uttrykkelig presidenten for USAs bispekonferanse, erkebiskop Paul Coakleys forsvar av paven og bekreftet hans rolle som Peters etterfølger i evangeliets, sannhetens og fredens tjeneste.
Kardinal Fernando Chomalí, erkebiskop av Santiago i Chile, forsvarte pave Leo og beskrev ham som en «god mann» og en «konsekvent leder». I England sa erkebiskop Richard Moth av Westminster at han bar pave Leo XIV fram i bønn og støtte idet paven innledet sitt besøk i Afrika, og han roste pavens gjentatte appeller om fred og forsoning. Han advarte mot likegyldighet overfor krig og lidelse og sa at menneskeheten er preget av urett, og at Kirken må fortsette å be for fred, rettferdighet og for Den hellige far. Dagen før hadde erkebiskop John Wilson av Southwark oppfordret til bønn for pave Leo. «Vår hellige far, pave Leo XIV, viser verden at Gud i møte med krig krever fred», sa han. Paven har gjort det klart, la han til, at «vi ikke kan stå og se på at evangeliets budskap blir misbrukt». Skottlands biskoper roste pave Leos «klare og konsekvente» kall til fred og sa at hans lederskap er et ledelys i en kritisk tid. «La oss bringe våpnene til taushet, så menneskehetens stemme kan bli hørt», sa de. «La oss velge møte framfor konfrontasjon, og fredens mot framfor maktens illusjon.»
Den brede internasjonale støtten fra kirkeledere, også fra dem med ulike kirkelige ståsteder, speiler reaksjonene blant amerikanske biskoper. Blant dem som har kritisert Trumps utfall, er kardinal Blase Cupich i Chicago og kardinal Joseph Tobin i Newark, samt biskop Robert Barron i Winona-Rochester og biskop Michael Burbidge i Arlington. Pave Leo svarte selv på Trumps irettesettelse 13. april, ved starten av sitt apostoliske besøk i Afrika. På spørsmål fra en journalist sa paven at han verken fryktet Trump-administrasjonen eller det å forkynne evangeliet, og han fordømte bruken av Guds navn til å rettferdiggjøre krig. Den amerikanskfødte paven lovet å fortsette å tale tydelig mot krig og arbeide for fred, dialog og multilateralt samarbeid mellom stater for å finne løsninger på problemer. Altfor mange mennesker lider, sa han, og altfor mange uskyldige liv går tapt.
Vurderinger knyttet til «rettferdig krig»
I sine kommentarer erkjente kardinal Müller at USA, som verdens supermakt, «bærer et særlig historisk ansvar for fred, frihet og menneskehetens velferd i vår globale verden». Dette ansvaret innebærer, sa han, også å holde farlige regimer tilbake og, innenfor folkerettens rammer, bekjempe «brutale forbrytelser mot eget folk og andre folk» med sanksjoner og militærmakt.
Det iranske regimet anklages for å ha massakrert tusenvis av demonstranter. Iranske myndigheter har selv oppgitt tallet til 3 117 personer, mens menneskerettighetsgrupper mener antallet overstiger 7 000.
Müller advarte mot en «appeasementpolitikk» som viste seg å være en «katastrofe» i møte med Hitler, og sa at det iranske regimet «må fordømmes verden over» for å misbruke religionen til å rettferdiggjøre drap på uskyldige. Samtidig la han til at det å ødelegge diktatoriske regimers militære kapasitet, også atomvåpen, kan være moralsk berettiget eller til og med nødvendig, men at den tragiske virkeligheten er at krig aldri kan være «ren», og at de som kjemper ofte pådrar seg moralsk skyld. «I dette konkrete tilfellet», sa han, «må det slås klart fast at ingen har rett til å kritisere paven når han trofast følger det oppdraget han mottok fra Kristus om å vitne om fredens evangelium.»
«Kristi budskap står over politiske interesser, og Gud er vår dommer», la han til. «Ingen dødelig kan tillate seg å bruke Guds navn for egne interesser. Selv et godt formål rettferdiggjør ikke dårlige midler. Vi kan bare arbeide og be for fred, men ikke for enhver pris; snarere for en rettferdig fred — også for det iranske folket, slik at de kan bli befridd fra et terrorvelde.» Kardinal Müller sa at Israels rett til å eksistere «aldri må trekkes i tvil», og la til at han håpet militærmakt ikke lenger ville være nødvendig. Som en påminnelse sa han at pave Leo XIV innledet sin apostoliske tjeneste med den bibelske hilsenen til alle mennesker av god vilje: «Fred være med dere!»
