“Viltvoksende” katolisisme i Berlin

Katolisisme i Berlin opplever en kreativ og dynamisk vekst midt i sekulariseringen, med nye apostolater, subkulturer og levende evangelisering i den mangfoldige storbyen.

Av sr Anne Bente Hadland, første gang publisert i Notert.

“Katolisismen vokser vilt” i det ateistiske Berlin, leser vi i Jonathan Liedls reportasje i Natinal Catholic Register. 

Den katolske kirke i Tyskland står overfor store utfordringer, skriver Liedl, men i motsetning til i tradisjonelt katolske regioner som Bayern, hvor kampen kan sammenlignes med å gjenopplive et tre med dype røtter, men med døde grener, som kjemper for å overleve, så ser det annerledes ut i Berlin. Der har katolisismen aldri vært en dominerende kraft etter reformasjonen, og det er ikke noe tre å redde, simpethen. 

I stedet ligner evangeliseringen mer på å plante frø i udyrket jord. Og dynamikken som oppstår, er ofte kreativ, nyskapende – og litt vill. Og han beskriver katolske sub-kulturer. En av dem han intervjuet, tidligere sjef i Lufthansa, sier han henter inspirasjon fra det levende katolske miljøet i Berlin og bidrar med sitt talent og sin energi til en rekke nye apostolater han er med på å lede, fra et filosofisk akademi til en forening som tilbyr opplæring til katolske gründere. Goëtz, som er oppvokst i det katolske Rhinlandet, sier at han aldri kunne gjort det han gjør i Berlin hjemme, hvor en rekke paternalistiske skikker, strukturer og relasjoner kan hindre ny vekst i å spire frem.

Med i bildet er kirker åpne for tilbedelse og mennesker som ber rosenkransen sammen på gaten. Götz liker konkurranse, sier han, og mener misjonering i Berlin åpner for muligheter som ikke ville fungere andre steder, som er nominelt katolske, som München, Köln.

Liedl skriver: “Den tyske hovedstaden, som ble jevnet med jorden ved slutten av andre verdenskrig og deretter frigjort fra kommunismens innflytelse nesten 50 år senere, fremstår som en tabula rasa i det 21. århundre. Det er en scene som sprudler av ny energi og alle slags muligheter. Og selv om over 60 % av berlinerne ikke har noen registrert religiøs tilhørighet, finnes det også et utvalg av verdensreligioner og new age-spiritualitet som blomstrer i byens gater.”

Göetz på sin side sier at han “elsker dynamikken i «konkurransen» i Berlin, hvor katolikker kjemper med muslimer og nyhedninger om hjertene og sinnene til religiøse søkende. Ingenting er gitt, og ingenting tas for gitt. Dessuten, sier han, er det mer spennende enn å forholde seg til apatien blant nominelle katolikker i byer som Köln eller München.”