Nyheter · UFOer
EWTN News forklarer: Hva lærer Den katolske kirke om UFO-er og utenomjordisk liv?
Kirken har aldri uttalt seg dogmatisk om spørsmålet om utenomjordisk intelligens, men katolske tenkere har gjennom årene bidratt til samtalen om dette langvarige temaet.
Ifølge eksperter finnes det «intet dogme og ingen formell lære» kunngjort av Kirken om spørsmålet om utenomjordisk liv. Samtidig har fremtredende katolske lærde og filosofer bidratt til drøftelsen av dette århundregamle spørsmålet, som fortsatt står uavklart til tross for stor offentlig interesse.
I flere tiår har såkalte «kontaktpersoner» hevdet at de har møtt utenomjordisk liv, enten i form av angivelige utenomjordiske romfartøyer eller gjennom direkte kontakt med utenomjordiske vesener. Slike observasjoner og opplevelser er imidlertid aldri blitt «bevist» eller bekreftet av vitenskapelige institusjoner eller myndigheter.
Det er kanskje ikke overraskende, for et tema som i de siste tiårene ofte er blitt sett på som lite mer enn et esoterisk motefenomen, at Kirken aldri har uttalt seg definitivt om UAP og utenomjordiske fenomener generelt.
Men Luke Togni, professor i religionsvitenskap ved Saint Mary’s University i Nova Scotia i Canada, sier at Kirkens offisielle taushet om saken på sett og vis kan forstås som en uttalelse i seg selv.
– Man kan si at Kirken ikke har uttalt seg om det gjennom en slags taushet omkring temaet, sa han. – Men den har tillatt spekulasjon.
Det finnes noen få sjeldne eksempler i Kirkens historie der ledere kort har berørt spørsmålet, sa Togni.
Han viste til pave Zacharias i middelalderen og hans fordømmelse av en teori om at det kunne finnes menneskeliv på «en annen klode». Togni sa imidlertid at pavens bemerkninger «sannsynligvis hadde mer å gjøre med en menneskerase som ikke nedstammet fra Adam» enn med en uenighet om utenomjordisk liv generelt.
Han nevnte også pave Pius IIs fordømmelse på 1400-tallet av en lignende teori om andre mennesker på «andre verdener». Også der synes striden først og fremst å ha dreid seg om hvorvidt den bibelske Adam skulle regnes som det første menneske.
Likevel har den bredere debatten, særlig i moderne tid, aldri blitt ansett som forbudt av Kirken, sa Togni. – Fra renessansen og inn i nyere tid ser vi en sterk økning i spekulasjonen omkring utenomjordisk liv, sa han. – Det er aldri blitt fordømt.
Spørsmålet får stadig større oppmerksomhet og kommentarer fra katolske filosofer og eksperter.
Den katolske teologen Paul Thigpen, som gikk bort i februar, og som skrev boken «Extraterrestrial Intelligence and the Catholic Faith: Are We Alone in the Universe with God and the Angels?», sa til National Catholic Register i 2022 at han etter mange års studier var «overbevist» om at tro på utenomjordisk intelligens er forenlig med den katolske tro.
– Noen kristne teologer i fortiden har hevdet at det ikke kan finnes noen intelligent art utenom menneskeheten og englene, både falne og ikke-falne, sa han til Register.
– Men resonnementet deres var som oftest svekket av at de bygget på bestemte filosofiske eller vitenskapelige antakelser fra antikke hedenske filosofer som har vist seg å være feil – for eksempel forestillingen om at planeten Jorden er universets sentrum.
I 2024 offentliggjorde McGrath Institute for Church Life ved University of Notre Dame en dokumentar som undersøkte «grensene for katolsk tro» i møte med teorier om utenomjordisk liv. Dokumentaren intervjuet en rekke katolske akademikere og forskere, blant dem Marie George, professor i filosofi ved St. John’s University.
I dokumentaren avviste George forestillingen om at Gud ville skape et «bittelite ptolemeisk univers», slik tenkere og astronomer i tidligere århundrer forestilte seg det.
– Hvis Gud skal skape et univers, vil han skape et virkelig storslått univers, sa hun. – … Det kommer til å bli vidunderlig. Det kommer til å være overveldende.
I en episode i mai 2025 av «The Lila Rose Show» sa pater Robert Spitzer – som i dag er president for Magis Center, som «søker å svare på konflikten mellom vitenskap og tro» gjennom både forskning og katolsk teologi – at dersom utenomjordiske vesener finnes, og dersom de oppfyller bestemte kriterier som selvbevissthet, fri vilje og samvittighet, da ville slike vesener «ha en sjel».
– [Hvis] de har en sjel på samme måte som oss, da ville de være skapt i Guds bilde og likhet, sa han, samtidig som han sa seg enig i at slike vesener ikke ville være i strid med Skriften.
Diana Pasulka, forfatter og professor i religionsvitenskap ved University of North Carolina, Wilmington – som også medvirket i dokumentaren fra McGrath Institute – sa til EWTN News at Kirken «ikke har erklært UFO-er for å være virkelige, falske eller noe annet».
– Historisk, og også i nyere tid, har fremtredende katolikker uttalt seg om utenomjordiske, men dette skal ikke forstås som offisiell lære eller dogme, sa hun.
De tidlige kirkelige teologene, den hellige Athanasius og den hellige Basilios, kjente til debattene om teorien om «flere verdener», sa hun, «men de våget seg ikke på noen uttalelse om hvorvidt disse verdenene var befolket av utenomjordisk liv».
I senere århundrer begynte enkelte fremtredende ledere å tale mer direkte om saken. Pasulka viste til den hellige Albert den store, en dominikanerbror fra 1200-tallet som omtalte det «vidunderlige og edle» spørsmålet om «hvorvidt det finnes én verden eller mange».
Omtrent samtidig bekreftet biskop Étienne Tempier av Paris at Gud kunne skape mange verdener dersom han ville, selv om biskopen selv mente at Jorden var den eneste skapte verden.
Kardinal Nikolaus av Cusa utfordret på 1400-tallet troen på at «så mange av stjernene og delene av himmelen er ubebodde». I stedet hevdet han at «i hver region finnes det beboere, ulike i natur etter rang, og alle har sitt opphav i Gud».
Både Togni og Pasulka avviste konspirasjonsteoriene som hevder at Vatikanet skjuler bevis for utenomjordisk liv eller utenomjordiske romfartøyer. I et nylig innlegg på Substack skrev Pasulka: «Jeg har brukt det meste av karrieren min på å studere katolsk historie, og jeg har selv arbeidet i observatoriets arkiv. Jeg fant ingen krasjet UFO der, og jeg tror ikke Vatikanet skjuler en.»
Togni sa at teoretikere i årevis har spekulert omkring det såkalte «Magenta-krasjet», en påstått hendelse med en nedstyrtet UFO i Italia i 1933, som Vatikanet ifølge konspirasjonsteorier bidro til å dekke over.
– Det blir litt sensasjonspreget, sa han med en latter. Det finnes lite bevis for at Vatikanet skjuler hemmelige dokumenter om utenomjordiske vesener, erkjente han, men «det betyr ikke at det ikke har foregått en viss diskusjon der».
James Madden, professor i filosofi ved Benedictine College, som har skrevet utførlig om UAP-fenomenet, mente at man ikke uten videre bør anta at luftfenomener stammer fra utenomjordisk liv.
– Det finnes en rekke andre mulige forklaringer som ikke avviser realiteten i det folk hevder å ha opplevd, sa han, og argumenterte for at spørsmålet må «utforskes med våre mest sofistikerte vitenskapelige, filosofiske og kanskje til og med teologiske verktøy».
Madden, som er praktiserende katolikk, sa at han «ikke ville bli det minste overrasket» dersom det fantes «andre intelligente arter» i universet. En slik oppdagelse ville etter hans vurdering ikke fremstå som «problematisk for katolsk teologi».
Han advarte likevel om at den tradisjonelle katolske «mottakeligheten for det overnaturlige» kan «gjøre katolikker særlig sårbare for å bli fanget av UFO-mytologien», selv dersom denne mytologien i seg selv er grunnløs.
– Når noen lenge har trodd på ting som de fleste anser som «underlige», kan det finnes en tendens til å se andre «underlige» trosforestillinger som kommer inn i den kulturelle hovedstrømmen, som en slags bekreftelse, sa han. – Det kan gjøre katolikker tilbøyelige til å godta visse påstander uten fullt ut å utforske alle mulighetene eller virkelig granske bevisene kritisk.
Togni sa på sin side at han mener det «ikke er umulig» at intelligent liv finnes andre steder, selv om han la til at han kanskje mener det «bare fordi jeg var et sci-fi-barn».
Han innrømmet at det har vært vanskelig å få Kirken til å engasjere seg i spørsmålet på en «avmålt, åpen måte».
– Kirken burde si: «Dette er noe man tenker over», sa han. Med den vedvarende offentlige interessen la han til: – Jeg tror vi vil se mer og mer samtale om dette.
Samtidig sa den amerikanske regjeringen i en pressemelding mandag at Trump-administrasjonen var «fokusert på å gi størst mulig åpenhet til offentligheten, som til syvende og sist selv kan gjøre seg opp en mening om informasjonen i disse dokumentene».
Av Daniel Payne · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
